Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som ikke vil gå tur


Gjest O
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Vi har en valp på 5 mnd, hvor dette med tur har vært litt vanskelig ei stund. Han elsker å være ute, men helst kun på eiendommen, eller hvis vi kjører et stykke og går i skogen. Så snart vi prøver å ta han med oss ut for å gå en snuserunde setter han seg ned og nekter å bli med videre. Da han var litt mindre prøvde jeg å bære han et lite stykke, for å se om det hjalp å komme seg litt unna hjemmet, og da kunne vi gå et lite stykke før han snudde og ville gå hjem. Det å kjøre et stykke hver gang vi skal ut lar seg nok heller ikke gjøre dessverre.
 

Vi har egentlig tenkt at det er noe som vil gå seg til med alderen, og at han enda er veldig liten. Nå blir han gjerne med hvis både jeg og samboeren går sammen, men ikke hver for oss. Og nå tenker vi ikke på tur som i ren mosjon, men for at hunden skal få snuse litt rundt og få brukt litt av energien sin på det, da vi ser at det er noe som faktisk funker når vi først får gjort det. jeg jobber turnus, og det gjør det vanskelig at begge er hjemme samtidig, og han bør vel kunne gå med bare en av oss også ?

Vi ser til tider tendenser på at han er understimulert, han har blant annet begynt å bjeffe en del, dog kun på oss, og vi har enda ikke greid å finne en annen årsak og er litt usikre på hvordan vi skal håndtere akkurat den biten(gjerne kom med råd her og hvis noen har noe innspill). Han reagerer feks ikke på lyder og diverse ute. Vi er mye ute på plenen, men nå har det vært utrolig dårlig vær ei stund, og det er ikke særlig populært selv med klær. Vi bruker også slikkematter, kong, og har flere korte treningssesjoner hver dag hvor vi bytter på hva vi gjør. 

Noen som har noen tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier ikke noe om rase, det er jo litt relevant. Men jeg tenker at en 5 mnd gammel valp skal ha både mosjon og mental aktivisering.

Har dere gått valpekurs eller grunnkurs? Dette er slikt dere får hjelp til der, både bjeffingen og turutfordringen.

Hvis han bjeffer på dere er det mest sannsynlig fordi han har lært at da skjer det noe. Dere reagerer. Har dere prøvd å ignorere det? Eventuelt gå til et annet rom og lukke døren? Nok aktivisering, både fysisk og mentalt, er uansett en forutsetning.

Når dere går tur, hvordan er rutinene? Bruker dere godbiter?

Har hunden en komfortabel sele som sitter godt, og evt. klær som ligger godt utenpå selen? Hva slags bånd bruker dere? Hva skjer hvis dere har på en langline og bare går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Du sier ikke noe om rase, det er jo litt relevant. Men jeg tenker at en 5 mnd gammel valp skal ha både mosjon og mental aktivisering.

Har dere gått valpekurs eller grunnkurs? Dette er slikt dere får hjelp til der, både bjeffingen og turutfordringen.

Hvis han bjeffer på dere er det mest sannsynlig fordi han har lært at da skjer det noe. Dere reagerer. Har dere prøvd å ignorere det? Eventuelt gå til et annet rom og lukke døren? Nok aktivisering, både fysisk og mentalt, er uansett en forutsetning.

Når dere går tur, hvordan er rutinene? Bruker dere godbiter?

Har hunden en komfortabel sele som sitter godt, og evt. klær som ligger godt utenpå selen? Hva slags bånd bruker dere? Hva skjer hvis dere har på en langline og bare går?

Hei! Dette er en olde english bulldog/dorset old tyme bulldog, så at de kan være sta er vi godt kjent med men dette virker nesten som usikkerhet, og noe jeg ikke har vært borti tidligere. Vi starter på valpekurs neste uke, litt sent ute men slik er det å bo på små plasser. Når det gjelder bjeffingen så ignorerer vi, snur oss og går, gjør noe annet istede. 
 

Han har et tykt og varmt dekken som sitter godt, har sett at han liker bedre å være ute med det på, sælen sitter også fint på de rette stedene. Vi har et kortere kobbel, men vi har også brukt ei langline for å prøve det du sier, nemlig å bare gå. Kommer jeg for langt unna begynner han å pipe og kommer etter, men setter seg like fort ned igjen. Går vi tilbake og er ute på eiendommen er det ingen problem, da kan han være ute og kose seg lenge.. Jeg har prøvd å belønne når han går ved siden av oss, gjøre ulike lydighetsøvelser som han kan godt og som får han til å komme etter oss, bruke leker, bruke oss selv og være veldig interessant, ulike tempo, men han setter seg ned igjen uansett. Vanskelig å vite hvordan man angriper dette riktig, da han fint blir med dersom vi går alle tre. Da elsker han det, går og snuser og er veldig oppmerksom på omgivelsene. 

