Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Først og fremst:

Jeg er erfaren, jeg har hatt to typer hund tidligere, har levd med hund i 13 år. Det ble en del av hvem jeg er, hva jeg identifiserer meg som, og etter at hunden min måtte avlives pga epilepsi, har tomrommet i hjertet aldri blitt fylt igjen på samme måte. 

I 2015 måtte hunden avlives. Veterinæren anbefalte det etter lang tids sykdom som ikke kunne reguleres lenger, og forverring. I 2016, 2-3 måneder etterpå, begynte marerittet. Jeg fikk allergi(er). 

Jeg kjøpte ingen ny hund, så dum var jeg. Jeg hadde baby og vi ville vente til ungene var større med å skaffe hund igjen. 

Vel, allergi mot mat kom. Fikk anafylaksi ut av det blå. Og det ballet på seg med allergi mot mer og mer mat, parfyme, midd, støv, ull, dyr. Kort fortalt. Det er noe annet enn allergi i bunn, symptomene er ikke utelukkende allergiske. Har vært forsøkt utredet i mange år. 

Vel. Ja. I 2003 hadde jeg hund. Puddel. Allergitest hos legen viste 2.3 på hund. Dvs allergi. Merket ingenting til det i forhold til å leve med hund, men kan jo hende det var symptomer jeg ikke visste om/bare levde med. Har vært tett i nesa hele livet for å si det sånn. 

I 2010 viste testen 0,10, dvs ikke allergi. I 2011 kjøpte jeg ny hund, "vanlig"(ikke "allergivennlig") hund og det gikk fint. Levde med hunden i mange år før den måtte avlives. Merket ikke allergi.

I 2021 viste testen 0,39, dvs allergi. Men mye mindre enn i 2003. Har ikke hatt hund siden 2015 - men! 

* Passet en voksen hund (storpuddel) en gang i en halv uke, i 2017? Merket overhodet ingenting i forhold til allergi, men hunden var nydusjet da den kom til oss.

*Passet en Boston terrier valp i 1-2 dager, hovnet faktisk opp i ansiktet og kunne ikke passe den mer... jeg vet at valper kan være verst og Boston terrier er på lista over de verste hundene kan kan ha, allergimessig.

*Svigermor har hund (schæfer/husky mix) og selv om hunden ikke er der når vi er der, så kan jeg fint være der selv om det er hundehår overalt. Aldri merket annet enn trøtthet der, men det er blokk og tett luft så vet ikke...

*En i familien hadde en setter i mange år, reagerte aldri på den i familieselskaper. Kunne fint klappe den. Men jeg bodde ikke med den, og på den tiden var jeg ikke liiike allergisk mot ting som i dag. 

Men den episoden med å hovne opp i ansiktet pga valpen skremte meg. Følte det var et slag i magen i forhold til å kjøpe hund. Men jeg har et tomrom i livet som jeg merker at jeg prøver å fylle med andre ting (shopping, intenst husarbeid, håndarbeid).

Barna mine har "mast" om å få hund i 4 år ca. De har så inderlig lyst på det. For dem er det jo rosenrødt, de vet ikke alt arbeidet som følger med og som barn hadde de jo heller ikke merket så mye til det ? siden det er de voksnes ansvar for det meste. Men jeg får så dårlig samvittighet, føler at JEG ødelegger for dem (og for meg selv).

Jeg har en god stund akseptert tilværelsen min uten hund. Jeg liker det ikke, men måtte akseptere at akkurat nå så er det sånn.

Men har mer og mer i det siste kjent at jeg har det vondt uten. Jeg går "aldri" tur mer, er stort sett inne (bortsett fra vår/sommer når jeg steller kjøkkenhage eller er på ferie). Bikkjene dro meg ut liksom! Tvang meg til å være ute, og det ga mening å gå gatelangs eller i skogen fordi jeg hadde med meg en pelskledd venn som elsket det... jaja. 

