Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge til utlendinger


dorab01

Recommended Posts

Hei

Mannen min var oppdretter av rasen i ca 6 år. men nå har faren hans tatt over. Jeg hadde dem vel i ca 3 år sammen med han. De hundene vi hadde levde et meget godt liv og nei de var ikke aggressive kun folk som kom utenifra. Men de var vakthunder! Og nei jeg rakker ikke ned på deg. Helt til nå var jeg den eneste på formuet som støttet deg og den avlen du gjør! men ikke nå lenger. jeg føler meg diskriminert av deg og for å være helt ærlig er ikke det en god følelse. Men sånn er det vel her i verden, jeg bare håper du oplever det en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 265
  • Created
  • Siste svar

Hei

Mannen min var oppdretter av rasen i ca 6 år. men nå har faren hans tatt over. Jeg hadde dem vel i ca 3 år sammen med han. De hundene vi hadde levde et meget godt liv og nei de var ikke aggressive kun folk som kom utenifra. Men de var vakthunder! Og nei jeg rakker ikke ned på deg. Helt til nå var jeg den eneste på formuet som støttet deg og den avlen du gjør! men ikke nå lenger. jeg føler meg diskriminert av deg og for å være helt ærlig er ikke det en god følelse. Men sånn er det vel her i verden, jeg bare håper du oplever det en gang...

Er det ikke sarplaninac mannen din var oppdretter av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er født og oppvokst midt i svarteste lille tyrkia og jeg skjønner ikke for mitt bare liv problemet...De muslimene som har et annet syn en oss på hunder kjøper da vel for pokker ikke hund? De er redd dem! De er "skitne".De muslimene som er intressert i kjøpe en hund er de som deler "vårt" syn på hunder. (jeg kjenner nordmenn som ikke liker skitne hunder og jeg da..) De utenlandske hundeierene jeg kjenner er da minst like flinke med hundene sine som "oss", ser man bortsett fra en indisk nabo av meg som ga golden retrieveren sin melkesjokolade hver gang den hadde vært flink gutt og spist opp maten sin :) Kjempekoselig fyr som elsker hunden sin (den har tilmed kastetegn i panna :P)

Vet du hva Aud, jeg tror ikke du har møtt så mange utlendinger i skogen din jeg..Har du noengang vært hjemme oss en muslim?Eller pratet med en utlending som ikke var taxi sjåføren din eller lagde kebaben din?

Det eneste jeg ville vært skeptisk til er en sulten kineser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jo begge deler. De hadde en stor gård. Men nå har de bara sarplaninac. Da familien til mannen ikke hadde lyst til å ha altfor mange hunder. Så de sluttet å avle på ko

Hvor mange hunder har de da? Går de i flokk? Evt. på hvor stort inngjerdet område går de løs på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest denne tråden fra begynnelse til slutt, og er i grunnen ganske sjokkert over en del uttalelser her. Her hvor jeg bor har vi en skole der, det er representert 22 forskjellige nasjonaliteter, og det har aldri vært noe problem hverken mellom ungene eller foreldrene. Faktisk er det den skolen i byen her som har minst mobbing :)

Selv har jeg vært på denne skolen ved flere anledninger og vist både valper og voksne hunder i klassene. Informert om hund generelt og ikke minst om den rasen jeg oppdretter. Har også holdt foredrag på fritidsklubben om hund og hundehold.

Har med egne øyne sett på disse ungene nå de får kontakt med mine hunder/valper, og vet dere hva, de reagerer helt likt. Uansett om de er fra Ukraina, Afrika, Brasil, Spania, Polen, Afganistan, Norge etc.

Har også hatt flere utlendinger på LP kurs, og det har heller ikke vært noe problem (selv om jeg er kvinne :P ).

Så til dere som gjerne ikke innehar den store erfaringen med utlendinger, det kan anbefales å bli kjent med dem. Det er utrolig mange både snille og ikke minst gjestfrie folk her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanksje litt off-topic...

Var hjelpeinstruktør på ett aktivitetskurs. Her var det både utlendinger og norske med. Og hvem var det som hadde vanskelig for å motivere hundene sine? Snakket hardt i stedet for å lokke osv? Det var ikke utlendingene, det var de innbarka jaktmenneskene det, som igrunn mente at bare bikkja satt på fløyte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående Oslo og hvorfor jeg ikke ville solgt til denne byen.

