Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Vi har en fuglehund på snart tre år som har endret seg siste tiden. Han er leken, ivrig, glad i både hunder og mennesker, kanskje litt for oppspilt til tider. Vi har jobbet med å være konsekvente i hilsninga, vi hilser på besøket først osv. Vi trener apport, innkalling og har vært ca 10 turer på jakt. 
For ca. 4 mnd siden reagerte hunden med å knurre og bite min far forsiktig når han skulle inn i hundeburdet på tur hjem. Det har aldri skjedd før. I dag har han igjen knurret og bitt forsiktig i min samboers hånd når han skulle flytte hunden til hundesenga. Min samboer forsøkte å kalle inn hunden, før han tok han forsiktig i halsbåndet. Han biter altså ikke, men han åpner munnen og viser tydelig at han ikke synes det er greit å bli tatt i halsbåndet. Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på hva som er riktig håndtering. Vi bruker godbiter og ikke straff når vi trener, når vi korrigerer har det vært nok med tydelig nei! Hvordan ville dere håndtert dette videre? Han kan jo ikke bestemme hvor han skal ligge på natta/dagen. Han er forøvrig aldri på soverom eller i sofaen, men vi legger teppet hans på stua når vi er hjemme. 
 

Må innrømme at jeg har hatt lite tid til han i høst grunnet innspurt på studier, kan det være mangel på mentalt stimuli/relasjonstrening som skal til?  Har aldri opplevd dette med hundene vi har hatt før. Erfaringer og tips mottas med takk. 

Skrevet
5 hours ago, Kristinen said:

Hei,

Vi har en fuglehund på snart tre år som har endret seg siste tiden. Han er leken, ivrig, glad i både hunder og mennesker, kanskje litt for oppspilt til tider. Vi har jobbet med å være konsekvente i hilsninga, vi hilser på besøket først osv. Vi trener apport, innkalling og har vært ca 10 turer på jakt. 
For ca. 4 mnd siden reagerte hunden med å knurre og bite min far forsiktig når han skulle inn i hundeburdet på tur hjem. Det har aldri skjedd før. I dag har han igjen knurret og bitt forsiktig i min samboers hånd når han skulle flytte hunden til hundesenga. Min samboer forsøkte å kalle inn hunden, før han tok han forsiktig i halsbåndet. Han biter altså ikke, men han åpner munnen og viser tydelig at han ikke synes det er greit å bli tatt i halsbåndet. Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på hva som er riktig håndtering. Vi bruker godbiter og ikke straff når vi trener, når vi korrigerer har det vært nok med tydelig nei! Hvordan ville dere håndtert dette videre? Han kan jo ikke bestemme hvor han skal ligge på natta/dagen. Han er forøvrig aldri på soverom eller i sofaen, men vi legger teppet hans på stua når vi er hjemme. 
 

Må innrømme at jeg har hatt lite tid til han i høst grunnet innspurt på studier, kan det være mangel på mentalt stimuli/relasjonstrening som skal til?  Har aldri opplevd dette med hundene vi har hatt før. Erfaringer og tips mottas med takk. 


Dette kan være forskjellige ting.

1. En skadd eller syk hund vil ofte skjule smerten sin, men i situasjoner som krever håndtering vil den ofte gi tegn ved å trekke seg unna, dempe eller knurre/glefse. Det første jeg ville gjort var å ta han med til dyrlegen for en ordentlig sjekk. 

2. Halsband er ikke anbefalt til hunder fordi selv vanlige halsbånd kan forårsake ubehag og nakkeskader. Hvis hunden tidvis går i stramt bånd, at dere ofte drar i båndet for å få han til å gå dit dere vil, eller at en situasjon har oppstått hvor det har blitt et kraftig rykk (fall på isen, f.eks.) så kan dette gjøre vondt for hunden. Med det i minnet kan all berøring av halsbåndet kunne forårsake en reaksjon.

3. Men det trenger ikke være grunnet smerte! Mange hannhunder blir ikke "ordentlig" voksen før 2-3 års alder, og hvis han føler at han blir hersjet med så kan det hende at han først nå har blitt stor nok til å si i fra. Jeg anbefaler å trene veldig på at han skal klare det selv. Hvis det viser seg å være fysiske plager han har, så anbefaler jeg likevel trening på bil og natt etter han blir frisk.


Når hunden skal legge seg for natta, gi han enten godbit i senga eller kast en neve godbiter på gulvet, avhengig av hvor vanskelig han har det for å roe seg. Når han går inn i bilen, gi alltid godbit. Husk at belønningen må ha høyere verdi enn det han gir opp, så hvis han er gira etter tur så kan det hende han trenger noe ekstra godt i bilen. 

Skrevet

Enig i det meste over her. Og så synes jeg dere burde lære inn at hunden går til både seng og bilbur selv, uten at dere må inn fysisk og lede den.

Men alle tegn tilsier at her skjedde det noe som tråkket over grensene til hunden, ganske kraftig. Enten er håndteringen ubehagelig, eller det å oppholde seg dit dere vil ha hunden. Jeg ville brukt godbiter heller som over. Men få uansett hunden sjekket, gjerne av en fysioterapeut.

Skrevet

Takk for svar dere, ikke tenkt på at rykk på en tur kan assosieres! Hadde fall på isen med kraftig rykk i bånd, mulig han ble redd da. Vi bør kanskje ta halsbåndet av mer av enn det vi gjør. Han liker å ligge på plassen sin, går dit uoppfordret hver dag til vanlig ☺️ også siste dagene. Men tydelig at fysisk håndtering ikke går nå. Skal kontakte dyrlegen for sjekk! 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...