Jeg er heftig medisinert med allergimedisiner. 9 av 12 mnd i året er jeg ikke bra med allergi, dvs matallergi. Jeg har luftrenser og sentralstøvsuger. Midtrekk på hodeputa. Pollenet om våren er ille, må ta kortison noen ganger. Jeg er allerede syk, langt nede og det desidert verste som trigger kroppen er stress (noe hund har hjulpet meg veldig med tidligere, å "avstresse" og avkobling og slappe av).

Og nå har jeg altså fått en crazy idea, griller i hodet, med at jeg kan prøve en voksen puddel, dusje den jevnlig, holde pelsen moderat kort og smøre den inn med Petal Cleanse... Virker det håpløst?

Er det en komplett idiotisk ide? Vet at allergivennlige hunder ikke finnes, sånn egentlig. Alt kommer an på individet (mennesket) og individet (hunden). Men jeg har god erfaring med puddel tidligere. Vet ikke hva som er best av konge-/mellom-/dvergpuddel. Har det så mye å si? Mindre hund, mindre allergener? 

Mannen min savner forresten å ha hund, og vi vet begge at hvis jeg ble frisk en dag hadde vi sporenstreks kjøpt puddel. Ikke fordi den er "allergivennlig", men fordi jeg har hatt det tidligere og trives med personligheten og hva den krever av oss. Trives med pelsklipp og trening. De har et passe aktivitetsnivå også...

Men føler meg gæren som i det hele tatt tenker på dette. 

Skrevet

Det som antageligvis er det som hjelper med de "allergivennlige" hunderasene er regelmessig bading. Rett og slett få bort overflødig hud og skitt fra pelsen.

Men det er også vanlig å reagere mer på valper enn voksne. Så som du sier, en voksen omplasseringshund, som dere kan ha på prøve en måneds tid? Helst gjerne en tid på året hvor du er "som verst" ellers, for å se om det går bra da?

Uansett ville jeg diskutert det med lege først. Det er en risiko å ta, og det å utsettes for hund daglig er noe annet enn å passe en hund noen dager eller besøke noen med hund. Men mange hundefolk vil jo mene det vil være verdt forsøket.

Skrevet
11 minutter siden, simira skrev:

Det som antageligvis er det som hjelper med de "allergivennlige" hunderasene er regelmessig bading. Rett og slett få bort overflødig hud og skitt fra pelsen.

Men det er også vanlig å reagere mer på valper enn voksne. Så som du sier, en voksen omplasseringshund, som dere kan ha på prøve en måneds tid? Helst gjerne en tid på året hvor du er "som verst" ellers, for å se om det går bra da?

Uansett ville jeg diskutert det med lege først. Det er en risiko å ta, og det å utsettes for hund daglig er noe annet enn å passe en hund noen dager eller besøke noen med hund. Men mange hundefolk vil jo mene det vil være verdt forsøket.

Takk for svar. Ja, jeg hadde jo badet den så ofte som hundehuden tåler egentlig. Dusjer selv daglig pga allergi. 

Hørtes lurt ut å ha hund på prøve, håper det finnes noen oppdrettere som synes det er en god idé også, da :)

Jeg lever jo med allergi daglig. Klør av alt jeg spiser. Så sånn sett så MÅ jeg leve med allergi hver dag uansett :/ 

Skrevet
1 minute ago, Saftsuse said:

Jeg lever jo med allergi daglig. Klør av alt jeg spiser. Så sånn sett så MÅ jeg leve med allergi hver dag uansett ?

Ja, men du risikerer at et blir verre av å bo med hund på daglig basis, hvis kroppen din reagerer på det. Er vanskelig å si. Ta en prat med legen!

Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Ja, men du risikerer at et blir verre av å bo med hund på daglig basis, hvis kroppen din reagerer på det. Er vanskelig å si. Ta en prat med legen!

