Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hi , jeg har 2 hunder begge 2 er omplasseringshunder jeg har tatt til meg. Han ene får 4 år siden og han er så trygg som han kan bli, er det høye lyder eller mye folk legger han seg bare i fred en plass. Han andre derimot jeg har hatt ett år er enda hysterisk. Han får panikk og bjeffer hysterisk og blir skikkelig redd av alle som beveger seg utenfor vinduet. Det går en del på tur forbi og jeg har naboer. Har trent han i ett år på mennesker men han er like hysterisk enda. Han har også en voldsom seprasjonsangst jeg ikke blir kvitt. Har prøvd alt og gir meg ikke. Problemet er at han nå har bitt og det var egentlig siste dråpe får meg. Han er så redd jeg får vondt inni meg vær gang han blir sånn. Han våkner fra dyp søvn av en lyd. Jeg begynner og få dårlig samvittighet og jeg tror ikke han noen gang blir noe bedre. Jeg har fått han til og godta ettpar mennesker men det har tatt tid. Andre mennesker ser han dagelig og han er enda redd dem. Ingen presser seg på han heller. Jeg har vært forberedt på at han kanskje kan bite en stund. Jeg får han virkelig ikke trygg og det smitter på de andre dyrene. Jeg vill ikke omplassere han til andre da han har den voldsomme angsten får både mennesker og seprasjonsangst. Jeg lurer på om jeg må avlive. Er jeg slem som tenker det? Føler meg som det værste mennesket men jeg får han ikke trygg. Han er 6 omplasseringsdyret jeg tar i mot og har reddet alle de andre. Har også vært fosterhjem via dyrebeskyttelsen så jeg er ikke den som normalt gir opp. Men jeg føler ikke han blir bedre og jeg stoler ikke på han når han er så redd. Han klarer ikke slappe av hjemme engang pga vinduer 

Skrevet

Nå vet jeg ikke spesifikt hva du har prøvd, men da jeg hadde hund med angst gjorde jeg følgende:

1. Kontaktet atferdsspesialist som utformet et individuelt tilpasset treningsprogram

2. Satte hunden på angstdempende medisiner. En hund som er så redd at den blokkerer tar ikke til seg læring, og da kommer man ingen vei med trening. Vi brukte Clomicalm for å få hunden ned på et trenbart nivå.

Dersom man har prøvd "alt" og hunden fortsatt er like redd er det absolutt ikke feil å la den slippe, noen ganger er avlivning den beste løsningen med tanke på dyrevelferd.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har prøvd alt. Vært mye arbeid og det er så små ting som trigger. Holder det gående med redsel hele dagen ,  kan slappe av en time eller 2 hjemme men så er det noe lyd ute som trigger igjen. Jeg ville aldri vært så redd. Jeg vet jo hvor vondt det er når man får angsten.. Jeg kan ikke omplassere han videre heller, det vill han absolutt ikke takle når han er så redd. Jeg føler litt på at han som gå han til meg egentlig burde ha avlivet han får hundens skyld. Men det er så vanskelig og vondt. Føler på samme tid jeg kunne gjort mer på samme tid som jeg vet at det sitter får langt inne. Har hatt mange omplasseringshunder og alle har vist stor bedring på den tiden så hadde han bare hatt noe bedring hadde jeg hatt ett håp. Føler han er helt lik enda bare ikke mot meg. Med en gang vi ser noen blir han hysterisk 

Skrevet

Du vet vel egentlig svaret her selv, men det er helt klart vanskelig å ta den avgjørelsen og være ansvarlig for det. Men som mange har sagt her inne, en død hund lider ikke. Jeg har selv en fryktaggressiv hund, og hadde jeg hatt den erfaringen jeg har i dag hadde jeg nok avlivet ham ganske tidlig. Han er blitt veldig fin, men det tok mange år, tårer og mye arbeid. Avog til er det greit å si at nok er nok.

  • Like 2
Skrevet

Denne hunden har det veldig vondt og bør få slippe. Den skal under ingen omstendighet omplasseres. Du har gjort alt du kan og mer til, det r dessverre på tide å gi slipp. Alle kan ikke reddes, sånn er det bare.

  • Like 2
Skrevet

Jeg bruker vanligvis ikke å være så rett frem når det gjelder noe så personlig og alvorsbetyngt som avlivning, men ut i fra det du skriver så høres det egentlig ut som at du har kommet frem til konklusjonen at avlivning er best, men sliter med følelsene rundt det.

Jeg har hatt en hund med ekstrem menneskeangst, og jeg gjorde også alt. Hun ble aldri bra. Noen hunder har mentale problemer som ikke kan kureres. Man kan i beste fall redusere symptomene ved hjelp av mye tid, trening og evig tilrettelegging. Tunge mentale lidelser kan være smertefulle, både fysisk og psykisk. Å ha kraftige angstanfall hver dag, samt å gå rundt med angsten så sterkt i kroppen selv hjemme, er vondt. 

Når hunden i tillegg har bitt så gjør det ting enda tydeligere, men min kommentar ville vært den samme selv hvis det aldri hadde skjedd. Du skal ikke har dårlig samvittighet for å avlive en hund med så store smerter, og minimal eller ingen bedringspotensiale. Det er et tungt valg, men det er vår byrde og vårt ansvar som dyreeiere.



 

Skrevet

Har vært hos dyrlege? er helt knust må ikke ha tid til og tenke gruer meg til natten , tips til å få sove? Dårlig samvittighet og savner han helt vilt ? kunne ønske jeg fant en vei rundt alt dette 

Skrevet
14 hours ago, heihei said:

Har vært hos dyrlege? er helt knust må ikke ha tid til og tenke gruer meg til natten , tips til å få sove? Dårlig samvittighet og savner han helt vilt ? kunne ønske jeg fant en vei rundt alt dette 

Huff. Det er vondt, og jeg håper du fikk noen timer med søvn, i allefall.

Du må prøve å legge bort den dårlige samvittigheten. Du tok et vanskelig valg for hundens beste. At det var mentale problemer som førte til dette gjør det alltid vanskeligere fordi vi mennesker har problemer med å forstå emosjonell smerte på samme måte, men hvis hunden hadde en fysisk lidelse med like store plager, så ville du neppe hatt den samme skyldfølelsen.

Jeg vet at det ikke er mye trøst i det, men du er sterk som tok valget du gjorde. 

Skrevet

Takk får alle som har svart og hjelpet meg så jeg ikke føler meg så aleine❤Hjalp at dere hadde gjort det samme. Så i avisa at en hund bet ei eldre dame og det kunne ha skjedd her. Jeg er glad jeg tok ansvar men jeg synes selvfølgelig det er kjempe vondt.  Nå er det trøstetid med flokken som egentlig har takla det ganske greit 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...