Jeg eier en staffordshire bull terrier og selger da eventuelt staffordshire bull terrier valper. I enhver diskusjon om amstaff snakkes det over en lav sko over at visse bydeler av oslo flyter over av rasen. Uten å sammenligne rasene forøvrig ønsker jeg ikke at enkelte bydeler av oslo skal bli fulle av stafforder heller. Siden en del av de personene det er snakk om er av typen "spark bikkja når den tisser inne" gjør dette meg enda mer betenkt. Den dagen det begynner å dukke opp stafforder her fra med dårlig gemytt så har folk allerede konklusjonen klar at det er hundene det er noe galt med, ikke eierene som bedriver mishandling. Når noe blir et problem i Oslo så blir det visst det over hele Norge, dermed kan et forbud ligge rett rundt døren.

Heldigvis ser staffen ut til å være for liten til å være amstaff erstatning, men jeg er likevel betenkt angående Oslo. Vent om 5 år da har det dukket opp ny "farlig" rase. Merkelig at disse ikke har vært farlig før og det er kun farlig i Oslo.

For øvrig er det bare 8-9 registrerte staffer i Bergen, så jeg ser ingen grunn til å sende flere over fjellet...

Nåja... syns kanskje du er litt kjapp i dine beslutninger nå. :rolleyes:

Staffordshire Bullterrier er en av rasene jeg kunne tenkt meg, og forhåpentligvis tenker ikke alle oppdrettere som deg, for jeg bor nemlig i bydel Grorud, en av bydelene med dårligst rykte i hele Oslo.

Så bare fordi det var her vi kjøpte leilighet for 3 år siden, så får vi ikke kjøpt en staff?

Jaja... regner med at det ikke betyr noe at både jeg og mannen min er oppvokst med hunder (han - huskyer, jeg ulvehund og elghund), at vi bor ett steinkast fra marka, at jeg jobber som dyrepleier... tja... jeg kunne ramset opp en hel del grunner... men det er vel ingen vits siden vi uansett er stemplet som ikke aktuelle bare fordi vi bor der vi bor.

forresten er det greit at dere som tenker sånn sier fra... så vet vi hvilke oppdrettere vi skal holde oss unna. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja... syns kanskje du er litt kjapp i dine beslutninger nå. :rolleyes:

Staffordshire Bullterrier er en av rasene jeg kunne tenkt meg, og forhåpentligvis tenker ikke alle oppdrettere som deg, for jeg bor nemlig i bydel Grorud, en av bydelene med dårligst rykte i hele Oslo.

Så bare fordi det var her vi kjøpte leilighet for 3 år siden, så får vi ikke kjøpt en staff?

Jaja... regner med at det ikke betyr noe at både jeg og mannen min er oppvokst med hunder (han - huskyer, jeg ulvehund og elghund), at vi bor ett steinkast fra marka, at jeg jobber som dyrepleier... tja... jeg kunne ramset opp en hel del grunner... men det er vel ingen vits siden vi uansett er stemplet som ikke aktuelle bare fordi vi bor der vi bor.

forresten er det greit at dere som tenker sånn sier fra... så vet vi hvilke oppdrettere vi skal holde oss unna. :rolleyes:

Broren min hadde Staffordshire Bullterrier. Han var i begynnelsen av 20 årene da han skaffet seg en og var fra Oslo. Samme med kusina til samboeren hans også. Begge hundene fikk mye tur i skogen og masse hjerneføde.

Naboen vår har ei nydelig Staffejente og de er i 20-30 åra.

Så du mener ingen av disse burde hatt rasen fordi de er unge og fra Oslo. Latterlig. Synes nå ikke den rasen ser spesielt skummel ut da, de er jo utrolig små. Tror ingen gangster wolla fyrer du tenker på ville skaffet seg en liten rase for å få respekt (eller hva slags fordommer du har om unge folk i oslo).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charleen skrev: Synes nå ikke den rasen ser spesielt skummel ut da, de er jo utrolig små.

Klarer ikke å la være å kommentere denne... Vet ikke du at det ikke er størrelsen det kommer ann på...? Selv om de er små så har det ett bitt som i vært fall ikke jeg kunne tenkt meg å få..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hunder har de da? Går de i flokk? Evt. på hvor stort inngjerdet område går de løs på?

Hei

Mannen min bodde på en stor ingjerdet gård hvor ko og sarplaninac beskyttet både gården og hestene vi trente. Den var så stor at det var både treningsbane og turområde ingjerdet. Gården var midt i skogen.

Og jeg ville aldri ha tenkt å kjøpe ko før jeg da eventuellt bodde på en ingjerdet gård igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Mannen min bodde på en stor ingjerdet gård hvor ko og sarplaninac beskyttet både gården og hestene vi trente. Den var så stor at det var både treningsbane og turområde ingjerdet. Gården var midt i skogen.