Ja, det er det... Legen min kan dessverre ikke så mye om allergi, men jeg kan jo høre med henne likevel :)

Skrevet

Vi har foreløpig fritt sykehusvalg så du kan jo høre med henne om du kan henvises en eller annen plass for allergiutredning hos spesialist? Har du f.eks fått prøvd eller er kandidat for vaksine mot allergi? Jeg vet det har hjulpet mange. 
Jeg er ingen lege, men har hørt om noe med mastcellene i kroppen som gjør at man kan reagere på alt mulig, er du sjekket for det? Vet det er veldig sjeldent da. 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg tenker som de over, at ordentlig utredning hos spesialist må være prioritet 1 om det ikke er gjort, og deretter evt forsøke å ha en voksen puddel i hus på et tidspunkt du normalt har mer plager - og ha med lege på det ved risiko for anafylaksi og behov for epipenn(som jeg uansett regner med du har ut fra resten der). Men tenker som Rocket også, er du utredet for mastocytose/annen mastcellesykdom?

Ellers er vel puddel det du selv har opplevd som best ift allergien, så å kontakte en puddeloppdretter i nærheten, legge frem problemstillingen og høre om å få ha en voksen hund på allergiprøve en mnd tid før du evt følger med på voksne hunder til omplassering er sannsynligvis lurt :)

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, Rocket skrev:

Vi har foreløpig fritt sykehusvalg så du kan jo høre med henne om du kan henvises en eller annen plass for allergiutredning hos spesialist? Har du f.eks fått prøvd eller er kandidat for vaksine mot allergi? Jeg vet det har hjulpet mange. 
Jeg er ingen lege, men har hørt om noe med mastcellene i kroppen som gjør at man kan reagere på alt mulig, er du sjekket for det? Vet det er veldig sjeldent da. 

Har vært utredet :) har "vanlig allergi", men det største problemet jeg har er ikke allergisk. Dvs det er immunologisk, men symptomene er atypiske i forhold til allergi. Norge har svært lav kompetanse på mastcellesykdom dessverre, men står på medisin "mot det". Selv om de ikke fant noe tydelig. Det påvirker dog ikke hundeallergi annet enn at jeg ikke kunne brukt kraftig parfymert hundesjampo f.eks. :)

Har ikke hørt noe om vaksine mot hundeallergi - men vet at man ikke får det for å ha egen hund. En av hovedtriggerne er stress og hundehold for meg (i alle fall slik jeg har hatt det før) er en enorm hjelp med avstressing og avkobling. 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Nathalie_ skrev:

Jeg tenker som de over, at ordentlig utredning hos spesialist må være prioritet 1 om det ikke er gjort, og deretter evt forsøke å ha en voksen puddel i hus på et tidspunkt du normalt har mer plager - og ha med lege på det ved risiko for anafylaksi og behov for epipenn(som jeg uansett regner med du har ut fra resten der). Men tenker som Rocket også, er du utredet for mastocytose/annen mastcellesykdom?

Ellers er vel puddel det du selv har opplevd som best ift allergien, så å kontakte en puddeloppdretter i nærheten, legge frem problemstillingen og høre om å få ha en voksen hund på allergiprøve en mnd tid før du evt følger med på voksne hunder til omplassering er sannsynligvis lurt :)

Er utredet sånn noenlunde... Stoppet litt opp. Må gjøre research selv, men det er nok noe med mastcellene ja. Trigger No. 1 er stress. Har opplevd det å omgås hunder som avstressende. Det savner jeg.

Har egentlig ikke hatt så mye kontakt med andre "allergivennlige" hunderaser, men sånn i forhold til type passer nok puddel oss best. Men jeg tar hva som helst, bare jeg kan leve med den ;) Ser at schnauzer også er en rase enkelte tåler. Men den er ganske annerledes da, puddel har jeg jo levd med tidligere. Da jeg hadde puddel var allergien på 3.8 eller noe, nå er den på 0,39, men de testene stemmer ikke alltid.

Beste er nok å teste den aktuelle hunden i et par måneder og se. Da blir det i så fall bading hver uke. Gulvtepper har vi ikke. Har sentralstøvsuger. Og jeg hadde brukt petal cleanse og allergisjampo. Gjør meg ingenting med ekstra utgifter sånn sett, er vant til at ting er dyrt for meg. 

