Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Vi har en fuglehund på snart tre år som har endret seg siste tiden. Han er leken, ivrig, glad i både hunder og mennesker, kanskje litt for oppspilt til tider. Vi har jobbet med å være konsekvente i hilsninga, vi hilser på besøket først osv. Vi trener apport, innkalling og har vært ca 10 turer på jakt. 
For ca. 4 mnd siden reagerte hunden med å knurre og bite min far forsiktig når han skulle inn i hundeburdet på tur hjem. Det har aldri skjedd før. I dag har han igjen knurret og bitt forsiktig i min samboers hånd når han skulle flytte hunden til hundesenga. Min samboer forsøkte å kalle inn hunden, før han tok han forsiktig i halsbåndet. Han biter altså ikke, men han åpner munnen og viser tydelig at han ikke synes det er greit å bli tatt i halsbåndet. Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på hva som er riktig håndtering. Vi bruker godbiter og ikke straff når vi trener, når vi korrigerer har det vært nok med tydelig nei! Hvordan ville dere håndtert dette videre? Han kan jo ikke bestemme hvor han skal ligge på natta/dagen. Han er forøvrig aldri på soverom eller i sofaen, men vi legger teppet hans på stua når vi er hjemme. 
 

Må innrømme at jeg har hatt lite tid til han i høst grunnet innspurt på studier, kan det være mangel på mentalt stimuli/relasjonstrening som skal til?  Har aldri opplevd dette med hundene vi har hatt før. Erfaringer og tips mottas med takk. 

Skrevet
5 hours ago, Kristinen said:

Hei,

Vi har en fuglehund på snart tre år som har endret seg siste tiden. Han er leken, ivrig, glad i både hunder og mennesker, kanskje litt for oppspilt til tider. Vi har jobbet med å være konsekvente i hilsninga, vi hilser på besøket først osv. Vi trener apport, innkalling og har vært ca 10 turer på jakt. 
For ca. 4 mnd siden reagerte hunden med å knurre og bite min far forsiktig når han skulle inn i hundeburdet på tur hjem. Det har aldri skjedd før. I dag har han igjen knurret og bitt forsiktig i min samboers hånd når han skulle flytte hunden til hundesenga. Min samboer forsøkte å kalle inn hunden, før han tok han forsiktig i halsbåndet. Han biter altså ikke, men han åpner munnen og viser tydelig at han ikke synes det er greit å bli tatt i halsbåndet. Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på hva som er riktig håndtering. Vi bruker godbiter og ikke straff når vi trener, når vi korrigerer har det vært nok med tydelig nei! Hvordan ville dere håndtert dette videre? Han kan jo ikke bestemme hvor han skal ligge på natta/dagen. Han er forøvrig aldri på soverom eller i sofaen, men vi legger teppet hans på stua når vi er hjemme. 
 

Må innrømme at jeg har hatt lite tid til han i høst grunnet innspurt på studier, kan det være mangel på mentalt stimuli/relasjonstrening som skal til?  Har aldri opplevd dette med hundene vi har hatt før. Erfaringer og tips mottas med takk. 


Dette kan være forskjellige ting.

1. En skadd eller syk hund vil ofte skjule smerten sin, men i situasjoner som krever håndtering vil den ofte gi tegn ved å trekke seg unna, dempe eller knurre/glefse. Det første jeg ville gjort var å ta han med til dyrlegen for en ordentlig sjekk. 

2. Halsband er ikke anbefalt til hunder fordi selv vanlige halsbånd kan forårsake ubehag og nakkeskader. Hvis hunden tidvis går i stramt bånd, at dere ofte drar i båndet for å få han til å gå dit dere vil, eller at en situasjon har oppstått hvor det har blitt et kraftig rykk (fall på isen, f.eks.) så kan dette gjøre vondt for hunden. Med det i minnet kan all berøring av halsbåndet kunne forårsake en reaksjon.

3. Men det trenger ikke være grunnet smerte! Mange hannhunder blir ikke "ordentlig" voksen før 2-3 års alder, og hvis han føler at han blir hersjet med så kan det hende at han først nå har blitt stor nok til å si i fra. Jeg anbefaler å trene veldig på at han skal klare det selv. Hvis det viser seg å være fysiske plager han har, så anbefaler jeg likevel trening på bil og natt etter han blir frisk.


Når hunden skal legge seg for natta, gi han enten godbit i senga eller kast en neve godbiter på gulvet, avhengig av hvor vanskelig han har det for å roe seg. Når han går inn i bilen, gi alltid godbit. Husk at belønningen må ha høyere verdi enn det han gir opp, så hvis han er gira etter tur så kan det hende han trenger noe ekstra godt i bilen. 

Skrevet

Enig i det meste over her. Og så synes jeg dere burde lære inn at hunden går til både seng og bilbur selv, uten at dere må inn fysisk og lede den.

Men alle tegn tilsier at her skjedde det noe som tråkket over grensene til hunden, ganske kraftig. Enten er håndteringen ubehagelig, eller det å oppholde seg dit dere vil ha hunden. Jeg ville brukt godbiter heller som over. Men få uansett hunden sjekket, gjerne av en fysioterapeut.

Skrevet

Takk for svar dere, ikke tenkt på at rykk på en tur kan assosieres! Hadde fall på isen med kraftig rykk i bånd, mulig han ble redd da. Vi bør kanskje ta halsbåndet av mer av enn det vi gjør. Han liker å ligge på plassen sin, går dit uoppfordret hver dag til vanlig ☺️ også siste dagene. Men tydelig at fysisk håndtering ikke går nå. Skal kontakte dyrlegen for sjekk! 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...