Endret av Gjest O
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffing på eier er nesten alltid masing. Buller er vanligvis ganske stødige i hodet, og de er ikke spesielt bjeffete, men masebjeffing...det kan de! Det er snakk om en skarp lyd, og vanligvis et bjeff, pause, et bjeff mens hunden ser rett på personen (eller hunden) den maser på. Her må dere være stae. Gi tydelige signaler om at når han bjeffer så vil dere ikke være sammen med han, eller stopper med matlaging  og går en meter unna benken dersom han bjeffer på det.

Saken er den at en bulle som oppdager at han er mer sta enn eier i visse situasjoner, raskt vil prøve å overføre dette f.eks. fra tur-nekting til stahet/masing inne. Eller omvendt. Ingen poeng i å bli irriterte, bare vær bestemt og sta.

Det høres ut som dørstokkmila med turen. Noen valper vil ikke forlate eiendommen, og da bærer man dem et stykke før man kan gå, men det fungerer bare når man fremdels klarer å bære dem.  Men altså, det kan være en vane som har blitt igjen fra han var bitteliten, eller at han ikke vil gå fra den som er hjemme. Han høres ikke usikker ut når han har det fint på tur så lenge dere kommer dere litt unna. 

Dette ville jeg lagt mye arbeid i, i håp om at det går raskt over. Problemet er at han aldri må vinne. Dersom han setter seg så MÅ den han går med løfte han eller få han med. Om det er langband hvor han piper, setter seg, piper, setter seg så får det være. Hvor langt unna huset slutter han med det?

Dersom det er alt for vanskelig i starten, så ville jeg rett og slett kjørt 5-10 min gange unna huset, så gått tilbake til der dere bor, men IKKE gå inn. Gå forbi  og snu etter noen minutter. Sånn at dere prøver å venne han til området utenfor eiendommen når han allerede er i siget. 

Hva motiverer han mest? Leker eller mat? Dersom han er like matglad som de fleste bullehunder, så ville jeg funnet noen supergode godbiter, enten det er leverpostei, ost, fiskekake, smøreost på tube, osv. Noe ekstra godt dere bare bruker på tur. Og når dere trener på å gå utenfor huset, så får han godbit hver gang han har klart å gå forbi innkjørsel. Øk lengden etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Pingeling skrev:

Bjeffing på eier er nesten alltid masing. Buller er vanligvis ganske stødige i hodet, og de er ikke spesielt bjeffete, men masebjeffing...det kan de! Det er snakk om en skarp lyd, og vanligvis et bjeff, pause, et bjeff mens hunden ser rett på personen (eller hunden) den maser på. Her må dere være stae. Gi tydelige signaler om at når han bjeffer så vil dere ikke være sammen med han, eller stopper med matlaging  og går en meter unna benken dersom han bjeffer på det.

Saken er den at en bulle som oppdager at han er mer sta enn eier i visse situasjoner, raskt vil prøve å overføre dette f.eks. fra tur-nekting til stahet/masing inne. Eller omvendt. Ingen poeng i å bli irriterte, bare vær bestemt og sta.

Det høres ut som dørstokkmila med turen. Noen valper vil ikke forlate eiendommen, og da bærer man dem et stykke før man kan gå, men det fungerer bare når man fremdels klarer å bære dem.  Men altså, det kan være en vane som har blitt igjen fra han var bitteliten, eller at han ikke vil gå fra den som er hjemme. Han høres ikke usikker ut når han har det fint på tur så lenge dere kommer dere litt unna. 

Dette ville jeg lagt mye arbeid i, i håp om at det går raskt over. Problemet er at han aldri må vinne. Dersom han setter seg så MÅ den han går med løfte han eller få han med. Om det er langband hvor han piper, setter seg, piper, setter seg så får det være. Hvor langt unna huset slutter han med det?

Dersom det er alt for vanskelig i starten, så ville jeg rett og slett kjørt 5-10 min gange unna huset, så gått tilbake til der dere bor, men IKKE gå inn. Gå forbi  og snu etter noen minutter. Sånn at dere prøver å venne han til området utenfor eiendommen når han allerede er i siget. 