Jeg sitter liksom og tenker "skal jeg gå rundt og være redd for å prøve, eller skal jeg bare prøve og så får jeg et svar?". Det jeg er redd for er at ungene liker hunden og så kan jeg ikke ha den. Jeg lever med allergi mot støv og mat, det plager meg daglig. Jeg er vant til plager og er veldig medisinert. Med rette tiltak er plagene små (i alle fall støvallergien). 

Eneste som er testet hos legen er allergi mot flass, ikke mot spytt. Men hvis man holder pelsen kort og vasker den ofte, har jeg lest at det er bedre for allergikere. Hmm.

Skrevet
9 timer siden, Saftsuse skrev:

Er utredet sånn noenlunde... Stoppet litt opp. Må gjøre research selv, men det er nok noe med mastcellene ja. Trigger No. 1 er stress. Har opplevd det å omgås hunder som avstressende. Det savner jeg.

Har egentlig ikke hatt så mye kontakt med andre "allergivennlige" hunderaser, men sånn i forhold til type passer nok puddel oss best. Men jeg tar hva som helst, bare jeg kan leve med den ;) Ser at schnauzer også er en rase enkelte tåler. Men den er ganske annerledes da, puddel har jeg jo levd med tidligere. Da jeg hadde puddel var allergien på 3.8 eller noe, nå er den på 0,39, men de testene stemmer ikke alltid.

Beste er nok å teste den aktuelle hunden i et par måneder og se. Da blir det i så fall bading hver uke. Gulvtepper har vi ikke. Har sentralstøvsuger. Og jeg hadde brukt petal cleanse og allergisjampo. Gjør meg ingenting med ekstra utgifter sånn sett, er vant til at ting er dyrt for meg. 

Jeg sitter liksom og tenker "skal jeg gå rundt og være redd for å prøve, eller skal jeg bare prøve og så får jeg et svar?". Det jeg er redd for er at ungene liker hunden og så kan jeg ikke ha den. Jeg lever med allergi mot støv og mat, det plager meg daglig. Jeg er vant til plager og er veldig medisinert. Med rette tiltak er plagene små (i alle fall støvallergien). 

Eneste som er testet hos legen er allergi mot flass, ikke mot spytt. Men hvis man holder pelsen kort og vasker den ofte, har jeg lest at det er bedre for allergikere. Hmm.

Kjedelig når man virkelig ønsker hund, men man blir usikker... Mener spisskompetanse på mastcellesykdommer sitter på Oslo universitetssykehus om du ikke har vært der, men sånn ellers så er det vel litt som du sier - nødvendig å prøve den spesifikke hunden å se... Selvsagt kjedelig om barna liker den, men de forstår vel mer enn man tror av allergien og plagene fra før, så tenker steg 1 da er å være åpen på at det går kun dersom du ikke blir sykere av det, og ha samme innstill ovenfor oppdretter eller annen. Vet en del oppdrettere er åpne for å omplassere hunder etter avls og utstillingskarrieren er over, kjenner flere som har fått hund sånn, og i motsetning til mannen i gata som må kvitte seg med den pga akutt livsendring så er det kanskje enklere å ha en mulighet for å prøve over lengre tid og eventuelt levere tilbake igjen. Veldig vanskelig når man vil, men ikke vet om man tør...

Skrevet
2 minutter siden, Nathalie_ skrev:

Kjedelig når man virkelig ønsker hund, men man blir usikker... Mener spisskompetanse på mastcellesykdommer sitter på Oslo universitetssykehus om du ikke har vært der, men sånn ellers så er det vel litt som du sier - nødvendig å prøve den spesifikke hunden å se... Selvsagt kjedelig om barna liker den, men de forstår vel mer enn man tror av allergien og plagene fra før, så tenker steg 1 da er å være åpen på at det går kun dersom du ikke blir sykere av det, og ha samme innstill ovenfor oppdretter eller annen. Vet en del oppdrettere er åpne for å omplassere hunder etter avls og utstillingskarrieren er over, kjenner flere som har fått hund sånn, og i motsetning til mannen i gata som må kvitte seg med den pga akutt livsendring så er det kanskje enklere å ha en mulighet for å prøve over lengre tid og eventuelt levere tilbake igjen. Veldig vanskelig når man vil, men ikke vet om man tør...

