Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en rottweilervalp på 13 uker som har begynt å virke litt eiesyk. Ikke et stort problem enda, men vi ønsker å løse opp i det før det blir et større problem. 

Det skjer alltid når det er tyggebein involvert. Berøring, og nærhet gjør ingenting - men når vi rører tyggebeinet knurrer han, og bjeffer. 

Jeg har vært nøye på å berøre, være tilstede, nærme, når han både spiser og tygger på tyggebein - dette har aldri vært noe problem. Men når vi som sagt røret beinet, reagerer han. Når dette skjer sier jeg på en rolig måte, men med bestemt stemme, typ: "nei, det er ikke greit". Deretter fjerner jeg beinet. Tidligere har jeg tatt beinet, for så å gi det tilbake hvis han ikke har reagert.

Det er jo sikkert teit å gjøre det på den måten, men det har vært viktig for meg å venne valpen til tilstedeværelse, berøring og alt det der, mens den gjør visse ting. Det har som sagt gått helt fint. Han har alltid hatt en form for eiesyke - noe også oppdretter nevnte, derfor har vi prøvd å jobbe med dette. 

Vi har også en annen hund på 7 år, som valpen hele tiden skal "yppe med" - men valpen blir alltid satt på plass. Jeg ser at valpen har "respekt" for den eldre hunden, og tørr ikke nærme seg maten eller tyggebeinet som den andre hunden vår har. 

Valpen reagerer ikke på at vi tar vekk maten, og noen ganger reagerer den heller ikke på at vi tar vekk beinet. 

Vi har øvd en del på "slipp" på både leker og tyggebein, og det har også gått fint. 

Dette ble en veldig kaotisk tekst, men i hovedsak handler det om at jeg til tider kan oppleve valpen som eiesyk. Ikke alltid, men noen ganger. Og jeg ønsker å forhindre at det blir et stort problem. 

Er det noen som har noen tips? 

Skrevet

Søk på ressursforsvar her på forumet, dette er et kjent tema der det har vært gitt mange gode råd allerede.

For det første, slutt å forstyrre hunden når den spiser, og ta fra den ting. Dere kan godt trene på at den skal kunne slippe og gi fra seg ting, men da må dere bytte i noe "bedre". Når hunden allerede har latent ressursforsvar er det dere gjør med på å forsterke behoved for å passe på det den har. Selv om hunden ikke reagerer ved berøring og forstyrrelser så er det med på å bygge opp forsvaret, og kan trigge senere.

Hunden skal ALLTID få være i fred med god nok avstand til folk eller andrehunder når den spiser. Om du skal i nærheten av maten så skal det være for å lette til noe godt, ALDRI for å ta bort noe. Da lærer du hunden at det er riktig at den må pass på maten og tingene sine.

ALDRI ta fra hunden noe uten å bytte i noe bedre. Det betyr at du må ha gode godbiter eller to gode leker tilgjengelig til enhver tid. Siden dere allerede har jobbet med slip, håper jeg at det har vært med denne metoden.

Som sagt finner du også flere gode råd i gamle tråder om temaet her på forumet. Ressursforsvar hos en slik hund kan være skummelt, og det er riktig av dere å ta tak i det i god tid. Lykke til!

  • Like 7
Skrevet

Tusen takk for tips. I matsituasjoner sitter jeg gjerne på gulvet i nærheten fordi den andre hunden vi har er ganske småspist, og ofte forlater den maten sin, og da løper valpen fort over for å spise opp denne også. Derfor har jeg sittet der for å fjerne maten til den andre hunden, og lede valpen tilbake til sin egen. 

I starten sa den eldste hunden ifra når valpen nærmet seg dens mat, men dette har den sluttet med. 

Valpen kommer alltid å legger seg på fanget mitt etter mat, og reagerer ikke når jeg fjerner maten (fjerner maten når hun er ferdig, og går fra maten). 

Vi har brukt godbiter når vi øver på "slipp", men da har vi til nå brukt det under lek. Altså at jeg sier "slipp", gir godbit og roser når hun slipper og fortsetter leken med det samme etterpå. Om dette er riktig måte å gjøre det vet jeg ikke. Når det derimot er snakk om andre ting, som ikke er leker, gidder ikke valpen slippe - men hisser seg heller ikke opp når jeg må fjerne det fra munnen. Men dette må vi jo også jobbe med. 

Valpen får alltid ligge i fred når den spiser tyggebein, og den blir aldri forstyrret under måltider. 

Jeg fjerner tyggebein som blir forlatt midt på stuegulvet. 

Hver gang valpen er ferdig med sitt tyggebein går den rett over i den andre hundens seng for å ta eventuelle rester, eller tyggebein som ligger der. Valpen har også begynt å legge seg forann den andre hunden med tyggebeinet sitt. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det virker litt sånn "se på meg! Jeg har tyggebein, det har ikke du". De begge får tyggebein samtidig, men den eldste er mere forsiktig, og bryr seg ikke like mye om tyggebein som valpen gjør. 

Hvis vi også har skilt de under måltid (eldstehunden trenger litt mere ro og tid under måltider) kan hun stå utenfor grinda som den andre står inne i og bjeffe, hver gang den tar en bit av maten - selv om valpen nettopp har tømt sin egen skål. 

Valpen er eksemplarisk sånn ellers, det er bare at jeg vil ta tak i slike ting som dette tidlig - for som du sier så er det ikke helt heldig med ressursforsvar hos en slik hund. 

Skrevet

Jo mer frivillig slipp du kan få av leker eller andre ting, ved hjelp av godbiter eller annen belønning, jo bedre er grunnlaget for at hunden generelt ikke vil føle at den må forsvare det den anser som "sitt".

Du sier at du har vært nøye på å være nær og berøre når han spiser, og særlig med tyggeben, og at dette skjer når han har tyggeben, da tolker jeg det slik at hunden ikke har vært tilstrekkelig i fred når den spiser.

Jeg ville hatt de adskilt både når de spiser og får tyggebein og godbiter, og aldri, som du allerede gjør, ha tyggebein liggende rundt. Og så adskilt som er er nødt til å være for at valpen ikke skal stå og bjeffe. Jeg ville tatt henne helt bort når hun er ferdig å spise, så den stakkars gamle kan få ta den tiden som trengs.

Det er et underforum for "Trening og adferd", søker du der vil du finne flere tråder og råd om problemet, som sagt.

  • Like 1
Skrevet

Min første hund var verdens snilleste og mykeste gutt. Ressursforsvar var aldri et problem...bortsett fra når det gjaldt tyggeben. Det kunne bli skummelt, for han var glupsk og siklete, og noen ganger følte vi at vi måtte ta i fra han for å være sikre på at han ikke prøvde å svelge ting som ble myke eller sleipe av sikkel.

Vi droppet rett og slett tyggebein helt, og ressursforsvaret forsvant. Dere kan selvfølgelig arbeide med saken, men noen ganger er den enkleste løsningen det beste. Jeg ville i allefall stoppet med tyggeben til dere har en veldig god "slipp" på han.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...