Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig død på katt


Ejlis
 Share

Recommended Posts

Hei, usikker på om dette er riktig forum, men finner ikke noen andre som kan passe heller. Det handler om min friske pus som døde plutselig etter to dager. 

Den 25 desember var pusen min Max inne og virket helt frisk. Han spiste som normalt og sov som normalt. Han har verken spydd, eller drukket mye eller virket dårlig på andre måter den siste tiden. Max elsket og være ute og han var ofte ute lange tider om gangen. Om vinteren kom han alltid inn om kvelden/natten, men om sommeren kunne han vær ute flere dager i strekk (var kastrert). I romjulen har jeg hatt det veldig travelt så husker ikke om jeg så han 26/27 desember, men er helt sikker på at jeg så ham 25 og da var han fin og spiste normalt og gikk ut etterpå som han pleide. Jeg tenkte ikke over hvor han var hele tiden siden han gikk inn og ut som han ville og det hadde han gjort hele livet.

Men kl 20.15 den 28 desember ser jeg han er på katteluken. Siden vi passet en annen hund skyndtet jeg meg for å åpne døren og løftet ham opp for å legge han på soverommet, ettersom hunden vi skulle passe den kvelden ikke er vandt med katt. Når jeg går ut for å hente matskålen til han ser jeg han ligger utrolig rart. Helt slakk og apatisk. Legger han på gulvet og han legger seg bare ned. Ser med en gang at noe er galt og ringer dyrlege.  Vi Kommer inn sent på kvelden til dyrlegen for å ta røntgen og blodprøve. Røntgen helt fine, litt gass i magen. Men blodprøvene er katastrofale :( massiv nyresvikt i både organ-blod og elektrolyttforandringer står det i journalen. Nyrene var så ødelagte at de sprengte skalaen. Dyrlegen sier han er døende og vi må avlive siden det er ingen vei tilbake. Er knust og føler skyldfølelse fordi jeg ikke husker om han har vært inne 26 og 27 desember. Forstår ikke hvordan det kunne gå så fort og lurer på om noen har opplevd lignende? Han var bare 3.5 år og aldri vært syk før. Er så lei meg og savner han så mye. Dyrlegen mistenkte forgiftning eller at han var født med det. Er det noen som kan dele lignende historier, eller som kan komme med trøstende ord om hva det kunne vært? 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en 10 måneders kattunge som måtte avlives på grunn av nyresvikt. Helt fin før hun begynte å kaste opp en kveld. Det var skikkelig kraftig og hyppig oppkast, ikke i det hele tatt som en litt småuggen katt bare. Kom inn til veterinær først tidlig, tidlig neste morgen, og hun var da så elendig at hun måtte vannes og varmes opp før hun kunne undersøkes skikkelig. Blodprøvene viste da at nyrene var helt gåene, og det ikke var noe å gjøre. Første og eneste gangen jeg har opplevd dette. Fra helt frisk til borte på et døgn, helt tragisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en gang en katt med lignende symptomer som viste seg å være nyresvikt. Han hadde helt elendige verdier og veterinæren mente vi måtte forberede oss på at han ikke ville overleve natten, men vi valgte å prøve oss på å la han bli hos veterinæren med væskebehandling og sånt. Vi var utrolig heldige, for på magisk vis var prøvene helt fine dagen etter! Hverken jeg eller veterinæren forstod hvordan. 

Vi antok at han hadde fått i seg frostvæske som er i all vindusspylervæske. Hvertfall på vinterstid. Frostvæske er jo veldig giftig for katter, (og hunder) men hvis ikke jeg husker feil så smaker det også veldig godt for de. 

Det som er skummelt er jo at det er så fort gjort å søle når man fyller på bilen.. Og det er ikke nødvendigvis så mye som skal til før det får katastrofale følger for et dyr.

Om din hadde fått i seg frostvæske er jo ikke lett å si, men husk at katter også veldig flinke til å skjule smerter og sykdom..

Jeg skjønner deg så godt, skyldfølelsen setter seg som et vondt fjell i magen, men ting skjer så fort, og tiden rundt og etter jul er nesten alltid kaotisk. Det er ikke sikkert du hadde fått gjort noe selv om du visste at han hadde kommet inn om kvelden. 

Sender deg en varm klem ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...