Ja, det er nok sånn vi måtte fått en eventuell hund, da :) og åpenhet hele veien, med en oppdretter som lar oss teste en stund. Har overnattet en helg, man-fre, hos folk som har hund (gammel schæfer/huskymix som aldri har badet før), og reagerer ikke spesielt da, men da er ikke hunden der og gulvteppene er tatt bort. Men den er jo der hver dag og det er hundehår i sofaen liksom. Så det er sånne små ting som gir meg håp. Men jeg er så glad i hunder og vil så gjerne, det er trist. Alle "hundefolk" vet vel hvordan det hadde vært å leve resten av livet uten hund. Man går ganske langt for å få til hundeholdet :)

Det er bare en del av hvem man er. Jeg er født sånn, helt siden jeg var liten ville jeg ha hund :) Mannen min synes også det er skummelt å prøve, så en utfordring er å få med ham på det.

Skrevet

Det er mange som trenger/ønsker mye avlastning (eller også deltidsordning) for hunden sin, kan det være en idé hvertfall i første omgang?
Det er jo tragisk for alle om hunden må flytte enda en gang, da er det bedre mener jeg å finne oppdretter som er villig til å satse med valp på at det fungerer og at valpen kan komme tilbake til oppdretter dersom det virkelig ikke skulle funke med innsats.

Skrevet
5 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Det er mange som trenger/ønsker mye avlastning (eller også deltidsordning) for hunden sin, kan det være en idé hvertfall i første omgang?
Det er jo tragisk for alle om hunden må flytte enda en gang, da er det bedre mener jeg å finne oppdretter som er villig til å satse med valp på at det fungerer og at valpen kan komme tilbake til oppdretter dersom det virkelig ikke skulle funke med innsats.

Ja, det kan være en mulighet :) !

Jeg er litt skeptisk til valp fordi jeg vet at mange reagerer mer på valper enn voksne hunder av en eller annen grunn, men at det kan gå over ved 6-8 mnd alder når den får mer voksenpels. Kan bli litt sånn falske reaksjoner hvis det er valpen man reagerer på (men så går det bra med voksen hund). Hvis du skjønner :)

Men å være avlastningshjem kan gå under visse forutsetninger :D

 

Skrevet

Jeg sier go for it. Finn en oppdretter i noenlunde nærområdet som du kan ha tett samarbeid med om du enten trenger pass i perioder eller avlastning pga allergi. Er du heldig finner du noen med en voksen hund eller eldre valp som de er villige til å sette ut på fôr til deg. 
Du vet liksom ikke uten å prøve tenker jeg. Og som du sier det hjelper på stresset ditt, så er det verdt det bare for det. 
Jeg lever selv med vanlig allergi og hund, og det er verdt de ekstra tiltakene for all gleden det bringer i hverdagen. ❤️ 

  • Like 1
Skrevet
9 hours ago, Saftsuse said:

Ja, det kan være en mulighet :) !

Jeg er litt skeptisk til valp fordi jeg vet at mange reagerer mer på valper enn voksne hunder av en eller annen grunn, men at det kan gå over ved 6-8 mnd alder når den får mer voksenpels. Kan bli litt sånn falske reaksjoner hvis det er valpen man reagerer på (men så går det bra med voksen hund). Hvis du skjønner :)

Men å være avlastningshjem kan gå under visse forutsetninger :D

 

Fordelen med at mange reagerer mer på valper er at hvis du tåler den som valp, så er det stor sannsynlighet for at du tåler den som voksen. Dersom du finner en oppdretter i nærheten så kan du avtale besøk så du får se om du reagerer på mor og/eller valp umiddelbart. 