Og jeg ville aldri ha tenkt å kjøpe ko før jeg da eventuellt bodde på en ingjerdet gård igjen.

Dette høres jo flott ut.

Og jeg likte særlig det siste om at du ikke ville tenke på å kjøpe K.O. før du har en inngjerdet gård igjen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja... syns kanskje du er litt kjapp i dine beslutninger nå. :rolleyes:

Staffordshire Bullterrier er en av rasene jeg kunne tenkt meg, og forhåpentligvis tenker ikke alle oppdrettere som deg, for jeg bor nemlig i bydel Grorud, en av bydelene med dårligst rykte i hele Oslo.

Så bare fordi det var her vi kjøpte leilighet for 3 år siden, så får vi ikke kjøpt en staff?

Jaja... regner med at det ikke betyr noe at både jeg og mannen min er oppvokst med hunder (han - huskyer, jeg ulvehund og elghund), at vi bor ett steinkast fra marka, at jeg jobber som dyrepleier... tja... jeg kunne ramset opp en hel del grunner... men det er vel ingen vits siden vi uansett er stemplet som ikke aktuelle bare fordi vi bor der vi bor.

forresten er det greit at dere som tenker sånn sier fra... så vet vi hvilke oppdrettere vi skal holde oss unna. :rolleyes:

Dette har ingenting om det er dårlige hundeeiere i Oslo eller ikke. Men for å si det sånn når amstaffen ble forbudt var dette pga problemer i Oslo, ikke Bergen eller andre steder. For øvrig er jeg ikke oppdretter, men vurderer å ha et kull på hunden hvis hun klareres i forskjellige helsetester. Så om ingen av det kullet havner i Oslo, men selges til andre, er ikke dette et stort problem for dere. De fleste oppdrettere holder til på østlandet. Amstaffen ble forbudt fordi den ligner pitbull. Hvis staffen blir til stadighet forvekslet med amstaff av den jamne politimann siden han ikke vet så mye om hunder kan det bli et problem. Å skille mellom amstaff og pitbull tror jeg ikke var noe nevneverdig problem i resten av landet for å si det slik. Jeg tror det er bedre for rasen å fordeles jevnt ut over landet til gode hundeeire over til enn å eksplodere i popularitet i et begrenset geografisk område såpass nært VGs kontorer. Selvfølgelig skal det være staffer i Oslo også, men dette overlater jeg til Østlandsoppdrettere å ta seg av. Dette har ingenting med at staffen skal være farlig. Det er den overhodet ikke. Mer elskverdig rase skal du lete lenge etter. Faktisk så tør jeg påstå dette er en av de absolutt beste selskapshundrasene som finnes. Problemet er at saklighet og forbud av raser ikke trenger være forenelig.

Mitt poeng er at det ikke er i rasens beste interresse om hoveddelen av norske staffer hører hjemme i Oslogryta. Jeg ville foretrukket å ha dem jevnt i hele landet. Og igjen dette har ingenting med hundene å gjøre, men gode grunner er ikke nødvendig for å få et forbud. Den dagen en politiadvokat dukker opp i justisdepartementet og sier at "politifolkene har problemer å se forskjell på staffordshire bull terrier og amstaff" kan den bli forbudt dessverre. Da hjelper det ikke om jeg og du og alle andre ser lett forskjell.

Jeg skjønner godt du vil ha deg en staff ;) Det er en meget smittsom hunderase. Faktisk så får jeg mest positive tilbakemeldinger på den fra kvinner. Moren til noen av mine lagkamerater vil ha en slik når deres golden på 10 engang dør pga av dens usedvanlige ærlige vesen. Bom pladask så var hun forelsket i rasen. Så du får ha meg unnskyldt at jeg som vestlending ønsker å selge denne rasen hovedsaklig her pga at det er få oppdrettere av rasen her og de er ganske sjeldne her rundt om, pluss og at jeg ikke ønsker at flertallet av hundene oppholder seg i/rundt Oslo. Det blir sikkert uansett snakk om maks 16 hunder, hvis det blir valper i det hele tatt :P

Charleen skrev: Synes nå ikke den rasen ser spesielt skummel ut da, de er jo utrolig små.

Klarer ikke å la være å kommentere denne... Vet ikke du at det ikke er størrelsen det kommer ann på...? Selv om de er små så har det ett bitt som i vært fall ikke jeg kunne tenkt meg å få..

