Gå til innhold
Hundesonen.no

Når trening på å gå fint i bånd ikke funker


Spretter
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 7 mnd gammel fuglehund-valp, med mye energi og høyt stress - en generell vims.
Det er viktig for meg å ha en hund som kan gå noenlunde fint i bånd, så jeg har jobbet endel med dette. 

Jeg kjører først og fremst stopp start-metoden. Har prøvd snu og gå andre veien, men det gjør ting verre. Jeg har prøvd forskjellige versjoner av stopp/start: gå igjen med en gang hun slacker litt, vente til vi får øyenkontakt, få henne frivillig helt tilbake til meg før vi går videre, men jeg syns ikke noe av det funker noe særlig. I tillegg er det ikke alltid så viktig for henne å komme fremover, hun kan stå der lenge med kjempestramt bånd og aktivisere seg på andre måter - kikke seg rundt eller trekke ut fra meg og bak meg - så langt unna hun kommer. Jeg har prøvd å gi henne oppgaver, (sitt/kontakt/kontakt mens vi går) men idet oppgaven er løst er det rett fram i trekk igjen - selv om jeg repeterer.

Jeg begynte kanskje litt tidlig med treningen, men nå har vi holdt på sånn her i fire måneder. Og selv om det var litt fremgang i starten, syns jeg ikke vi kommer noen vei. Hun er så opptatt av omverdenen at hun rett og slett ikke greier å forholde seg til at det er noen i andre enden av båndet.
Jeg har fått for vane å telle skritt vi kan gå før vi må stoppe, og jeg vil tippe gjennomsnittet er sånn fem skritt. 

Spørsmålene mine:

- Er jeg for streng og utålmodig med en stressa og vimsete valp her? Jeg har gått for filosofien dette bør være konsekvent fra start, trekking i bånd skal ikke være en måte å gå på tur på, hvis jeg gir henne vanen med å dra nå blir det enda tyngre senere.

- Finnes det andre triks i boka enn de jeg vet om? Som kanskje passer bedre for hunder med litt (mye) større utfordringer med dette enn andre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør du dette hele turen?

En vimsete fuglehundvalp har mye energi og lite konsentrasjon. Jeg ville hatt på både sele og halsbånd, og tydeliggjort forskjellen med å klipse bånd mellom dem. Start med selen, og gjerne strikkbånd eller langline så hun har frihet til å bevege seg litt, snuse og få ut litt energi den første delen av turen.

I løpet av turen, ta kun korte økter med båndtrening. Klips båndet over på halsbåndet. Når det strammer seg, bruk kontaktkommandoen (som gjerne kan trenes MYE på separat, innendørs og andre enkle steder) og skift retning. Hvis du har en god kontakt kommando som fungerer kan du også bruke den til å avbryte henne før båndet strammer.

Det er ikke noe poeng i å bli stående med stramt bånd. Hvis hun bare spretter og strammer båndet i alle retninger ville jeg stoppet og tatt en enkel kontaktøkt på stedet. Stå foran hunden, si navn eller kontaktkommando, godbit, en håndfull ganger. Klips over på selen og gå litt før du prøver en ny økt.

Hvis du synes det går bra, stopp FØR det blir for mye og tipper over i trekking igjen, og gå tilbake til sele og friere tur. Det er fristende å strekke strikken, men hvis belønningen for å gå pent og kjedelig blir at man må gå enda mer pent er det ikke så fristende. Variere lengden.

Bruk ekstra gode godbiter på kontaktdelen slik at det lønner seg sterkt å følge med og ha kontakt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trengte vel egentlig ikke lese så mye mer en starten av innlegget ditt for å innse at ja - jeg krever for mye. Som jeg nok egentlig burde skjønt selv. Morgen og kveldsturer krever jeg det faktisk hele turen. Og ganske lange strekker på de vanlige turene.

Testet i kveld med å la pent i bånd-økta bli kort, på slutten av turen og på et strekke med lite forstyrrelse. Med overraskende bra resultat. Trengte egentlig ikke be om så mye kontakt heller. Har sjeldent gått så fint og oppmerksomt så langt.

Takk! 

 

  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...