Jump to content
Hundesonen.no

Oppdrettere uten grenser..


Recommended Posts

Jeg synes jeg får mye litt vel unødvendige henvendelser fra oppretter.  Jeg har en hund som er på halvårlige helsekontroller, er forsikret til høyeste nivå, er ute 4 ganger om dagen, har faste playdates og har Anicura helseplan. Igår ble jeg kjeftet ut etter noter for hunden har tilgang til to typer tørrfor, Orijen og Hills, sistnevnte med korn og vom, etter avtale med dyrlegen på helsekontroll

jeg vil ikke fore bare kornfritt da jeg vil ha litt variasjon i kosten hans.  
 

jeg er visstnok uansvarlig- for jeg gir han mat som vil gi han organsvikt iflg oppdretter - selvom det er i samråd med dyrlege. 

er det flere som sliter med oppdrettere uten grenser? 

Edited by Lillymy
  • Confused 2
Link to post
Share on other sites

Det var da voldsomt. Hvem eier hunden?

Hvis hunden er din, kjøpt og betalt, så gjør du akkurat som du vil. Veterinærkontroll en gang i året er normalen, så lenge det ikke er noe spesielt man skal følge opp helsemessig. Og man kan diskutere mye om kvalitet på fôrtyper, men så lenge du gir hunden "ordentlig" hundefôr fra dyrebutikk så er det bra nok for de fleste hunder. Om du eier hunden kan du forsåvidt fôre den på Frolic og kaviar om du vil.

Om det er fôrhund ville jeg levert tilbake hunden først som sist, eller kjøpt ut oppdretter om det er aktuelt. Dette er ikke noe godt utgangspunkt for et samarbeid, null tillit, og kommer til å gå galt før eller senere. Og du har ingenting du skal ha sagt, hvis du har gått inn på en avtale å ha hunden for oppdretter så de kan bestemme alt og avle på hunden.

Ingen av mine oppdrettere har blandet seg inn i hundeholdet mitt (kjøpte hunder), men jeg har bedt den ene om råd et par ganger. Holder de også gjerne oppdatert innimellom de første årene når hunden utvikler seg, men da snakker vi en gang eller to i året.

  • Like 5
Link to post
Share on other sites
58 minutes ago, simira said:

Det var da voldsomt. Hvem eier hunden?

Hvis hunden er din, kjøpt og betalt, så gjør du akkurat som du vil. Veterinærkontroll en gang i året er normalen, så lenge det ikke er noe spesielt man skal følge opp helsemessig. Og man kan diskutere mye om kvalitet på fôrtyper, men så lenge du gir hunden "ordentlig" hundefôr fra dyrebutikk så er det bra nok for de fleste hunder. Om du eier hunden kan du forsåvidt fôre den på Frolic og kaviar om du vil.

Om det er fôrhund ville jeg levert tilbake hunden først som sist, eller kjøpt ut oppdretter om det er aktuelt. Dette er ikke noe godt utgangspunkt for et samarbeid, null tillit, og kommer til å gå galt før eller senere. Og du har ingenting du skal ha sagt, hvis du har gått inn på en avtale å ha hunden for oppdretter så de kan bestemme alt og avle på hunden.

Ingen av mine oppdrettere har blandet seg inn i hundeholdet mitt (kjøpte hunder), men jeg har bedt den ene om råd et par ganger. Holder de også gjerne oppdatert innimellom de første årene når hunden utvikler seg, men da snakker vi en gang eller to i året.

Det er min hund - betalt - han er snart to. 

Link to post
Share on other sites

Da ville jeg sagt at du styrer ditt eget hundehold i samråd med egen veterinær. Tilby henne fortsatt oppdateringer, men på dine premisser.

  • Like 6
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
3 minutes ago, simira said:

Da ville jeg sagt at du styrer ditt eget hundehold i samråd med egen veterinær. Tilby henne fortsatt oppdateringer, men på dine premisser.

Takk - han er en flott hund med god personlighet, jeg har valgt spørre dyrleger om råd da jeg føler det blir litt panisk med oppdretter - er min første hund,  men hun kommer med råd i hytt og pine uønsket.  Sosiale medier - får bare fase henne ut, får fnatt

Edited by Lillymy
Link to post
Share on other sites

Holy cow! Har du holdt ut med det der i 2 år? Damn...

Jeg har aldri hatt mye kontakt med oppdretter etter valpekjøp, og de fleste oppdrettere er ikke interessert i det heller. Første året har jeg brukt å informere om hva dyrlegen sier på valpe/unghundkontrollene, hvordan voksentenner kommer på plass, og den slags. Bruker også å kontakte oppdretter om helseproblemer som kan være relevant for andre i kullet, eller for avlsarbeidet. Og så klart bilder av valp en gang i blandt når valpen er i utvikling.

Etter første året er det stortsett bare en oppdateringsmail ved bursdagstider, så fremt oppdretter har virket interessert i den kontakten. Hadde en av dem oppført seg som det der, så ville jeg prøvd å redusere kontakten uten å legge opp til konflikt. Men altså, i verste fall ville jeg ha satt foten ned, for jeg hadde ikke taklet å ha et fremmed menneske som prøvde å involvere seg i mitt liv på det viset. Huff!😱

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Jupp, jeg er kanskje litt dumsnill. Husker enda den gangen jeg fikk kjeft for at jeg hadde kjøpt hundetag til han med nanvnet hans på - " for om han blir stjålet kan tyvene knytte bånd til han om de vet hva han heter"  

Hun så tagen hans på instagram 😛 

Akkurat som det er det største problemet mitt hvis han blir stjålet liksom... 

 

Edited by Lillymy
  • Confused 1
Link to post
Share on other sites
On 1/21/2023 at 7:53 PM, Pingeling said:

Holy cow! Har du holdt ut med det der i 2 år? Damn...

