Gå til innhold
Hundesonen.no

Når stor hund biter liten hund


marim
 Share

Recommended Posts

Off.. hadde en kjip hendelse her i sta. Har en husky som i kveld beit min lille papillon. Papillonen spiste mat, vanligvis får de mat samtidig og det har aldri vært noe problem. 

Dette blir et langt innlegg, men håper noen orker å lese da jeg sårt trenger andres synspunkter...

I dag fikk huskyen mat først (skal nevnes at han er tidenes matvrak og i hans øyne blir det aldri nok mat, hadde nok spist til han spydde eller sprakk om han ikke ble begrensa). Papillonen fikk mat etterpå, da han var ute på tur i det huskyen fikk mat. Huskyen så da sitt snitt for å få noen gram ekstra mat, og løp bort til skåla hvor papillonen sto å spiste. Papillonen er jo en liten tøffing som tror han er stor, så han prøvde å protestere mot huskyen, og da tok huskyen å beit papillonen over kroppen flere ganger for å få de siste knuppene med tørrfôr. 

Jeg heiv meg over huskyen og reiv han unna. Alt var over på det jeg vil tippe var tre sekunder som føltes ut som en evighet. 

Papillonen slapp unna med et lite sår i nakken, smertestillende og en antibiotikakur. Kunne gått så mye verre mtp størrelsesforskjellen. Jeg er selvfølgelig fortvilt, og litt rysta.. trodde aldri huskyen hadde så ressursforsvar.. hadde hatt mer forståelse om det handla om kjøtt eller liknende, kanskje.. 

Samboer er helt bastant, han mener vi må omplassere huskyen pga at vi venter barn. 

Ja.. jeg ble skremt selv, og overraska over huskyen.. samtidig tenker jeg jo at ressursforsvar mellom hunder ikke er så uvanlig og kan skje med alle hunder. 

Huskyen er jo verdens snilleste kosebamse, aldri vist noe som helst tendenser til aggressivitet ovenfor verken voksne eller barn, selv når det er mat i bildet.

Jeg tenker at det er litt i overkant å tenke omplassering pga én hendelse med en annen hund? Vi har jo noen mnd på oss for den tobeinte lille ankommer, så tenker vi kan få kartlagt mye før den tid... 

Sånn per nå er jeg ikke redd for at han skal vise aggressive tendenser ovenfor mennekser.. Selvfølgelig må man jo aldri stole blindt på en hund, jeg er jo ikke naiv.. tror jeg. Hva er deres tanker? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med samboer, jeg hadde omplassert, og jeg hadde gjort det umiddelbart. Ikke nødvendigvis pga. baby, men fordi den andre hunden skal slippe å måtte forholde seg til en som angriper. Det kan godt være at ressursforsvar mellom hunder vanlig, men da kan de jo ikke bo sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har bitt en annen hund, og kan og vil gjøre det igjen gitt satt i en ressurssituasjon. Og med en liten i huset er det flere ressurser å passe på.

Jeg ville ikke et sekund være redd for at hunden skulle bite et menneske med vilje, stort eller lite, men personlig ville jeg heller ikke orket å måtte passe på to hunder og potensiell ressurskonflikt med barn i huset. Selv om den ikke vil bite barn med vilje kan det fort skje at barnet kommer mellom, der de vaser rundt med en bolle i handa eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt sett skiller hunder mellom andre hunder og mennesker med mindre de ikke er helt gode i hodet, så når det gjelder den delen så er jeg enig med Wilhelmina: her handler det ikke om baby, det handler om å beskytte den lille hunden.

Når det gjelder ressursforsvar generelt sett, så blir det litt som med angst: det er forskjell på redsel/engstelse og på diagnosen. Det ene er normalt, og det andre er en overdreven, irrasjonel adferd som påvirker funksjonsnivået. At en hund forsvarer en ressurs den eier fra en hund som stjeler er ikke "ressursforsvar," selv om det høres sånn ut. Den lille gjorde nettopp det, og det er normal adferd som man ser allerede fra valpestadiet.

Når vi snakker om ressursforsvar, så er det en problemadferd utover hva som er vanlig. Jeg vet egentlig ikke om jeg vil beskrive det den store gjorde som ressursforsvar heller. Det høres ut som at den ville stjele, og når den lille sa nei, så ble den store forbannet.

Tyveriet i seg selv er bekymringsverdig med tanke på baby, for de vifter jo gjerne med mat. Da må hundene ha respekt for at andre kan ha eierskap over ting, og selvkontroll er nødvendig. 

Når det gjelder den lille hunden, så er det bekymringsverdig at den store ikke har respekt for eierskap, og at det ble en så kraftig reaksjon fra den store. At hunder krangler en gang i blandt er ikke verdens undergang, men når de har forskjellig størrelse så er man avhengig av at den store er litt konfliktsky og dempende. Har hatt noen krangler opp i gjennom årene, og ingen har fått skade utover kloremerker. Mye lyd, bryting og vising av tenner, men ikke bitt.

Hvor gammel er hunden, forresten? Har de røket i hverandre før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...