Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg har hatt en fuglehund som jeg fikk når hun var 1 år. Hun er nå 6. Jeg merket tidlig att hun ikke var min type hund, men jeg tenkte att det er en bra utfordring for meg som vil kunne og lære  mye om hund.  Nå når årene har gått, og jeg har fått flere hunder og virkelig sett hvor godt man kan matche med en hund så innser jeg mer og mer hvor lite jeg trives med denne hunden. Hun mangler også mange egenskaper jeg ønsker. Jeg kan ikke gå feks prøver med henne pga hun er vanskelig å dressere. Pga hennes første år hvor hun fikk fri flyt osv så er mye ødelagt. Hun er en veldig ekstrem type fuglehund, den typen man ikke bør gjøre så mye feil med. Pga hennes høye jaktlyst får man ikke trent henne skikkelig slik som jeg selv ønsker ( jeg vil trene mest mulig belønnings basert, men det går ikke) . Hun er en grense tester, hun har mye mer lyd i seg enn jeg ønsker og hun har ett høyt stress nivå ute. Ikke type som andre hunder , men i forventing til å ville finne fugl. 
Jeg liker å ha med meg hundene overalt. Og er mye ute i fjellet, men å feks ha med henne på fisketur er ett mareritt. Hun rister og piper konstant av lyst. Jeg har prøvd å trent dette vekk, men har gitt opp.

Hun gjør meg irritrert, frustrert og trist. Jeg kan få perioder hvor jeg gråter av frustrasjon pga henne. 
Utenom er hun jo verdens snilleste, og vi har også bra greier vi gjør sammen som snørekjøring, løping og hun er ok på jakt.
 

Jeg tenker og vurderer om jeg burde omplassere henne? Hun trives veldig godt med meg det vet jeg... og hun er en krevede hund som MÅ ha masse fysisk aktivitet. Så ikke en hund for hvem som helst... Men så er hun 6 år.  Hun kan jo leve i 4 år, eller 8. Hvem vet?
Trenger råd!! Hva tenker folk?? Føler jo att det er slemt og egoistisk å bare gi henne til noen andre... men så lever jeg for å trene og holde på m disse hundene, og får ingeting igjen utenom frustrasjon av denne hunden så og si.

Skrevet
1 time siden, tikka skrev:

Hei, jeg har hatt en fuglehund som jeg fikk når hun var 1 år. Hun er nå 6. Jeg merket tidlig att hun ikke var min type hund, men jeg tenkte att det er en bra utfordring for meg som vil kunne og lære  mye om hund.  Nå når årene har gått, og jeg har fått flere hunder og virkelig sett hvor godt man kan matche med en hund så innser jeg mer og mer hvor lite jeg trives med denne hunden. Hun mangler også mange egenskaper jeg ønsker. Jeg kan ikke gå feks prøver med henne pga hun er vanskelig å dressere. Pga hennes første år hvor hun fikk fri flyt osv så er mye ødelagt. Hun er en veldig ekstrem type fuglehund, den typen man ikke bør gjøre så mye feil med. Pga hennes høye jaktlyst får man ikke trent henne skikkelig slik som jeg selv ønsker ( jeg vil trene mest mulig belønnings basert, men det går ikke) . Hun er en grense tester, hun har mye mer lyd i seg enn jeg ønsker og hun har ett høyt stress nivå ute. Ikke type som andre hunder , men i forventing til å ville finne fugl. 
Jeg liker å ha med meg hundene overalt. Og er mye ute i fjellet, men å feks ha med henne på fisketur er ett mareritt. Hun rister og piper konstant av lyst. Jeg har prøvd å trent dette vekk, men har gitt opp.

Hun gjør meg irritrert, frustrert og trist. Jeg kan få perioder hvor jeg gråter av frustrasjon pga henne. 
Utenom er hun jo verdens snilleste, og vi har også bra greier vi gjør sammen som snørekjøring, løping og hun er ok på jakt.
 

Jeg tenker og vurderer om jeg burde omplassere henne? Hun trives veldig godt med meg det vet jeg... og hun er en krevede hund som MÅ ha masse fysisk aktivitet. Så ikke en hund for hvem som helst... Men så er hun 6 år.  Hun kan jo leve i 4 år, eller 8. Hvem vet?
Trenger råd!! Hva tenker folk?? Føler jo att det er slemt og egoistisk å bare gi henne til noen andre... men så lever jeg for å trene og holde på m disse hundene, og får ingeting igjen utenom frustrasjon av denne hunden så og si.

Jeg er ingen ekspert men jeg tenker at hvis hunden ikke gir deg noe glede så er det bare å omplassere. Det kan godt hende noen andre vil finne glede i hunden ? 

Skrevet

Enig med @O1234, hunder skal være til glede, og etter 5 år så vet du jo "hvem" hunden er. Er jo ikke gøy for noen parter når hverdagen blir slik. 

Hvor lett hun er å få omplassert er en annen sak. Har kommet over flere fuglehunder som ser ut til å være avlet for hardt, som har akkurat samme oppførsel som din. Ikke at det er noen trøst da.

Du kan jo høre med lokal fuglehund/rasehund gruppe (eller de som driver med kjøring/løp) om det er noen som vil ha henne på prøve. Kan jo være at en el annen får til en slik hund.

Skrevet

Ser ingen grunn til at hunden ikke skulle få det minst like bra et sted den er ønsket, hos noen som kan trives med og gå overens med henne. Å ha en slik hund er bare pes.

Skrevet

Prøv å omplassere. Og ta deg god tid med det. Plutselig dukker det noen opp som elsker henne akkurat slik hun er!

Jeg gikk mye med samme tanker da jeg hadde Beagle, men min mor nektet å omplassere ham når han var ung. Selvom jeg klart så at rasen i grunn ikke passet oss, når jeg flyttet ut ville hun ha ham 100%. Dessverre ble hun syk og jeg måtte ta over en da 6år gammel hund og jeg hadde ikke hjertet til å omplassere ham. Han hadde dog litt fysiske greier og vi hadde veldig god kjemi sammen, han hadde bare helt feil egenskaper for å være en full match med meg. Vi gjorde det beste utav det, men jeg hadde dårlig samvittighet for ham resten av hans liv, selvom han hadde det ok+ hos meg. 
Så basert på dette så ville jeg sett om jeg fant det rette hjemmet der ute, og heller ha en veldig "åpen dør" policy om det ikke fungerer alikevel med de som vil overta. Jeg vet mange velger å sette ut eldre hunder på en form for "fôravtale" for å ikke miste dem helt før det er 100% sikkert på at der skal de bli, men det er jo ikke noe for alle. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...