Gå til innhold
Hundesonen.no

"Vi tar ikke imot rottweilere hos oss"


Aksjeladden
 Share

Recommended Posts

Vi har hatt vår husky på en gård fra tid til annen, helt siden hun var valp. 

Når vi har vært bortreist, eller på sykehuset over lengre perioder, har hun fått være der. Det er det eneste stedet vi føler trygghet i å la hunden vår være over lenger tid. De løper ute hele dagen på store jorder, og har det rett og slett skikkelig bra! 

Men så har vi jo da fått ny hund - en rottweiler. Og vi hadde store planer om å begynne tilvenning hos de i tidlig alder, også for henne. 

Vår husky har uten tvil blitt påvirket til det positive av å være der ute. Vi brukte det også på dagtid en periode, før hun var trygg nok til å være en hel arbeidsdag hjemme alene. 

Uansett, i går sendte jeg mail til dette stedet med spørsmål om hvordan vi best skulle venne henne til å være der. Skulle hun komme på besøk allerede nå? Hvor ofte burde hun være der i starten? Ja, egentlig bare høre hvordan de mente, av erfaring, at de var best å løse. 

Jeg ble utrolig skuffet da jeg åpnet mailen min i dag. Jeg kan godt forstå at ikke alle rottweilere går godt i flokk, men er det virkelig sånn med alle rottweilere? Det er så kjedelig at hun skal bli nektet adgang kun fordi hun er den rasen hun er... Jeg skjønner det, men samtidig så skjønner jeg det ikke. 

Screenshot_20230202_114142_Outlook.thumb.jpg.0e4b4b5de9484edde15c95d7b0b1807e.jpg

Det stedet har vært til stor redning for oss flere ganger. Vi har en datter født med alvorlig hjertefeil, og vi har måttet tilbringe flere uker og måneder på sykehuset (hun har hatt tre operasjoner), og da har vi hatt henne av og på - litt på gården og litt hos svigers. 

Men nå får vi jo ikke brukt det stedet lenger.. Vi skal forhåpentligvis ikke ha lange perioder på sykehuset de første årene, men det hadde bare vært så fint å ha et sted. Men sånn ble det jo ikke.. 

Endret av Aksjeladden
Fjerne dobbelpostet bilde
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd, men på en måte forståelig. Jeg vil anta at det ikke er kun rottweilere, men raser som mer typisk har samkjønnsaggresjon og ressursforsvar. De har ansvaret for mange hunder som går sammen, og da kan en slik konflikt bli ganske alvorlig.

Personlig er jeg skeptisk til steder som har mange hunder løse sammen uansett, da det er nettopp slike konflikter som kan være skumle - og det kan skje uansett rase. Jeg har hatt stort hell med å finne privat hundepass gjennom Rover, Pawshake og lignende apper, når gutta ikke kan være hos @LØJ. Håper dere finner noen som kan hjelpe dere!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Veldig synd, men på en måte forståelig. Jeg vil anta at det ikke er kun rottweilere, men raser som mer typisk har samkjønnsaggresjon og ressursforsvar. De har ansvaret for mange hunder som går sammen, og da kan en slik konflikt bli ganske alvorlig.

Personlig er jeg skeptisk til steder som har mange hunder løse sammen uansett, da det er nettopp slike konflikter som kan være skumle - og det kan skje uansett rase. Jeg har hatt stort hell med å finne privat hundepass gjennom Rover, Pawshake og lignende apper, når gutta ikke kan være hos @LØJ. Håper dere finner noen som kan hjelpe dere!

Tusen takk for tips! Vi trenger sjeldent hundepass - men det er fint å ha et sted hvor man føler at hundene er i de beste hender, når man først ikke har muligheten til å ta de med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rufs skrev:

Jeg tenker at det var et ærlig svar. Det er de som bestemmer, det er de som tilbyr denne tjenesten.

At de overhode ikke vil ta sjanser, kan være betryggende for andre hunder (/-eiere).

 

Jeg respekterer selvfølgelig at de tar visse forhåndsregler. Det var bare veldig kjedelig, og ikke minst trist, at enkelte raser ikke er velkomne. Men jeg hadde aldri valgt en annen rase uansett - så jeg får bare godta at det er sånn. Men det var skikkelig nedtur, uten tvil.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha jobbet med dette er det forståelig, da det er få individer av disse rasene som fungerer i hundeflokk. Når man har erfart gang på gang at det ikke fungerer er det bedre å si nei på generelt grunnlag av sikkerhetsmessige grunner.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et interessant tema, spesielt etter noen linket til forskning om rase har mye å si for personlighet/gemytt for noen dager siden.

Jeg synes faktisk det er fint at de gjør det sånn, for det viser at de har god forståelse for at raser har forskjellig språk og behov. Skjønner at det var en ubehagelig mail å få, og jeg er såpass følelsesmenneske at jeg sikkert hadde blitt lei meg på et personlig plan, som om det var noe galt med MIN hund/rase. Men det er god grunn til at de gjør det!

Jeg har bare hatt hunder som ikke leker likedan som "gjennomsnitthunden" gjør, og det er litt sprøtt å se hvor forskjellige de faktisk er. Det kan føre til at de skremmer andre, eller blir skremt selv. Da kan man tenke seg til hvor raskt det kan bli konflikt, og det selv uten at hundene vanligvis misliker andre.

Det er vel 1-2 år siden at en hund døde etter angrep ved et hundepensjonat. Jeg skjønner godt at en gård hvor de har flere hunder løse sammen vil redusere risikoen for skader ved å utelukke noen raser, enten på grunn av størrelse eller gemytt. Jeg tenker at det er en trygghet for alle sammen, spesielt deg og din hund. Den tragiske saken som nylig var i retten har nok forsterket en del fordommer som kan føre til at noen har mindre terskel for å begjære hunder avlivet dersom de skader andre, selv hvis det er snakk om uhell.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt lignende rase selv, og forstår at dere blir skuffa. Om de kun tar inn hunder som kan gå i flokk så forstår jeg godt at de ikke tar inn raser som rottweiler og lignende. Men har aldri før hørt om noen som kun tar inn hunder som går med andre hunder? Og man har jo uansett aldri noen garanti for at hunder som ikke kjenner hverandre går godt sammen? Jeg hadde aldri latt dem ha min hund om de slapp henne løs med alt av andre fremmede hunder ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...