Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, usikker på om dette er riktig forum, men finner ikke noen andre som kan passe heller. Det handler om min friske pus som døde plutselig etter to dager. 

Den 25 desember var pusen min Max inne og virket helt frisk. Han spiste som normalt og sov som normalt. Han har verken spydd, eller drukket mye eller virket dårlig på andre måter den siste tiden. Max elsket og være ute og han var ofte ute lange tider om gangen. Om vinteren kom han alltid inn om kvelden/natten, men om sommeren kunne han vær ute flere dager i strekk (var kastrert). I romjulen har jeg hatt det veldig travelt så husker ikke om jeg så han 26/27 desember, men er helt sikker på at jeg så ham 25 og da var han fin og spiste normalt og gikk ut etterpå som han pleide. Jeg tenkte ikke over hvor han var hele tiden siden han gikk inn og ut som han ville og det hadde han gjort hele livet.

Men kl 20.15 den 28 desember ser jeg han er på katteluken. Siden vi passet en annen hund skyndtet jeg meg for å åpne døren og løftet ham opp for å legge han på soverommet, ettersom hunden vi skulle passe den kvelden ikke er vandt med katt. Når jeg går ut for å hente matskålen til han ser jeg han ligger utrolig rart. Helt slakk og apatisk. Legger han på gulvet og han legger seg bare ned. Ser med en gang at noe er galt og ringer dyrlege.  Vi Kommer inn sent på kvelden til dyrlegen for å ta røntgen og blodprøve. Røntgen helt fine, litt gass i magen. Men blodprøvene er katastrofale :( massiv nyresvikt i både organ-blod og elektrolyttforandringer står det i journalen. Nyrene var så ødelagte at de sprengte skalaen. Dyrlegen sier han er døende og vi må avlive siden det er ingen vei tilbake. Er knust og føler skyldfølelse fordi jeg ikke husker om han har vært inne 26 og 27 desember. Forstår ikke hvordan det kunne gå så fort og lurer på om noen har opplevd lignende? Han var bare 3.5 år og aldri vært syk før. Er så lei meg og savner han så mye. Dyrlegen mistenkte forgiftning eller at han var født med det. Er det noen som kan dele lignende historier, eller som kan komme med trøstende ord om hva det kunne vært? 
 

 

Skrevet

Jeg hadde en 10 måneders kattunge som måtte avlives på grunn av nyresvikt. Helt fin før hun begynte å kaste opp en kveld. Det var skikkelig kraftig og hyppig oppkast, ikke i det hele tatt som en litt småuggen katt bare. Kom inn til veterinær først tidlig, tidlig neste morgen, og hun var da så elendig at hun måtte vannes og varmes opp før hun kunne undersøkes skikkelig. Blodprøvene viste da at nyrene var helt gåene, og det ikke var noe å gjøre. Første og eneste gangen jeg har opplevd dette. Fra helt frisk til borte på et døgn, helt tragisk!

Skrevet

Jeg hadde en gang en katt med lignende symptomer som viste seg å være nyresvikt. Han hadde helt elendige verdier og veterinæren mente vi måtte forberede oss på at han ikke ville overleve natten, men vi valgte å prøve oss på å la han bli hos veterinæren med væskebehandling og sånt. Vi var utrolig heldige, for på magisk vis var prøvene helt fine dagen etter! Hverken jeg eller veterinæren forstod hvordan. 

Vi antok at han hadde fått i seg frostvæske som er i all vindusspylervæske. Hvertfall på vinterstid. Frostvæske er jo veldig giftig for katter, (og hunder) men hvis ikke jeg husker feil så smaker det også veldig godt for de. 

Det som er skummelt er jo at det er så fort gjort å søle når man fyller på bilen.. Og det er ikke nødvendigvis så mye som skal til før det får katastrofale følger for et dyr.

Om din hadde fått i seg frostvæske er jo ikke lett å si, men husk at katter også veldig flinke til å skjule smerter og sykdom..

Jeg skjønner deg så godt, skyldfølelsen setter seg som et vondt fjell i magen, men ting skjer så fort, og tiden rundt og etter jul er nesten alltid kaotisk. Det er ikke sikkert du hadde fått gjort noe selv om du visste at han hadde kommet inn om kvelden. 

Sender deg en varm klem ❤️

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...