I min familie har vi 3 allergikere med mild hundeallergi, og vi har alle opplevd å reagere sterkere når tispene har løpetid. Vet ikke om det er vanlig, men tenkte det var verdt å dele erfaringen. Kanskje noen andre har erfaringer med tanke på kjønn og allergi, hvis det kan være til hjelp. ?

  • Like 1
Skrevet
13 timer siden, Rocket skrev:

Jeg sier go for it. Finn en oppdretter i noenlunde nærområdet som du kan ha tett samarbeid med om du enten trenger pass i perioder eller avlastning pga allergi. Er du heldig finner du noen med en voksen hund eller eldre valp som de er villige til å sette ut på fôr til deg. 
Du vet liksom ikke uten å prøve tenker jeg. Og som du sier det hjelper på stresset ditt, så er det verdt det bare for det. 
Jeg lever selv med vanlig allergi og hund, og det er verdt de ekstra tiltakene for all gleden det bringer i hverdagen. ❤️ 

Hvilke tiltak gjør du mot allergien? :)

Ja, det er en oppdretter i nærheten av meg, typ et kvarter unna ca. Hvis jeg får med mannen på det, kan vi ta kontakt der :)

 

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Pingeling skrev:

Fordelen med at mange reagerer mer på valper er at hvis du tåler den som valp, så er det stor sannsynlighet for at du tåler den som voksen. Dersom du finner en oppdretter i nærheten så kan du avtale besøk så du får se om du reagerer på mor og/eller valp umiddelbart. 

I min familie har vi 3 allergikere med mild hundeallergi, og vi har alle opplevd å reagere sterkere når tispene har løpetid. Vet ikke om det er vanlig, men tenkte det var verdt å dele erfaringen. Kanskje noen andre har erfaringer med tanke på kjønn og allergi, hvis det kan være til hjelp. ?

Ja, det er sant :)

Jeg har hørt at man kan reagere på hannhunder, at de har et eller annet stoff i urinen som man kan reagere på, men vet ikke med sikkerhet. Var noe jeg leste på en puddelside. Tenkte egentlig tispe. Har kun hatt hannhunder og kunne hatt det igjen selvfølgelig, da, men jeg kan lese litt mer om kjønn og allergi :)

Den gangen vi passet en valp, hadde jeg vært på besøk der (de hadde maange hunder) i timevis flere ganger uten reaksjon og hatt valpen i ansiktet omtrent uten reaksjon så det var veldig rart. Men noe jeg har tenkt på i ettertid er at jeg lurer på om den ble badet først og det kan være så enkelt som at jeg ikke tålte sjampoen. Tåler ikke parfyme så godt.

Skrevet
6 hours ago, Saftsuse said:

Hvilke tiltak gjør du mot allergien? :)

Ja, det er en oppdretter i nærheten av meg, typ et kvarter unna ca. Hvis jeg får med mannen på det, kan vi ta kontakt der :)

 

Ikke store greiene med nåværende. Bader henne noenlunde regelmessig og jeg tar allergimedisiner hver dag, og allergi nesespray ved behov. Når jeg hadde gamlehunden så måtte han børstes og bades minimum månedtlig, gjerne bruke PetalCleanse i tillegg etterpå. Men da hadde jeg 2 langhårede katter også og bodde i en rimelig fuktig leilighet som det antageligvis var litt soppvekst i veggene på, så jeg reagerte generelt mer. :) 

Skrevet
4 timer siden, Rocket skrev:

Ikke store greiene med nåværende. Bader henne noenlunde regelmessig og jeg tar allergimedisiner hver dag, og allergi nesespray ved behov. Når jeg hadde gamlehunden så måtte han børstes og bades minimum månedtlig, gjerne bruke PetalCleanse i tillegg etterpå. Men da hadde jeg 2 langhårede katter også og bodde i en rimelig fuktig leilighet som det antageligvis var litt soppvekst i veggene på, så jeg reagerte generelt mer. :) 

Skjønner! :) da jeg reagerte på valpen bodde jeg dessverre et sted det var mugg. Sånt kan definitivt forverre allergier. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...