Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlivning


annonym123
 Share

Recommended Posts

Hei.

Nylig avlivde jeg hunden min.

Har ikke noe spesiell erfaring med vetrinær annet enn valig sjekk osv.

En dag så jeg hunden min sitte i hagen min noe han aldri gjør. Jeg gikk bort og så den skjelvende. Jeg tok han inn i huset.

Dagen etterpå så lå han skjelvende i sengen sin og ville ikke ha verken mat eller drikke, ville heller ikke bevege seg. 

Min første tanke var han hadde fått i seg noe som ikke han tåler så jeg tok an til vetrinær, noter at han var helt fin dagen før han begynte å skjelve. Jeg masserer ryggen og kroppen hans for å se etter eventuelle reaksjoner for smerte. Han viste ingen tegn til dette.

Når jeg kom til vetrinær så tok vi røntgen. Vetrinær sa han hadde noe som heter spondylose som var en uhelbredelig rygg-sykdom. Jeg ble nervøs og veldig redd for hunden i det øyeblikk.

Den dagen endte i avlivning av hunden min. Vetrinær sa han var i store mengder smerter og mente det beste var avlivning. Jeg ønsker ingenting enn det beste for min hund så jeg tok den tunge avgjørelsen med et ekstremt tungt hjerte. Merk at jeg spurte spørsmål som: kan det ikke hende at hunden har fått i seg noe an ikke tåler? Siden han var helt fin og god dagen før. Og viste ingen tegn til smerter under massering av rygg og kropp. Svarene jeg fikk var bortforklart og ført tilbake til avlivning.

Jeg kunne ikke tenke på noe annet resten av dagen. Senere på kvelden så syntes jeg møtet med vetrinær var forhastet og ekkelt. Jeg begynner selvfølgelig å lure på om dette var rett avgjørelse og om hunden min eventuelt ble avlivet for ingen grunn, så jeg begynner å lese på spondylose osv og kommer frem til blant annet denne nettsiden. Jeg personlig mener nå at avlivningen var forhastet og unødvendig. Gud vet jeg håper å ha feil.

Lurer på hvorfor vetrinær ikke sa noe som feks [ gi hunden noen dager, om ikke en uke å se om han blir bedre så kan vi eventuelt diskutere avlivning eller behandling] isteden for å gå rett for avlivning.

 

Etter den siste sprøyta var gitt så begynte hunden å stivne til, trekke store lange og kraftige drag med pust. Det virket som den var under svært ubehag og lidelse. Er dette normalt? Vetrinær sa dette skjer ofte. Det samme skjer under fødsel. 

Jeg håper dere lesere kan gi meg deres meninger om hva jeg burde gjøre herfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres vanskelig ut å tenke slik. Jeg liker å tro at vi kan stole på at veterinærene også vil det beste for hundene. Det er nok ikke alltid de tar riktige avgjørelser, men de fleste gjør det de mener er best for hunden. Avliving er jo ganske radikalt, og jeg tror ikke en dyrlege ville anbefalt det sånn uten videre. Når det er sagt reagerer jeg mer på at de ikke ga hunden nok smertestillende til at du kunne få en dag å ta farvel på ihvertfall.

Nå kan jeg ikke mye om spondylose, men nok til at jeg tenker at ja, kanskje kunne hunden fått litt mer tid, men også medført mye behandling og smerter.

Hvis du virkelig mener at avlivingen var feil kan du sende en klage til dyrlegen, og eventuelt videre til Mattilsynet. Jeg tror det kan være vanskelig å komme gjennom med en slik sak. Eventuelt kan du skrive ned spørsmålene du har og ta en tur eller en telefon til dyrlegen og snakke med dem. Kanskje de kan gi deg svar og forklaringer du kan slå deg til ro med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det høres ut som en grusom opplevelse, og jeg unner ingen å sitte igjen med den typen tanker du har.

Jeg er enig med Simira om a vi må stole på veterinærene, og de fleste av dem synes det er svært vanskelig å anbefale avliving med mindre de er 110% sikre på at det er rett for dyret. Menneskelig feil kan skje, men du kan være sikker på at veterinær mente det var nødvendig. De har ingen motiv for å avlive en hund for tidlig. Tvert i mot vil behandling føre til penger i kassa for klinikken, så du kan føle deg trygg på at det ikke lå noe annet bak enn et ønske om å hjelpe hunden.

Husk på at noen hunder er ekstremt gode til å skjule smerte, spesielt smerte som kommer gradvis. Når vi først legger merke til det så har de ofte hatt vondt en god stund. Ryggsmerter er spesielt ekle, siden de kan variere i styrke fra dag til dag, og plutselig en dag er smertene så sterke at man ikke kan bevege seg.

Det er kritikkverdig at veterinær ikke tok seg så godt av deg som de skulle gjort. De burde snakket mer med deg, forklart bedre og tatt seg tid til å gi deg informasjonen du hadde behov for, for det du går igjennom nå er hjerteskjerende. Dessverre er det noen som ikke er så flinke til å forstå seg på mennesker, til tross for at det er en stor del av jobben.

