Gå til innhold
Hundesonen.no

Første løpetid (klin gærn)


Nuppidu
 Share

Recommended Posts

Min rottweiler tispe har nå fått sin første løpetid, hun er straks 10 mnd. Dene uka har hun vært slitsom på tur. Drar veldig i båndet, mer skvetten og på vakt, glefser i bandet og ulydig. Den største forskjellen er st hun at umulig hvis vi møter mennesker eller andre hunder på tur. Da stirrer hun dem ned, og skal dra seg bort til de, og ja hun vil bare hilse og er ekstremt nysjerri. Så passeringer nå er et helvette.. hun bjeffer ikke, men som sakt stirrer hun og drar veldig. Umulig å få kontakt med henne.jo mer avstand til andre jo bedre, men hun er likevell vanskelig å få kontakt med. 
 

noen som sliter ved passeringer av mennesker og hunder under løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske normalt, såvidt jeg vet. Sett treningen ti hakk tilbake, øk avstand, øk belønning, ha på sele med frontfeste eller grime hvis du må, og bare jobb deg gjennom det. Selv om det ikke ser ut til å ha noen effekt nå så vil det vises når hunden kommer ut av tenåringståka.

  • Like 1
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en del tisper er heftige under løpetiden, spesielt de som foregår i unghundtiden. At de blir superinteressert i andre hunder er det hele kroppen deres forteller dem at de skal være. De er jo tross alt på jakt etter en partner. Det er veldig viktig at de ikke får lov til det, uansett kjønn. Det kan stresse dem enda mer opp, og det kan stresse opp hannhunder som får hilse. Og noen hunder er sure på andre tisper under løpetida, så det er også lurt å unngå.

Å få kontakt med dem når hormonene tar overhånd er ikke lett, og personlig tenker jeg på løpetiden som et forbigående problem vi bare må lide oss igjennom. De blir vanligvis mildere med årene.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pingeling skrev:

Ja, en del tisper er heftige under løpetiden, spesielt de som foregår i unghundtiden. At de blir superinteressert i andre hunder er det hele kroppen deres forteller dem at de skal være. De er jo tross alt på jakt etter en partner. Det er veldig viktig at de ikke får lov til det, uansett kjønn. Det kan stresse dem enda mer opp, og det kan stresse opp hannhunder som får hilse. Og noen hunder er sure på andre tisper under løpetida, så det er også lurt å unngå.

Å få kontakt med dem når hormonene tar overhånd er ikke lett, og personlig tenker jeg på løpetiden som et forbigående problem vi bare må lide oss igjennom. De blir vanligvis mildere med årene.

Helt enig. Vi hilser aldri på hunder på tur, og slik har vi alltid gjort det. Vi har 2 faste lekekamerater, de er valper også. Og de har leika sammen siden de var små. Men nåå er hun helt ekstrem, men det er nok ikke så rart. Masse hormoner i sving.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ei presa tispe som var utagerende mot andre hunder ved passering. Vi trente og trente og hun ble veldig mye bedre. Men ved hver eneste løpetid så falt hun tilbake til gamle uvaner og treningen begynte på scratch igjen. ? 

Bruk avstand, bruk grime akkurat ved passering om du sliter med å holde igjen. Ikke la hunden hilse på verken folk eller hunder ved passering til vanlig heller, så får du iallfall redusert forventning ut til det dere passerer. Når hunden ikke har løpetid og er litt mer trenbar, så bruk feks godbiter som avledning. Da får du også snudd forventningen til at det skjer noe positivt inne hos deg istede. 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...