Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan mener du en 6 mnd. Valp skal være?


Bnovak
 Share

Recommended Posts

Hvordan mener du en 6 måneder gammel valp skal være/kunne og hvordan er/var din 6 måneder valp? Tenker da i møte med folk, andre hunder, alene hjemme trening, hverdagslydighet, triks o.l.

Her er vår aussie valp på 6 mnd. I grove trekk:

1. Altfor glad i folk og mister alle hemninger når noen vil hilse på han, både ukjente og kjente. Hvis noen begynner å herje litt med han så begynner han å bite i hender og blir generelt over ivrig (hopper/bjeffer).

2. Hverdagslydighet så kan han sitt, ligg, vent, gå fot og kom. Svært selektiv hørsel, gjør ikke ligg, gå fot eller kom med mindre han vet at vi har godbiter. Tilkalling sitter stort sett når vi er hjemme, men ikke når vi er i skogen med distrasjoner. Han trekker mye i båndet, men det plager ikke meg noe spesielt da jeg er oppvokst med hundesledekjøring.

3. Han er veldig glad i alle andre hunder (foreløpig), blir redd om de bjeffer på lang avstand/før de har møttes og er ofte "underdanig" i lek. Han vil dog helst hilse på alle, ser han en på lang avstand piper han mye og prøver å trekke dit.

4. Har til nå ikke vært hjemme alene, har han med på jobb. Han har vært alene i eget rom opptil 1 time, men ikke med oss ute av huset. 

5. Får fortsatt ofte raptuser hvor han blir helt gal og biter i klær/hender/føtter og har gått etter ansikt. Prøver vi å ignorere eller si nei bjeffer og hopper han. Vanskelig å ignorere når han er ca 18 kilo ?

Føler jo på at valpelisensen begynner å utgå og lurer på om dette er normal adferd for en 6 måneder valp? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Hvor mye bør en 6-åring greie? Det er så individuelt, og avhengig av personlighet, rase, trenbarhet, målsetninger og miljø.

Valpelisens betyr ikke at man ikke kontrollerer adferd eller jobber med lydighet. Hva som er "normalt" eller ikke spiller ingen rolle, dere er der dere er, og må jobbe ut fra det, ikke ut fra et mål om hva noen mener en hund på den alderen bør eller ikke bør kunne.

Våre var veldig forskjellige. Jeg husker ikke lengre lydighetsbiten. Første hund var nok alene en del i den alderen, den andre trengte lengre tid.

Det er helt vanlig at ørene ikke virker ute med distraksjoner, og interesse for alt rundt dem er større enn fokus på deg. Her er det bare å trene og tilrettelegge med å trene i enklere omgivelser med mindre forstyrrelser, og gradvis øke.

1. Hvis dere vil jobbe med dette må dere kutte ut hilsing på ukjente, og absolutt ingen herjing. Avbryt hilsing og kontakt ved ethvert tilløp til biting eller herjing.

2. Ikke la hunden være løs hvis dere ikke har trygg innkalling. Les tråder og råd om innkallingstrening på forumet her, og jobb med det under kontrollerte omgivelser der det er lett for hunden å mestre situasjonen. Om du velger at det er greit at hunden trekker i bånd til enhver tid når det passer ham (også med andre som passer eller låner?) så er det opp til deg, men jeg ville vurdert å jobbe med å lære hunden en god "fot" eller slakt bånd ved behov.

3. Kutt ut all hilsing og lek med fremmede hunder. Les deg opp på passeringstrening og jobb med kontakt med deg i møte med andre hunder.

4. Hvis han ellers er forholdsvis trygg og grei kan dere trygt øke tiden på alenetreningen også ut av huset.

5. Får han nok aktivisering i hverdagen? Både fysisk og mental aktivisering? Pass på det, og ta gjerne en økt med søk eller triksetrening når han får en raptus, for så å jobbe med ro og avslapping.

Det er mye jobb og restriksjoner her, men det er ofte det som må til for å få en hund som fungerer greit ute i verden

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden var ment som både for nysgjerrigheten sin del og for å få råd, kan jo være noen har lært noe nyttig/morsomt til sin 6 mnd. Som jeg ikke har tenkt på for eksempel og komme med tips som du gjør @simira, så var ikke ute etter noen "fasit", bare morsomt å sammenligne likheter/ulikheter. Tusen takk for råd og tips, tar det definitivt med videre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var en liten dritt når han var 6 mnd. Husker ikke i detalj, men husker at han det var veldig slitsom periode ? 

men! Han var veldig flink til å være hjemme alene og greide 6 timer ved 6 mnd alder. Vi hadde stort sett hjemmekontor på den tiden, så det var vel max en gang pr uke han var så lenge,  men det var liksom lyspunktet, at hvertfall DET gikk bra ?

  • Like 1
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ingen fasit på hvordan en 6 mnd valp skal være. Alle mine har vært forskjellige ved den alderen, både med tanke på mental- og fysisk modenhet, personlighet, energinivå og treningsbehov. Jeg har hatt hunder som har vært stuerene og andre som ikke har vært det. Valper som bet og valper som ikke gjorde det. Valper som sov mye, og valper som nesten ikke sov utenom natten. Valper som sov alene, og en valp jeg fremdeles måtte sove på gulvet med. Noen har vært rolige mot andre hunder, andre har vært voldsomme. Noen har elsket folk, andre har vært skeptiske. Noen kunne gå pent i bånd, andre trakk og rykket som tullinger.

Når det gjelder triks så handler det mer om trenbarhet og eiers interesse for triks og kommandoer, selv om hundens modenhet også spiller inn. 

Men dersom jeg skulle beskrive hva jeg ser for meg hos en gjennomsnittlig valp på den alderen vil jeg si at den er vimsete,  leken, full av energi, skal smake på alt som er nytt og stjeler gjerne en gang i blandt. Knyttet til eier, men begynner å få egne meninger. Ofte litt utålmodig. På denne tiden føles det ofte som at ting endelig begynner å falle litt på plass og man har kommet inn i en god rytme. En veldig fin del av valpetiden, synes jeg! Synd den ikke varer så lenge før puberteten ødelegger alt. ?


 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6mnd: Slitsom, søt og fryktelig irritrende. 

Min er nå 10 mnd, fortsatt slitsom, søt og litt mindre irriterende ?

Min har hele veien vært sinnsykt påkobla, kjekt på trening! Det har vare tatt litt tid for meg å håndtere den påkoblingen ? tenker det viktgiste er å klare å beholde roen selv, og være i forkant i situasjoner som kan være utfordrene. Og innimellom er det lov å bare ha musikk på ørene å dra hunden med på tur, uten dilldall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...