Staffer biter ikke hardere enn andre hunder og også her spiller størresle inn. Selv om de nok kan bite hardere enn andre hunder på sin størrelse vil de ikke bite like hardt som f.eks en schaefer, labrador, golden osv. Grunnen er at styrke er proporsjonal med størrelse. Altså en større hund biter hardere enn en liten enn. Jeg ville nok blitt mer bekymret over et schaefer bitt for å si det slik. Uansett klarer du å få deg en agressiv staff har du ikke feilet bare som hundeeier, men også som menneske. Penger kan ikke skaffe deg venner, men du kan kjøpe deg en stafford :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren til noen av mine lagkamerater vil ha en slik når deres golden på 10 engang dør pga av dens usedvanlige ærlige vesen.

Er det bare jeg som lurer på hvorfor en golden kommer til å dø pga den usedvanlige ærlige vesen? ;)

(Okay, litt dårlig gjort, men jeg klarte ikke la være....)

Ellers må jeg egentlig si meg litt enig med deg H&M. Ihvertfall forstår jeg deg. Ikke det at jeg tror det er færre gode hundeeiere i Oslo enn ellers, for det mener jeg ikke - men rett og slett at jeg ikke stoler på våre kjære politikere og våre kjære politijurister... Hvis jeg hadde en rase som av "ikke-hunde-folk" kunne forveksles med amstaff eller pitbull, så hadde jeg vært redd for et forbud. Rett og slett fordi forbudene ikke virker så veldig gjennomtenkte og begrunnede i dag - så jeg har ikke høye forventninger til hva det neste de finner på!

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner også tankegangen din. :)

Men... hvis alle tenker sånn, og det er det desverre mange som gjør, så vil det til slutt ende opp med at alle staffer i Oslo kommer fra useriøse oppdrettere og ender opp hos folk som bruker dem som penisforlengere.

Jeg tror at hvis ordntlige personer, med erfaring og kunnskap nok, blir hovedtyngden av eiere av staff, så vil dette virke positivt for rasen og den rykte.

For da får politikere og politijurister (sistnevnte var forresten MOT forbudet.. de fleste i politiet mente at ett forbud var "idiotisk", bla flere av instruktørene til Oslopolitiets hunder) øynene opp for at dette faktisk er en rase som ikke er en tikkende bombe av en drapsmaskin.

Akkurat det samme mener jeg kunne skjedd med Amstaff, men desverre teller mediaskapt hysteri mer enn hva erfarne hundeeiere sier.

For å si det sånn, det hjelper ikke å spre rasen mest mulig ut over landet, hvis eksemplarene av rasen som fins i Oslo kommer fra useriøse oppdrettere og havner i feil hender.

For uansett hvordan man vrir og vender på det så vil media se på det som skjer i Oslo som representativt for hele landet.

Som du sier så er det episodene som skjer i Oslo det blir lagt mest "vekt på". Det er disse episodene som stort sett havner på forsida av VG, ganske enkelt fordi VG's hovedkontor ligger i Oslo.

Og nettopp derfor er det viktig å fokusere på Oslo, og snu trenden der først.

For som sagt.. det hjelper ikke hvor mange snille staffer som fins hos seriøse eiere rundt om i landet, hvis den negative trenden fortsetter her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som lurer på hvorfor en golden kommer til å dø pga den usedvanlige ærlige vesen? :P

(Okay, litt dårlig gjort, men jeg klarte ikke la være....)

mvh

HeliX

:);) Hehe der fikk du meg ;) Burde kanskje vært et komma der eller ett eller annet. Må ha vært i det dyslektiske hjørnet :) Stakkaren begynte og dra på årene og de ville gjerne ha en hund før den de hadde ble for gammel til å godta en valp. Den holdt på å dø av alderdom, en 100% dødelig sykdom.

Jeg skjønner også tankegangen din. ;)

Men... hvis alle tenker sånn, og det er det desverre mange som gjør, så vil det til slutt ende opp med at alle staffer i Oslo kommer fra useriøse oppdrettere og ender opp hos folk som bruker dem som penisforlengere.

Jeg tror at hvis ordntlige personer, med erfaring og kunnskap nok, blir hovedtyngden av eiere av staff, så vil dette virke positivt for rasen og den rykte.

For da får politikere og politijurister (sistnevnte var forresten MOT forbudet.. de fleste i politiet mente at ett forbud var "idiotisk", bla flere av instruktørene til Oslopolitiets hunder) øynene opp for at dette faktisk er en rase som ikke er en tikkende bombe av en drapsmaskin.

