Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp angriper


Gjest O
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har en nydelig valp på 12 uker i hus, en flott bulldog mix som vi er veldig fornøyd med. Veldig glad i kos og nærhet, og som regel veldig grei å ha med å gjøre. Likevel har jeg et spørsmål angående valpebiting, som muligens er på sitt verste nå. Han kan få noen perioder i løpet av dagen hvor han angriper bein og armer, og biter da veldig hardt. Dersom vi da løfter han opp og setter han i senga si, reagerer han med å bli verre. Glefser og kommer etter på nytt. Dersom vi setter oss i sofaen så han ikke når tak i oss, setter han i gang med ei voldsom til bjeffing og ser nesten litt aggressiv ut. Ikke den vanlige "sytingen" som han ellers har dersom han ikke får det som han vil. Vi prøver å ignorere dette, og det resulterer som regel i en skikkelig raptus rundt på stua, og alt vi gjør ser ut til å forverre denne tendensen. Den "aggressive" bjeffingen er noe som først har startet nå den siste uken, og er det som muligens bekymrer meg litt. Er dette kun normal velpeoppførsel, eller hva tenker dere? Tips og råd tas imot med en stor takk, vi er veldig konsekvent med å sette han på plassen sin dersom han biter.  
 

Føler at vi har en ganske fin balanse på aktivisering og hvile også. Går enda ikke særlig med tur, da han er vanskelig å få med. Setter seg ofte ned og piper og vil hjem igjen, men vi er ellers mye ute på steder hvor han kan gå fritt å snuse, trener på hverdagslydighet, hjernetrim m.m. Har også noen dager i uken hvor vi har korte møter med andre hunder i familien mtp sosialisering. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda ikke særlig tur? 3 måneder gammel? Hvor mye aktivisering får han? Hvordan er det dere går tur, har dere sele eller halsbånd, kort eller langt bånd? Jeg ville hatt på sele og langt bånd og latt hunden sose litt rundt i sitt eget tempo. Kjør gjerne et sted litt hjemmefra, så huset er utenfor rekkevidde.

For meg høres det ut som mer aktivisering og styring av energien kan hjelpe. Jobb med roøvelser, triks, søksaktivisering.

Jeg ville også hatt leker og tyggebein tilgjengelig så han får bruke munnen sin på i de verste biteøktene.

Går dere på valpekurs enda? En instruktør der burde også kunne hjelpe bedre med råd ut fra hvordan de oppfatter hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, simira skrev:

Enda ikke særlig tur? 3 måneder gammel? Hvor mye aktivisering får han? Hvordan er det dere går tur, har dere sele eller halsbånd, kort eller langt bånd? Jeg ville hatt på sele og langt bånd og latt hunden sose litt rundt i sitt eget tempo. Kjør gjerne et sted litt hjemmefra, så huset er utenfor rekkevidde.

For meg høres det ut som mer aktivisering og styring av energien kan hjelpe. Jobb med roøvelser, triks, søksaktivisering.

Jeg ville også hatt leker og tyggebein tilgjengelig så han får bruke munnen sin på i de verste biteøktene.

Går dere på valpekurs enda? En instruktør der burde også kunne hjelpe bedre med råd ut fra hvordan de oppfatter hunden.

Muligens dårlig ordlegging ser jeg nå. Tur i form av ren mosjon tenkte jeg på. Vi er altså ute på snuseturer hver dag, vi gjør som du sier, kjører et stykke og lar han gå fritt og snuse, og tar gjerne korte økter med trening og lek samtidig, i tillegg til økter både ute og inne ellers om dagen. Måltider gir vi gjerne i form av søk, på plenen, snusematte, godbitball. Han har både leker og tyggebein tilgjengelig, og vi har alltid noen i nærheten for å prøve å avlede, men når han får disse øktene blir de helt uinteressante og han går kun etter oss. 
Dette med rotrening er nok det vi sliter mest med, gode råd der hadde vært gull. 

For øyeblikket er det ingen som holder valpekurs i nærheten, var mange like før vi fikk valpen, men vi er på utkikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
På 11/9/2022 at 9:11 PM, Gjest O skrev:

Hei! Vi har en nydelig valp på 12 uker i hus, en flott bulldog mix som vi er veldig fornøyd med. Veldig glad i kos og nærhet, og som regel veldig grei å ha med å gjøre. Likevel har jeg et spørsmål angående valpebiting, som muligens er på sitt verste nå. Han kan få noen perioder i løpet av dagen hvor han angriper bein og armer, og biter da veldig hardt. Dersom vi da løfter han opp og setter han i senga si, reagerer han med å bli verre. Glefser og kommer etter på nytt. Dersom vi setter oss i sofaen så han ikke når tak i oss, setter han i gang med ei voldsom til bjeffing og ser nesten litt aggressiv ut. Ikke den vanlige "sytingen" som han ellers har dersom han ikke får det som han vil. Vi prøver å ignorere dette, og det resulterer som regel i en skikkelig raptus rundt på stua, og alt vi gjør ser ut til å forverre denne tendensen. Den "aggressive" bjeffingen er noe som først har startet nå den siste uken, og er det som muligens bekymrer meg litt. Er dette kun normal velpeoppførsel, eller hva tenker dere? Tips og råd tas imot med en stor takk, vi er veldig konsekvent med å sette han på plassen sin dersom han biter.  
 

Føler at vi har en ganske fin balanse på aktivisering og hvile også. Går enda ikke særlig med tur, da han er vanskelig å få med. Setter seg ofte ned og piper og vil hjem igjen, men vi er ellers mye ute på steder hvor han kan gå fritt å snuse, trener på hverdagslydighet, hjernetrim m.m. Har også noen dager i uken hvor vi har korte møter med andre hunder i familien mtp sosialisering. 
 

Hei! Dette er en stund siden - men hvordan har det gått? Jeg er i en lignende situasjon med min valp på 4 måneder, som hele tiden «angriper» meg og knurrer og biter. Sliter også med å få henne til å gå frivillig på tur (i hvert fall når samboer og jeg prøver å gå alene). Gikk det over? I så fall når?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, nyhundeeier skrev:

Hei! Dette er en stund siden - men hvordan har det gått? Jeg er i en lignende situasjon med min valp på 4 måneder, som hele tiden «angriper» meg og knurrer og biter. Sliter også med å få henne til å gå frivillig på tur (i hvert fall når samboer og jeg prøver å gå alene). Gikk det over? I så fall når?

Hei! Dette har gått over ja, det var nok normal valpeoppførsel, men han var nok mer "ekstrem" enn vi har vært borti tidligere. Det at han skulle "angripe", og knurret og glefset gikk seg til etterhvert, men jeg husker ikke helt når. Han har vært langt i fra en enkel valp, men er nå 1 år, og er en fryd sammenlignet med valpeperioden, selv om også unghundperioden merkes veldig godt ? 

Det med turgåingen løste seg også sakte men sikkert når han var rundt 6 mnd, før det ville han ikke bli med. Vi løste det med å kjøre til ulike steder isteden og ta det gradvis. Nå er tur det beste han vet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...