Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening - separasjonsangst?


Gjest O
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har en liten valp på snart 6 mnd i hus. Samboeren har til nå vært hjemme og vi var nok litt seint i gang med å trene på å være hjemme alene, noe vi får igjen for nå. Samboer skal også snart ut i ny jobb, og vi synes dette er veldig vanskelig. 

Vi startet ganske tidlig med å la han være inne alene mens vi hentet post, søppel, var i garasjen en tur osv. Dette gikk helt fint. Å la han være alene mens vi gikk på do, dusjet osv var heller ikke et problem. 
 

Etterhvert som vi prøvde å øke tiden fikk jeg tak i et kamera for å følge mer med på hunden når han var alene. Vi startet så med å dra på butikken mens han var hjemme alene (15-20 min), og han så fort at han ikke roet seg. Det har vært mye bjeffing, uling og syting. Går frem og tilbake mellom versndadøren og gangdøra. Han går fritt på stua, som ikke er så stor, og som er det rommet han er mest vant med. Han får som regel en fryst kong før vi drar ut for å ha noe å trøye seg med, men så fort han er ferdig med den så er det i gang igjen med bjeffing. 
 

Har noen noe tips til oss kanskje? Bor i et sameie så bjeffingen er jo ikke heldig, og vi ønsker jo at hunden skal føle seg trygg selv når vi ikke er her. Og det kommer jo en dag at begge to er på tidligvakt. Vi ser jo selvfølgelig alt "feil" vi gjorde da han var mindre nå, men man kan jo dessverre ikke gå tilbake :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde også en del problemer med dette.

Hadde lest et sted at mange hunder har stress-triggere rundt ytterdøren, sånn som at vi tar på oss sko, jakke, henter nøkler, tar i ytterdøren. Vi fant ut at vår hund begynte å reagere når vi tok i ytterdøren, og at det var derfor best å trene på å være alene hjemme uten at han ble eksponert for disse stress-triggerne. Derfor begynte jeg å gå ut ytterdøren som er i kjelleren, i tillegg til at jeg innførte et ord før jeg gikk ned. Ble tipset om at dette burde være et ord man ikke kan si stresset, f.eks "ha en fin dag", eller "smil til verden" eller noe lignende.

Viste seg at jeg har, uten å selv vite det, trent på at det er helt ok å være alene i gangen når jeg går ned i kjelleren, for det er der jeg har vaskerommet. Og har i starten når vi fikk han stått synlig i vaskeromsdøra slik at han akkurat så meg, men jeg så ikke han, og til slutt tenkte jeg at han vet jo at jeg er på vaskerommet, er ikke så nøye om han syter litt over det.

Etter vi begynte med å gå ut døra fra kjelleren så viste det seg at han allerede klarte fint å være alene opptil 1 time, og deretter var det bare å utvide det i jevnt tempo. Hadde kamera på hele tiden slik at jeg kunne høre om han bjeffa fordi han kjeda seg eller fordi han var redd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 2/3/2023 at 12:56 PM, Krøllebølle skrev:

Vi hadde også en del problemer med dette.

Hadde lest et sted at mange hunder har stress-triggere rundt ytterdøren, sånn som at vi tar på oss sko, jakke, henter nøkler, tar i ytterdøren. Vi fant ut at vår hund begynte å reagere når vi tok i ytterdøren, og at det var derfor best å trene på å være alene hjemme uten at han ble eksponert for disse stress-triggerne. Derfor begynte jeg å gå ut ytterdøren som er i kjelleren, i tillegg til at jeg innførte et ord før jeg gikk ned. Ble tipset om at dette burde være et ord man ikke kan si stresset, f.eks "ha en fin dag", eller "smil til verden" eller noe lignende.

Viste seg at jeg har, uten å selv vite det, trent på at det er helt ok å være alene i gangen når jeg går ned i kjelleren, for det er der jeg har vaskerommet. Og har i starten når vi fikk han stått synlig i vaskeromsdøra slik at han akkurat så meg, men jeg så ikke han, og til slutt tenkte jeg at han vet jo at jeg er på vaskerommet, er ikke så nøye om han syter litt over det.

Etter vi begynte med å gå ut døra fra kjelleren så viste det seg at han allerede klarte fint å være alene opptil 1 time, og deretter var det bare å utvide det i jevnt tempo. Hadde kamera på hele tiden slik at jeg kunne høre om han bjeffa fordi han kjeda seg eller fordi han var redd. 

Hørtes veldig lurt ut. Vi har nå prøvd ut litt forskjellig, men bor dessverre slik til at vi ikke kommer oss ut bort til bilen uten at han hører eller ser oss, og jeg tror han reagerer ekstra på det ja. Tidligere har han kost seg med en fryst kong den første tiden, men forrige gang slapp han den og gikk bort til døren og begynte å bjeffe med en gang vi dro. Rørte ikke kong’en før vi kom tilbake. Prøvde også å ha han på soverommet med lukket dør, gikk fint en gang, neste gangen var det bare bjeffing. 
 

Vi er nå tilbake til start. I går gikk jeg litt inn og ut av verandadøren for å teste litt. Så fort jeg var ute av synet begynte han å bjeffe. Passet på og ikke vise meg igjen før han var stille såklart. Så sto jeg litt ute på en plass hvor han kunne se meg, da er han stille men står i vinduet og følger med. Vi må nok prøve å få dekket til vinduene på et vis ser vi. Men vi begynner å bli rimelig stresset for dette her da samboer skal ut i ny jobb snart :( Jeg greier ikke å identifisere om han bjeffer fordi han kjeder seg og vil bli med, eller om det er usikkerhet. Men bjeffingen er voldsom, og vedvarer til vi kommer tilbake. Han har ingen problemer med å være alene i bil over lengre tid, og heller ikke om vi er i andre rom, feks i dusjen.

Lurer på at vi kjører på med litt intensiv trening på å gå korte turer inn og ut flere ganger i løpet av dagen, uten å gjøre så mye ut av at vi kommer inn igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...