Akkurat det samme mener jeg kunne skjedd med Amstaff, men desverre teller mediaskapt hysteri mer enn hva erfarne hundeeiere sier.

For å si det sånn, det hjelper ikke å spre rasen mest mulig ut over landet, hvis eksemplarene av rasen som fins i Oslo kommer fra useriøse oppdrettere og havner i feil hender.

For uansett hvordan man vrir og vender på det så vil media se på det som skjer i Oslo som representativt for hele landet.

Som du sier så er det episodene som skjer i Oslo det blir lagt mest "vekt på". Det er disse episodene som stort sett havner på forsida av VG, ganske enkelt fordi VG's hovedkontor ligger i Oslo.

Og nettopp derfor er det viktig å fokusere på Oslo, og snu trenden der først.

For som sagt.. det hjelper ikke hvor mange snille staffer som fins hos seriøse eiere rundt om i landet, hvis den negative trenden fortsetter her.

Egentlig er jeg svært enig i mye(så godt som alt) av det du sier. Det jeg tror blir redningen til rasen er at den er såpass liten at den ikke fungerer som penisforlenger en gang. Det ser litt mer imponerende ut å komme ruslende med en rottweiler enn en staff godt under knehøyde som skolepiker synes ser søt ut.

Tviler sterkt på at alle staffoppdrettere "tenker sånn", sikkert bare jeg som gjør det :) Men synes det er bedre å selge hundene til gode eiere i mine nærområder der de gjerne vekker nysgjerrighet enn til andre siden av landet der de blir mer uglesett.

Ironisk nok kjøpte jeg min hund fra Oslo og fikk kjøpe pga at det var så få av dem her borte. Jeg driver med det du kan kalle handelslekkasje ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du sier så er det episodene som skjer i Oslo det blir lagt mest "vekt på". Det er disse episodene som stort sett havner på forsida av VG, ganske enkelt fordi VG's hovedkontor ligger i Oslo.

Og nettopp derfor er det viktig å fokusere på Oslo, og snu trenden der først.

For som sagt.. det hjelper ikke hvor mange snille staffer som fins hos seriøse eiere rundt om i landet, hvis den negative trenden fortsetter her.

Hmm...egentlig enig i mye av det du skriver, men det er ett problem - uansett om man sprer "gode" staffer i Oslo, så vil ikke VG skrive et ord om det. Det kan være 100.000 flotte hunder av rasen innenfor bygrensen, som er snille og flotte hunder, velfungerende sammen med både mennesker og andre hunder - men det er de 3 som biter som havner i VG - og så blir hele rasen uglesett av veldig mange av leserne. Smartere er desverre ikke menneskene i dette landet... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom lesning dette siden jeg har studert etnisitet på UIO. Jeg skjønner mange av fordommene folk sitter med og jeg skjønner argumentene for. Skulle jeg solgt hund/katt - hvasomhelst levende - måtte det vært til en person som deler mitt syn på dyr, mitt syn på hvordan dyr skal oppdras og hva som er god trening. Det som ville vært størst hinder for å selge et dyr til en person med en annen etnisk bakgrunn ville vært språket. Men da må jeg samtidig påpeke at jeg hadde ikke solgt til en "etnisk"norsk med dårlig språk heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folk med elendig språk kan være gullegode hundeeiere, jeg har sett sånne selv! :)

Men det som er så vidunderlig er at det er oppdretterne som eier valpene før de blir solgt, og som dermed selv bestemmer hvem de vil selge sine valper til, unsett hva andre måtte mene om den saken. Utlending eller norsk, dårlig eller godt språk, det er uansett oppdretteren som bestemmer hvem de vil selge valpene sine til. Dette er oppdretterenes solekklare rett og plikt, å sile valpekjøpere etter sitt eget forgogtbefinnende. Og det kan umulig regnes som rasisme å ikke ville selge til etniske minoriteter eller fargede personer, eller diverse nordmenn, for den saks skyld, siden det er oppdretterens egne hunder.

Oppdretterne har m.a.o. full råderett over hvem de vil selge valpene til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat som jeg skulle sakt det sev Aud.

Heldigvis og takk og pris for at man selv får lov å avgjøre hvem man vil selge valp til.

Noen rettigheter har heldigvis oppdrettere enda :(

Ja, det er godt at vi fremdeles har noen rettigheter, for det blir visst stadig færre og færre rettigheter på oppdretterne. Mens kjøperne virker det som om har nesten all makt på denne jord. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...