Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal bli samboer, men hunden min slår seg ikke til ro i det nye huset om natten.


Snusmumrik
 Share

Recommended Posts

Jeg skal flytte sammen med kjæresten min, flytter fra mitt hus til hans. Jeg har ei 10 år gammel dalmatiner tispe som er ganske så bortskjemt. Hun har fått sovet i sengen min når hun ville det i ti år. Hun sover som regel der, men går også å legger seg i sengen sin på stua. Kjæresten min er veldig snill mot henne, men han tillater selvfølgelig ikke at hun sover i senga.  Jeg har det siste halve året byttet på å bo i mitt hus og hos kjæresten. Jeg har tatt med sengen hennes dit og satt den på soverommet der, og hun sovner. Men saken er at hun ikke sover hele natta slik som hun gjør hjemme hos meg. Hun våkner flere ganger hver natt og tasser litt rundt på gulvet. Både jeg og han våkner av dette. Jeg står opp tidlig for dra på jobb og merker jeg er kjempesliten av å ikke få sove hele natta... Er nå veldig bekymret for hvordan dette skal gå. Har tenkt på at hun kanskje må sove ned på stua, soverommet er i andre etg, slik at hun ikke vekker oss. Men da føler jeg meg slem. Er det ikke stygt gjort å plutselig skille en hund vekk fra flokken, når hun er vandt med å sove i samme rom som meg? Aner ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har vært i samme situasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok krevende for en så gammel hund og endre seg, men ikke umulig. Og særlig når hun ellers sover på stua av eget valg av og til. Det jeg ville gjort er å legge hundesengen i stua, og sove der på en madrass eller sofaen med henne noen netter, da uten at hun får komme opp. Det vil nok ta noen netter med tilvenning, men jeg tipper det går bra.

Har du prøvd beroligende kosttilskudd eller lignende, som Chlomicalm, Adaptil osv? Det kan være greit å prøve i en overgangsperiode. Jeg har selv en gammel hund som blir urolig på nye steder, og har lagt en plan med dyrlege for beroligende de første par dagene i nytt hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I ditt hus har hun hatt mulighet til å sove i seng, men med fri tilgang til stua? Har hun det hos han også? Det kan være så enkelt at hun har behov for mer frihet til å endre temperatur og/eller underlag, spesielt for en eldre hund som gjerne blir litt stiv i kroppen av å ligge. Lurt å tenke på om det er tettere luft eller varmere/kaldere hos han, for det kan være problemet.

Også kan det være at hun har vanskeligheter med å omstille seg uten at noe er galt. Endringer kan ta tid, og hvor lenge avhenger gjerne av alder, men også personlighet. Hvis du skal gå over til full stuesoving, så ville jeg også gjort som Simira sier: lagt meg på madrass uten at hun fikk komme opp, og gradvis flyttet meg lengre ut av stua. Valpetilvenning, men sannsynligvis vil det gå betraktelig raskere siden hun ikke er redd for å være alene.



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...