Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
Jeg er ute etter folks erfaringer/råd/tips. 
Har en dvergpuddel på 2år som tidligere har dårlige opplevelser med et familiemedlem (barn). Familiemedlemmet har lugget, kløpet og løpt etter han. Etterhvert har han blitt mer usikker og redd - på folk flest, men spesielt barn. Vi fikk en datter for 9mnd siden. Det har i grunnen gått greit til nå, men… I går løpte han mot baby og bjeffet henne i ansiktet (to ganger). Han lå i sofaen, hun krabbet mot sofaen, han spratt ned og bjeffet hun i ansiktet. Han takler barn så lenge de ikke beveger seg brått og/eller er høylytte. Har vært til dyrlege (anbefalte kastrering, noe vi ikke har gjort) og skal få hundeinstruktør på hjemmebesøk. Jeg er livredd for at han en dag skal angripe. 
 

Erfaringer? Råd? Hva hadde du gjort?

Skrevet

Du må i alle tilfelle ha barn og hund fysisk adskilt, sett opp grinder så de ikke kommer til hverandre.

Dette er en jobb, og hvis hunden skal bli trygg på barn bør den trenes og forsiktig sosialiseres med barn, helst hundevante. Hvis dere ikke har mulighet til å ta den jobben ville jeg omplassert først som sist. Barn og hund er krevende.

Om dere vil ta jobben med å trene hunden og få den tryggere på barn så ville jeg tatt kontakt med en instruktør som er flink på adferd til å komme hjem til dere. Du finner en oversikt over adferdskonsulenter her: https://www.atferdskonsulenter.no/

  • Thanks 1
Skrevet

Enig med Simira.

Jeg vil også legge til at testosteron er et hormon som fører til økt mot og selvtillitt, så det å kastrere en hund som allerede er engstelig av seg og viser tegn til fryktaggresjon kan være skadelig. Skjønner ikke helt hva dyrlegen tenkte når de anbefalte det, med mindre de er av den skolen som tror hunden viser dominans mot barnet.

  • Like 2
Skrevet
På 4/12/2023 at 10:04 PM, Puddel2år skrev:

Hei! 
Jeg er ute etter folks erfaringer/råd/tips. 
Har en dvergpuddel på 2år som tidligere har dårlige opplevelser med et familiemedlem (barn). Familiemedlemmet har lugget, kløpet og løpt etter han. Etterhvert har han blitt mer usikker og redd - på folk flest, men spesielt barn. Vi fikk en datter for 9mnd siden. Det har i grunnen gått greit til nå, men… I går løpte han mot baby og bjeffet henne i ansiktet (to ganger). Han lå i sofaen, hun krabbet mot sofaen, han spratt ned og bjeffet hun i ansiktet. Han takler barn så lenge de ikke beveger seg brått og/eller er høylytte. Har vært til dyrlege (anbefalte kastrering, noe vi ikke har gjort) og skal få hundeinstruktør på hjemmebesøk. Jeg er livredd for at han en dag skal angripe. 
 

Erfaringer? Råd? Hva hadde du gjort?

Først, godt at du ikke hørte på dyrlegen i dette tilfellet. Som Pingeling sier, å kastrere en usikker hund er en dårlig ide!
 

Jeg tror i dette tilfellet at jeg ville gått for å finne et godt hjem til hunden uten barn. En hund som har blitt plaget av barn og har blitt redd/usikker på barn , er ikke bare, bare å ‘snu’. Jeg tror at for både hunden og deres egen del vil et godt hjem uten barn medføre minst stress og usikkerhet fremover.

Til sist, dette illustrerer bare hvor utrolig viktig det er at barn IKKE skal få mulighet til å plage hunden, skaden kan være uopprettelig og det vil som godt som alltid gå ut over hunden til syvende og sist.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...