Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund på 14 mnd og ny valp i hus


Recommended Posts

Skrevet

Vi har en unghund på 14 mnd og skal snart få en valp til i hus. Ja jeg vet at det er noen motstridende til det, men dette er godt avtalt og planlagt med oppdretter. 
Vi har lest litt på nett om å introdusere valpen for storebror, men finnes det noe annen informasjon om hvordan vi mennesker skal opptre? Hvordan vi skal få dette til å gå smooth uten at eldste blir sint på yngste?

Dette er to hanner..

Skrevet

Det er vel ingen grunn til at den eldste skal bli sint på den yngste? Hvis det er puddel, som det står i profilen din, så har ikke de noe nevneverdig problem med samkjønnsaggresjon såvidt jeg vet.

Den største utfordringen dere vil få er at den eldste som enda er såppas ung vil glemme mye av både lydighet og oppdragelse, så dere får mer enn dobbelt så mye jobb med å trene begge, fordi det også må tilrettelegges rundt hverandre.

Det jeg vil anbefale å være forberedt på og tilrettelegge for er å bruke god tid på begge hver for seg både når det gjelder oppdragelse, hverdagslydighet og etterhvert alenetrening. Personlig ville jeg hatt en nulltoleranse for løping og herjing innendørs, men det er kanskje lettere å håndheve når man får valp i sommerhalvåret. Men vær oppmerksom på å roe de ned og ta pauser, at det ikke blir herjing mellom de hele tiden, så da må de kanskje skilles fysisk innimellom, med grinder eller tilsvarende.

  • Thanks 1
Skrevet
4 minutter siden, simira skrev:

Det er vel ingen grunn til at den eldste skal bli sint på den yngste? Hvis det er puddel, som det står i profilen din, så har ikke de noe nevneverdig problem med samkjønnsaggresjon såvidt jeg vet.

Den største utfordringen dere vil få er at den eldste som enda er såppas ung vil glemme mye av både lydighet og oppdragelse, så dere får mer enn dobbelt så mye jobb med å trene begge, fordi det også må tilrettelegges rundt hverandre.

Det jeg vil anbefale å være forberedt på og tilrettelegge for er å bruke god tid på begge hver for seg både når det gjelder oppdragelse, hverdagslydighet og etterhvert alenetrening. Personlig ville jeg hatt en nulltoleranse for løping og herjing innendørs, men det er kanskje lettere å håndheve når man får valp i sommerhalvåret. Men vær oppmerksom på å roe de ned og ta pauser, at det ikke blir herjing mellom de hele tiden, så da må de kanskje skilles fysisk innimellom, med grinder eller tilsvarende.

Ja dette er vi oppmerksom på, også at det blir nulltoleranse for herjing inne. 
men tenker mer på hundens språk når det gjelder oppmerksomheten vi gir den ene og ikke den andre..

Skrevet

Hvis hunden ikke har ressursforsvar i utgangspunktet så trenger ikke det heller å bli noe problem. Jeg ville begrenset å ha liggende leker og andre ting i starten, og være oppmerksom på kroppsspråk når de får mat og godbiter. Gi gjerne mat på god avstand fra hverandre, så de får spise i fred. Valpen skal vel uansett ha flere måltider, så rytmen blir litt annerledes.

  • Thanks 1
Skrevet

Nå har jeg ikke enda en hund selv, men søsteren min har to og vi er mye sammen, så det er viktig at alle går overens. 

Det vi har fokusert mest på er mat (ingen skal få gå bort til valpen når den spiser, og valpen skal ikke bort til de voksne når de spiser. Alle får mat i nærheten av hverandre, men vi passer på og sørger for at de ikke plager hverandre). Skåler ryddes bort med en gang. 

Videre så er begge hennes veldig rolige og uinteresserte, så valpen tøyer strikken laaaaangt. Da går vi inn og veileder valpen, så hun ikke plager dem ihjel. Passer også på at de voksne kan komme seg vekk fra valpen, de kommer opp i senga og det gjør ikke hu. Så de får ro der hvis de vil.  

Leking er ikke noe problem da de andre to ikke leker, men hadde de gjort det ville det vært nulltoleranse for leking/herjing inne. En ting er selvfølgelig rolig gulvlek, men kaos tar vi ute. ?

Noen mener at den andre hunden skal oppdra valpen, jeg mener det er min jobb. De voksne skal slippe å være barnevakt for drittungen jeg skaffet. Valpen får ikke lov til å stå og slikke en 9årig tispe i munnen i 10 minutter mens hun snur seg kronisk vekk, så hun til slutt sier ifra hardt selv. Eller være for voldsom mot hannen på 5.5 kg så han blir redd og sier ifra.. 

I tillegg er det viktig å være obs på uvaner hos den voksne! Min hermer veldig, og hun hadde aldri prøvd å stjele fra bordet før hun så tispa gjøre det. Hun er senior og bortskjemt, så hun får ofte mat ved bordet, noe som er uaktuelt med min. Så da må vi passe på slike ting også. 

Sist må du huske på å sosialisere valpen mye alene. På alle måter. ? 

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
18 hours ago, Ozzy said:

 

Noen mener at den andre hunden skal oppdra valpen, jeg mener det er min jobb. De voksne skal slippe å være barnevakt for drittungen jeg skaffet. Valpen får ikke lov til å stå og slikke en 9årig tispe i munnen i 10 minutter mens hun snur seg kronisk vekk, så hun til slutt sier ifra hardt selv. Eller være for voldsom mot hannen på 5.5 kg så han blir redd og sier ifra.. 

 

Tror dessverre det er noen misforståelser ute blandt folk når det gjelder akkurat dette. Det er greit å la de voksne lære valpen god oppførsel og godt språk, men når valpen driter i hva den voksne sier når den snur seg vekk og trekker seg unna, så må man stoppe det.

Mange voksne hunder vil aldri "sette valpen på plass," og de trenger vår beskyttelse. Men hva med de som setter valpen hardt på plass etter en stund? Vil vi virkelig at valpene våre skal lære at man glefser etter hunder som plager dem? Eller legge dem i bakken? Det er ikke det jeg ønsker at min hund skal gjøre dersom hun møter en løs fremmed valp på tur, eller en plagsom voksen for den saks skyld. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...