Hva motiverer han mest? Leker eller mat? Dersom han er like matglad som de fleste bullehunder, så ville jeg funnet noen supergode godbiter, enten det er leverpostei, ost, fiskekake, smøreost på tube, osv. Noe ekstra godt dere bare bruker på tur. Og når dere trener på å gå utenfor huset, så får han godbit hver gang han har klart å gå forbi innkjørsel. Øk lengden etterhvert.

Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Bjeffingen er garantert kun mas og kjedsomhet når han ikke får viljen sin, og vi er konsekvent på å ikke gi han noe form for oppmerksomhet når han holder på.
 

Det høres nok ut som at vi bare får stålsette oss og fortsette som vi gjør. Han går fint fra første stund om både jeg og samboeren er med, så det ligger nok mye i at han muligens ikke ønsker å gå fra den av oss som sitter igjen inne. Ekstremt matglad av seg ja, så jeg må nok finne frem noe ekstra godt å ha på lur fremover ? 

Samboeren min er nok en smule mer sta og bestemt enn meg, og får han med seg uansett, og der ser ut til at det allerede har løsnet litt når de går alene, men det sitter langt inne for meg å "dra" han med meg og ikke la han sette seg i frykt for å skape dårlige assosiasjoner til tur, er nok veldig delte meninger om det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Gjest O said:

Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Bjeffingen er garantert kun mas og kjedsomhet når han ikke får viljen sin, og vi er konsekvent på å ikke gi han noe form for oppmerksomhet når han holder på.
 

Det høres nok ut som at vi bare får stålsette oss og fortsette som vi gjør. Han går fint fra første stund om både jeg og samboeren er med, så det ligger nok mye i at han muligens ikke ønsker å gå fra den av oss som sitter igjen inne. Ekstremt matglad av seg ja, så jeg må nok finne frem noe ekstra godt å ha på lur fremover ? 

Samboeren min er nok en smule mer sta og bestemt enn meg, og får han med seg uansett, og der ser ut til at det allerede har løsnet litt når de går alene, men det sitter langt inne for meg å "dra" han med meg og ikke la han sette seg i frykt for å skape dårlige assosiasjoner til tur, er nok veldig delte meninger om det. 


Han tåler nok å bli "dratt" over dørstokkmila når han har en god sele, men når det gjelder trening så handler det også om å finne den stilen som passer for deg. Personlig hater jeg å heve stemmen og unngår strenge "nei," for dersom man føler ubehag ved treningen så vil det som regel ikke fungere uansett.

Godbiter og samarbeid er tingen, og det høres ut som du liker tanken på det mye bedre en å trekke i båndet. Da er det bare å teste ut hva som fungerer, og kose dere med utprøvingen. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei gordon setter tispe som var lik som valp?Jeg har ikke lappen så jeg gikk nå løftet rundt på hun for komme oss plasser lenge☺️Hun er 3 hunden min og første som har vært sånn. Fra var rundt 6 mnd fant hun ut at var greit gå andre plasser enn «sine plasser» Tross i rasen og at hun får langt over gjennomsnittet med mosjon daglig( krever fint lite selv) men,jeg føler hun fortjener  bli brukt masse så har hun hatt ekstremt høy dørstokkmil fra var valp. Blir 6 år nå. Responderer ikke på ut på tur og viser aldri glede for gå ute?Da hun var ung og var hjemme alene i 7 timer og jeg kom hjem fra jobb sto jeg ofte i bakgården med dørene på vid gap ropte på hun som fremdels lå gjenn i sofaen og ikke hadde det noe travelt med komme seg ute. Trives svært godt inne på 39 kvadrat uten hage si?Hun er litt raseutypisk ja. Når først har kommet seg ute er det full fart da?

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Gåsa said:

Jeg har ei gordon setter tispe som var lik som valp?Jeg har ikke lappen så jeg gikk nå løftet rundt på hun for komme oss plasser lenge☺️Hun er 3 hunden min og første som har vært sånn. Fra var rundt 6 mnd fant hun ut at var greit gå andre plasser enn «sine plasser» Tross i rasen og at hun får langt over gjennomsnittet med mosjon daglig( krever fint lite selv) men,jeg føler hun fortjener  bli brukt masse så har hun hatt ekstremt høy dørstokkmil fra var valp. Blir 6 år nå. Responderer ikke på ut på tur og viser aldri glede for gå ute?Da hun var ung og var hjemme alene i 7 timer og jeg kom hjem fra jobb sto jeg ofte i bakgården med dørene på vid gap ropte på hun som fremdels lå gjenn i sofaen og ikke hadde det noe travelt med komme seg ute. Trives svært godt inne på 39 kvadrat uten hage si?Hun er litt raseutypisk ja. Når først har kommet seg ute er det full fart da?

