Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig død på katt


Ejlis
 Share

Recommended Posts

Hei, usikker på om dette er riktig forum, men finner ikke noen andre som kan passe heller. Det handler om min friske pus som døde plutselig etter to dager. 

Den 25 desember var pusen min Max inne og virket helt frisk. Han spiste som normalt og sov som normalt. Han har verken spydd, eller drukket mye eller virket dårlig på andre måter den siste tiden. Max elsket og være ute og han var ofte ute lange tider om gangen. Om vinteren kom han alltid inn om kvelden/natten, men om sommeren kunne han vær ute flere dager i strekk (var kastrert). I romjulen har jeg hatt det veldig travelt så husker ikke om jeg så han 26/27 desember, men er helt sikker på at jeg så ham 25 og da var han fin og spiste normalt og gikk ut etterpå som han pleide. Jeg tenkte ikke over hvor han var hele tiden siden han gikk inn og ut som han ville og det hadde han gjort hele livet.

Men kl 20.15 den 28 desember ser jeg han er på katteluken. Siden vi passet en annen hund skyndtet jeg meg for å åpne døren og løftet ham opp for å legge han på soverommet, ettersom hunden vi skulle passe den kvelden ikke er vandt med katt. Når jeg går ut for å hente matskålen til han ser jeg han ligger utrolig rart. Helt slakk og apatisk. Legger han på gulvet og han legger seg bare ned. Ser med en gang at noe er galt og ringer dyrlege.  Vi Kommer inn sent på kvelden til dyrlegen for å ta røntgen og blodprøve. Røntgen helt fine, litt gass i magen. Men blodprøvene er katastrofale :( massiv nyresvikt i både organ-blod og elektrolyttforandringer står det i journalen. Nyrene var så ødelagte at de sprengte skalaen. Dyrlegen sier han er døende og vi må avlive siden det er ingen vei tilbake. Er knust og føler skyldfølelse fordi jeg ikke husker om han har vært inne 26 og 27 desember. Forstår ikke hvordan det kunne gå så fort og lurer på om noen har opplevd lignende? Han var bare 3.5 år og aldri vært syk før. Er så lei meg og savner han så mye. Dyrlegen mistenkte forgiftning eller at han var født med det. Er det noen som kan dele lignende historier, eller som kan komme med trøstende ord om hva det kunne vært? 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en 10 måneders kattunge som måtte avlives på grunn av nyresvikt. Helt fin før hun begynte å kaste opp en kveld. Det var skikkelig kraftig og hyppig oppkast, ikke i det hele tatt som en litt småuggen katt bare. Kom inn til veterinær først tidlig, tidlig neste morgen, og hun var da så elendig at hun måtte vannes og varmes opp før hun kunne undersøkes skikkelig. Blodprøvene viste da at nyrene var helt gåene, og det ikke var noe å gjøre. Første og eneste gangen jeg har opplevd dette. Fra helt frisk til borte på et døgn, helt tragisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en gang en katt med lignende symptomer som viste seg å være nyresvikt. Han hadde helt elendige verdier og veterinæren mente vi måtte forberede oss på at han ikke ville overleve natten, men vi valgte å prøve oss på å la han bli hos veterinæren med væskebehandling og sånt. Vi var utrolig heldige, for på magisk vis var prøvene helt fine dagen etter! Hverken jeg eller veterinæren forstod hvordan. 

Vi antok at han hadde fått i seg frostvæske som er i all vindusspylervæske. Hvertfall på vinterstid. Frostvæske er jo veldig giftig for katter, (og hunder) men hvis ikke jeg husker feil så smaker det også veldig godt for de. 

Det som er skummelt er jo at det er så fort gjort å søle når man fyller på bilen.. Og det er ikke nødvendigvis så mye som skal til før det får katastrofale følger for et dyr.

Om din hadde fått i seg frostvæske er jo ikke lett å si, men husk at katter også veldig flinke til å skjule smerter og sykdom..

Jeg skjønner deg så godt, skyldfølelsen setter seg som et vondt fjell i magen, men ting skjer så fort, og tiden rundt og etter jul er nesten alltid kaotisk. Det er ikke sikkert du hadde fått gjort noe selv om du visste at han hadde kommet inn om kvelden. 

Sender deg en varm klem ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...