Når trening på å gå fint i bånd ikke funker

[Spretter 17]

Jeg har en 7 mnd gammel fuglehund-valp, med mye energi og høyt stress - en generell vims.
Det er viktig for meg å ha en hund som kan gå noenlunde fint i bånd, så jeg har jobbet endel med dette. 

Jeg kjører først og fremst stopp start-metoden. Har prøvd snu og gå andre veien, men det gjør ting verre. Jeg har prøvd forskjellige versjoner av stopp/start: gå igjen med en gang hun slacker litt, vente til vi får øyenkontakt, få henne frivillig helt tilbake til meg før vi går videre, men jeg syns ikke noe av det funker noe særlig. I tillegg er det ikke alltid så viktig for henne å komme fremover, hun kan stå der lenge med kjempestramt bånd og aktivisere seg på andre måter - kikke seg rundt eller trekke ut fra meg og bak meg - så langt unna hun kommer. Jeg har prøvd å gi henne oppgaver, (sitt/kontakt/kontakt mens vi går) men idet oppgaven er løst er det rett fram i trekk igjen - selv om jeg repeterer.

Jeg begynte kanskje litt tidlig med treningen, men nå har vi holdt på sånn her i fire måneder. Og selv om det var litt fremgang i starten, syns jeg ikke vi kommer noen vei. Hun er så opptatt av omverdenen at hun rett og slett ikke greier å forholde seg til at det er noen i andre enden av båndet.
Jeg har fått for vane å telle skritt vi kan gå før vi må stoppe, og jeg vil tippe gjennomsnittet er sånn fem skritt. 

Spørsmålene mine:

- Er jeg for streng og utålmodig med en stressa og vimsete valp her? Jeg har gått for filosofien dette bør være konsekvent fra start, trekking i bånd skal ikke være en måte å gå på tur på, hvis jeg gir henne vanen med å dra nå blir det enda tyngre senere.

- Finnes det andre triks i boka enn de jeg vet om? Som kanskje passer bedre for hunder med litt (mye) større utfordringer med dette enn andre? 

[simira 8008]

Gjør du dette hele turen?

En vimsete fuglehundvalp har mye energi og lite konsentrasjon. Jeg ville hatt på både sele og halsbånd, og tydeliggjort forskjellen med å klipse bånd mellom dem. Start med selen, og gjerne strikkbånd eller langline så hun har frihet til å bevege seg litt, snuse og få ut litt energi den første delen av turen.

I løpet av turen, ta kun korte økter med båndtrening. Klips båndet over på halsbåndet. Når det strammer seg, bruk kontaktkommandoen (som gjerne kan trenes MYE på separat, innendørs og andre enkle steder) og skift retning. Hvis du har en god kontakt kommando som fungerer kan du også bruke den til å avbryte henne før båndet strammer.

Det er ikke noe poeng i å bli stående med stramt bånd. Hvis hun bare spretter og strammer båndet i alle retninger ville jeg stoppet og tatt en enkel kontaktøkt på stedet. Stå foran hunden, si navn eller kontaktkommando, godbit, en håndfull ganger. Klips over på selen og gå litt før du prøver en ny økt.

Hvis du synes det går bra, stopp FØR det blir for mye og tipper over i trekking igjen, og gå tilbake til sele og friere tur. Det er fristende å strekke strikken, men hvis belønningen for å gå pent og kjedelig blir at man må gå enda mer pent er det ikke så fristende. Variere lengden.

Bruk ekstra gode godbiter på kontaktdelen slik at det lønner seg sterkt å følge med og ha kontakt.

[Spretter 17]

Jeg trengte vel egentlig ikke lese så mye mer en starten av innlegget ditt for å innse at ja - jeg krever for mye. Som jeg nok egentlig burde skjønt selv. Morgen og kveldsturer krever jeg det faktisk hele turen. Og ganske lange strekker på de vanlige turene.

Testet i kveld med å la pent i bånd-økta bli kort, på slutten av turen og på et strekke med lite forstyrrelse. Med overraskende bra resultat. Trengte egentlig ikke be om så mye kontakt heller. Har sjeldent gått så fint og oppmerksomt så langt.

Takk!