Jeg synes det er herlig med hunder som har "mye personlighet" som ikke alltid er helt typisk for rasen, selv om det kan være kjipt hvis man ikke får de trekkene som var viktige ved rasevalg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/6/2023 at 10:15 PM, Gåsa skrev:

Jeg har ei gordon setter tispe som var lik som valp?Jeg har ikke lappen så jeg gikk nå løftet rundt på hun for komme oss plasser lenge☺️Hun er 3 hunden min og første som har vært sånn. Fra var rundt 6 mnd fant hun ut at var greit gå andre plasser enn «sine plasser» Tross i rasen og at hun får langt over gjennomsnittet med mosjon daglig( krever fint lite selv) men,jeg føler hun fortjener  bli brukt masse så har hun hatt ekstremt høy dørstokkmil fra var valp. Blir 6 år nå. Responderer ikke på ut på tur og viser aldri glede for gå ute?Da hun var ung og var hjemme alene i 7 timer og jeg kom hjem fra jobb sto jeg ofte i bakgården med dørene på vid gap ropte på hun som fremdels lå gjenn i sofaen og ikke hadde det noe travelt med komme seg ute. Trives svært godt inne på 39 kvadrat uten hage si?Hun er litt raseutypisk ja. Når først har kommet seg ute er det full fart da?

Det høres kjent ut ja, han her ligger gjerne å drar deg til både 11 og 12 om formiddagen hvis han kan det, vil helst ikke stå opp, ut å tisse er det heller ikke noe hast med ?  

Igår formiddag gikk jeg min første tur alene med han hvor han ble med fra første stund, det var en befrielse og jeg trodde at jeg endelig hadde knekt koden, men neida. Kveldsturen var samme som alltid, så da ble han med sine 17 kg bært i noen etapper til han skjønte at vi var på vei hjem igjen ??

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Pingeling: Ja elsker hunder med personlighet jeg også?Så den får utviklet seg ja?Kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn en hund som bare blir med gå der jeg vil?Så da er jeg på 3 hunden min som stritter på veier?Bildet av full stritt?

CAB2A89A-8B52-448D-B5BE-6B62C472EB1F.jpeg

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
På 1/4/2023 at 11:07 PM, Gjest O skrev:

Hei! 
Vi har en valp på 5 mnd, hvor dette med tur har vært litt vanskelig ei stund. Han elsker å være ute, men helst kun på eiendommen, eller hvis vi kjører et stykke og går i skogen. Så snart vi prøver å ta han med oss ut for å gå en snuserunde setter han seg ned og nekter å bli med videre. Da han var litt mindre prøvde jeg å bære han et lite stykke, for å se om det hjalp å komme seg litt unna hjemmet, og da kunne vi gå et lite stykke før han snudde og ville gå hjem. Det å kjøre et stykke hver gang vi skal ut lar seg nok heller ikke gjøre dessverre.
 

Vi har egentlig tenkt at det er noe som vil gå seg til med alderen, og at han enda er veldig liten. Nå blir han gjerne med hvis både jeg og samboeren går sammen, men ikke hver for oss. Og nå tenker vi ikke på tur som i ren mosjon, men for at hunden skal få snuse litt rundt og få brukt litt av energien sin på det, da vi ser at det er noe som faktisk funker når vi først får gjort det. jeg jobber turnus, og det gjør det vanskelig at begge er hjemme samtidig, og han bør vel kunne gå med bare en av oss også ?

Vi ser til tider tendenser på at han er understimulert, han har blant annet begynt å bjeffe en del, dog kun på oss, og vi har enda ikke greid å finne en annen årsak og er litt usikre på hvordan vi skal håndtere akkurat den biten(gjerne kom med råd her og hvis noen har noe innspill). Han reagerer feks ikke på lyder og diverse ute. Vi er mye ute på plenen, men nå har det vært utrolig dårlig vær ei stund, og det er ikke særlig populært selv med klær. Vi bruker også slikkematter, kong, og har flere korte treningssesjoner hver dag hvor vi bytter på hva vi gjør. 

Noen som har noen tips? 

Hei, dette er en stund siden - men hvordan har dette gått seg til med tiden? Vi er i en lignende situasjon med valpen vår som helst vil være i hagen, og ikke vil gå på tur i nabolaget med mindre samboer og jeg går sammen…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...