Når det gjelder selve avlivningen, så burde du fått forklaring i forkant om forskjellige ting man kan forvente. Noen hunder bare sovner og blir borte, mens andre kan ha kroppslige reaksoner. Hunden føler ikke dette, det er bare kroppen som reagerer. Jeg har vært med på 2 stk i mitt liv, og begge var forskjellige. Den ene rykket kraftig til før hun døde, og "pustet ut" etter hun døde, men vet hadde forberedt meg på en rekke vanlige kroppslige reaksjoner som kan skje. Den andre hunden var mer som din.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd å ha blitt anbefalt å la hunden min slippe da han plutselig mistet synet. De sa at Øye hinnen var ødelagt og kunne aldri bli bra igjen. Jeg ville selvfølgelig vente å gi det tid og evt kanskje lære å leve med  å være blind. Å takk gud for det. En par måneder senere kom synet like plutselig tilbake. Og vi var begge hoppende overlykkelig  og glad for at synet var tilbake. Da var jeg glad jeg ikke gjorde som vetrineren anbefalte. De hadde heller ingen forklaring på hvordan dette i hele tatt var mulig. Da hadde jeg aldri fått vite at det gikk bra. Og min beste venn hadde vært død. Har hatt flere opplevelser som gjør at jeg har funnet ut at det er mange som er vetrinerer som egentlig ikke bryr seg så mye om dyr. Og de avliver hunden din gjerne uten å stille spørsmålstegn  og  uten å hele tatt vurdere om dette er det beste for dyret ditt. For det er det ekleste. Hunden setter pris på livet sitt og vil gjerne beholde det. Det er bedre å være en levende hund og kanskje dårlig til beins av alderdom eller noen andre plager .  Enn en død hund . Heldigvis for oss mennesker er det ingen som avliver oss for det om vi blir gammel , skrøpelig og syke på gammeldagene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Lill Ann said:

Jeg har opplevd å ha blitt anbefalt å la hunden min slippe da han plutselig mistet synet. De sa at Øye hinnen var ødelagt og kunne aldri bli bra igjen. Jeg ville selvfølgelig vente å gi det tid og evt kanskje lære å leve med  å være blind. Å takk gud for det. En par måneder senere kom synet like plutselig tilbake. Og vi var begge hoppende overlykkelig  og glad for at synet var tilbake. Da var jeg glad jeg ikke gjorde som vetrineren anbefalte. De hadde heller ingen forklaring på hvordan dette i hele tatt var mulig. Da hadde jeg aldri fått vite at det gikk bra. Og min beste venn hadde vært død. Har hatt flere opplevelser som gjør at jeg har funnet ut at det er mange som er vetrinerer som egentlig ikke bryr seg så mye om dyr. Og de avliver hunden din gjerne uten å stille spørsmålstegn  og  uten å hele tatt vurdere om dette er det beste for dyret ditt. For det er det ekleste. Hunden setter pris på livet sitt og vil gjerne beholde det. Det er bedre å være en levende hund og kanskje dårlig til beins av alderdom eller noen andre plager .  Enn en død hund . Heldigvis for oss mennesker er det ingen som avliver oss for det om vi blir gammel , skrøpelig og syke på gammeldagene. 

Vetrinærstudiet er et av de vanskeligste å komme inn på, og mange reiser til og med til utlandet for å utdanne seg. Det er en lang utdanning, og ikke noe man velger med mindre man brenner for det. Jeg kan ikke forestille meg at mange bli veterinær hvis man ikke bryr seg om dyr. Og som sagt så lønner det seg økonomisk for en klinikk å overbehandle fremfor avlivning, for de tjener ingenting på en død hund. 

At de kan gjøre feil er det ingen tvil om, og jeg er veldig glad for at det gikk så bra med hunden din!

Men spondylose er en uhelbredelig ryggsykdom hvor det dannes benvev mellom ryggvirvlene. Den blir ikke bedre, bare verre. Tidlig i forløpet kan hunder leve med gode og dårlige dager, men her var det ikke snakk om stiv rygg eller litt halting lengre. Den hadde store smerter, og veterinær var tydeligvis bekymret over det de så på røntgenbildene.



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Lill Ann said:

Heldigvis for oss mennesker er det ingen som avliver oss for det om vi blir gammel , skrøpelig og syke på gammeldagene. 

Men er dette egentlig er fordel? Hvorfor skal man pines til siste slutt? Og hvorfor vil man at det siste hunden opplever før den dør er smerte? Er det ikke bedre at den kan få slippe før den blir så dårlig at den er fullstendig invalidisert? Selvsagt ønsker man å beholde dyrene sine lengst mulig, men det er jo ut i fra egne følelser og ikke nødvendigvis det er som er best mtp. dyrevelferd.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Pingeling skrev:

Men spondylose er en uhelbredelig ryggsykdom hvor det dannes benvev mellom ryggvirvlene. Den blir ikke bedre, bare verre. Tidlig i forløpet kan hunder leve med gode og dårlige dager, men her var det ikke snakk om stiv rygg eller litt halting lengre. Den hadde store smerter, og veterinær var tydeligvis bekymret over det de så på røntgenbildene.

Nå er ikke dette en kommentar til denne saken i seg selv, for jeg stoler på at veterinærene har gjort sine vurderinger, trolig også utover hva som gjengis her. 

Spondylose er uhelbredelig, ja. Men å si at det ikke kan bli bedre i endel tilfeller, rent symptomatisk, blir også litt feil. Hunder som bare har tagger, ikke fulle broer, har større sjans for smerteproblematikk, på tross at sykdommen er mindre utviklet. Taggene gnisser og kan skape skarpe smertespenn, broer er stabile, når broene da først har dannes opplever flere at symptomene minsker eller forsvinner. Røntgenbilder trenger heller ikke beskrive symptombilde godt, en hund med mye forkalkninger kan være uten symptomer, en hund med lite kan være kripplende.

 

Det sagt, så er en hund med tydelig endring i atferd og skjelvinger pga. smerte helt klart påvirket. Min erfaring med spondylose er også at de er himla gode på å skjule slik smerte fordi endringene er så små, at det da gjerne må profesjonelle til for å avdekke slikt. Det burde kanskje vært diskutert å prøve smertestillende, Librela eller sådan, men veterinærene er nå en gang de som har mest erfaring og kunnskap om slike situasjoner, om de vurderte det unyttig så hadde jeg lagt min lit til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...