Jeg har aldri hatt mye kontakt med oppdretter etter valpekjøp, og de fleste oppdrettere er ikke interessert i det heller. Første året har jeg brukt å informere om hva dyrlegen sier på valpe/unghundkontrollene, hvordan voksentenner kommer på plass, og den slags. Bruker også å kontakte oppdretter om helseproblemer som kan være relevant for andre i kullet, eller for avlsarbeidet. Og så klart bilder av valp en gang i blandt når valpen er i utvikling.

Etter første året er det stortsett bare en oppdateringsmail ved bursdagstider, så fremt oppdretter har virket interessert i den kontakten. Hadde en av dem oppført seg som det der, så ville jeg prøvd å redusere kontakten uten å legge opp til konflikt. Men altså, i verste fall ville jeg ha satt foten ned, for jeg hadde ikke taklet å ha et fremmed menneske som prøvde å involvere seg i mitt liv på det viset. Huff!😱

Jupp. Når jeg tenker over alt rart jeg har vært borte i -så mye det gå opp for meg hvor upassende innblandingen til oppdretter er. 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Nydelig hund! Hvis det stadig fylles opp med gass i magen så er det jo et problem og en grunn til det. Hva får hun å spise i løpet av en vanlig dag? Både av måltider og andre ting? Nå er jeg ikke veterinær og dette høres ut som det bør vurderes og behandles av en, men jeg ville kanskje prøvd et sensitiv-fôr en stund, uten noe annet.
    • Men er dette egentlig er fordel? Hvorfor skal man pines til siste slutt? Og hvorfor vil man at det siste hunden opplever før den dør er smerte? Er det ikke bedre at den kan få slippe før den blir så dårlig at den er fullstendig invalidisert? Selvsagt ønsker man å beholde dyrene sine lengst mulig, men det er jo ut i fra egne følelser og ikke nødvendigvis det er som er best mtp. dyrevelferd.
    • Vetrinærstudiet er et av de vanskeligste å komme inn på, og mange reiser til og med til utlandet for å utdanne seg. Det er en lang utdanning, og ikke noe man velger med mindre man brenner for det. Jeg kan ikke forestille meg at mange bli veterinær hvis man ikke bryr seg om dyr. Og som sagt så lønner det seg økonomisk for en klinikk å overbehandle fremfor avlivning, for de tjener ingenting på en død hund.  At de kan gjøre feil er det ingen tvil om, og jeg er veldig glad for at det gikk så bra med hunden din! Men spondylose er en uhelbredelig ryggsykdom hvor det dannes benvev mellom ryggvirvlene. Den blir ikke bedre, bare verre. Tidlig i forløpet kan hunder leve med gode og dårlige dager, men her var det ikke snakk om stiv rygg eller litt halting lengre. Den hadde store smerter, og veterinær var tydeligvis bekymret over det de så på røntgenbildene.  
    • Hei, Jeg har en tispe på 1.5 år. Norsk Buhund. Alltid vært selvstendig og klart seg fint alene hjemme mens jeg har vært på jobb. Siste uken har dette endret seg. Til info skal hun egentlig ha løpetid nå(sin 2. Løpetid, hadde ikke disse adferdsendringene sist), men ikke sett noe blod. Det hele begynte med et tyggeben av lam hun beit lenge på, før hun tydelig var smertepreget og det viste seg at hun hadde mye gass i magen som de så på røntgen hos dyrlegen. De mente det kom av dette benet. Disse dagene med smerte tisset hun alltid en eller to ganger inne i stua mens hun var alene - aldri når jeg var hjemme. Peset også mye og ville tydelig ikke være i stua. Så tydelig på kamera i stua at hun hadde vondt i magen, da hun krummet ryggen og skalv til tider. Så gikk det fint igjen etter at hun fikk behandling for gass i magen(røntgenkontrastmiddel), men nå 3 dager etterpå hvor hun har vært alene uten problemer er det igjen tissing inne som skjer og engstelse på å komme seg ut av stua. Har satt opp en grind som hun desperat prøver å komme seg over. Hva kan dette være, en så tydelig og plutselig endring i adferd? Vi skal tilbake til veterinær til uken, men om noen har opplevd noe liknende vil jeg gjerne høre hvordan det gikk. Er ganske utrivelig å sitte på jobb og se en stresset hund inne som tisser på gulvet mens man har 3 timer igjen av arbeidsdagen.
    • Jeg har opplevd å ha blitt anbefalt å la hunden min slippe da han plutselig mistet synet. De sa at Øye hinnen var ødelagt og kunne aldri bli bra igjen. Jeg ville selvfølgelig vente å gi det tid og evt kanskje lære å leve med  å være blind. Å takk gud for det. En par måneder senere kom synet like plutselig tilbake. Og vi var begge hoppende overlykkelig  og glad for at synet var tilbake. Da var jeg glad jeg ikke gjorde som vetrineren anbefalte. De hadde heller ingen forklaring på hvordan dette i hele tatt var mulig. Da hadde jeg aldri fått vite at det gikk bra. Og min beste venn hadde vært død. Har hatt flere opplevelser som gjør at jeg har funnet ut at det er mange som er vetrinerer som egentlig ikke bryr seg så mye om dyr. Og de avliver hunden din gjerne uten å stille spørsmålstegn  og  uten å hele tatt vurdere om dette er det beste for dyret ditt. For det er det ekleste. Hunden setter pris på livet sitt og vil gjerne beholde det. Det er bedre å være en levende hund og kanskje dårlig til beins av alderdom eller noen andre plager .  Enn en død hund . Heldigvis for oss mennesker er det ingen som avliver oss for det om vi blir gammel , skrøpelig og syke på gammeldagene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...