Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd om hundelek og kroppspråk, samt behov for hundevenner i Oslo


pil
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg har behov for litt input fra andre hundekjendige om sosialisering med andre hunder, og søker etter passende hundevenner i Oslo/omegn. Jeg beklager på forhånd for at jeg har skrevet en lang avhandling? Har konkrete spørsmål nederst i innlegget dersom du vil hoppe over backstoryen.

Jeg har ei lita whippet-tispe på 9 måneder. Valpe- og unghundtiden har så langt vært en drøm, og hun ligger an til å bli en gulle god hund som kan være med meg på det meste. Frøkna er generelt sett en myk sjel. Med dette sikter jeg til at hun ofte benytter seg av av dempende signaler for å gjøre seg så lite skummel som mulig, og hun er var på tilsnakk og truende kroppspråk. Hun kan være litt observerende og sindig fremfor bardus og impulsiv, men jeg opplever henne likevel som trygg og nysgjerrig i de fleste situasjoner. På grunna av at hun er litt myk har jeg hatt stort fokus på å bygge selvtillitt, oppmuntre henne til å være tøff og har advekert mer for henne i møte med verden enn det jeg har gjort med tidligere hunder. Dette har så langt fungert veldig godt. 

Det er kun en ting som bekymrer meg litt og som jeg er litt usikker på hvordan jeg skal håndtere fremover for å unngå et potensielt problem: Hun er svært skvetten, pysete og underdannig i frilek med andre hunder. I motsetning til de fleste andre hunder, liker hun best å være rundt hunder i bånd. Da hilser hun fint, er ledig i kroppsspråket og kan by opp til lek. Men dersom jeg slipper henne med andre hunder blir hun fort veldig pysete og blir liggende mye krøka mellom beina på folk i stedet for å delta i leken. 

Vi bor midt i Oslo sentrum, har ikke bil og har lite nettverk her. På grunn av dette har det vært vanskelig å arrangere frilek i trygge omgivelser med faste og trygge hundevenner. Vi har fått til noen treff med andre unge whippeter både enkeltvis og flere på en gang, men jeg er rett og slett usikker på om disse treffene gjør henne godt. 

Til info lekte hun fint med andre valper da hun var liten. Hun har hatt en litt uheldig opplevelse da hun var rundt fem måneder, da hun i lek ble jaget et godt stykke av en større hund mens hun hylte. Utover dette er det jo mye ymse båndsituasjoner i Oslo med eiere som slipper hundene sine ukritisk bort uten å spørre, men dette takler hun stort sett greit. 

Her er mine to spm: 

  1. Helt konkret oppfører hun seg på følgende måte under frilek: Hun er nysgjerrig, oppsøker de andre hundene og viser tegn til at hun synes det er gøy og at hun gjerne vil leke, men trekker seg med en gang det blir herjing eller løping. Kommer det hunder bardust på henne krøker hun seg ned i en ball og demper for harde livet, men følger gjerne umiddelbart etter med en gang de gir henne plass. Hun har tydelig lyst til å løpe, men piler mellom bena på folk eller gjemmer seg i busker eller under benker dersom hun blir jaget eller dersom det blir for vodlsomt. Hun blir ofte litt varmere i trøya dersom jeg gir henne litt tid, men forblir svært konfliktdempende i kroppsspråket. 

    Tenker dere at jeg bør ta henne ut av leken og vekk fra situasjonen, eller vil hun på sikt lære at det ikke er skummelt dersom jeg lar henne stå i det (samtidig som jeg gir henne pauser og går i mellom dersom andre hunder ikke lytter til signalene hennes)? Lurer på om det vil dempe frykten, eller om vi står i fare for å eskalere den. Vil veldig gjerne høre hva andre tenker om det. 
     
  2. Jeg leter etter hunder som vi kan treffe som passer henne litt bedre og som vil gi større sjanse for at hun kan bli tryggere på sikt. Er det noen i Oslo/omegn som har en rolig, men sosial hund som kunne vært behjelpelig med litt sosialisering? Jeg kan potensielt være åpen for å betale for regelmessige treff med en stødig hund med godt kroppsspårk. 
Endret av pil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du er observant på dette!

Jeg tenker det høres ut som hun har utbytte av leketreff, men gjerne mer med likesinnede når det gjelder løping, og ikke så mye nærkontakt og "bryting". Ganske forventet og normalt for den type hund. Jeg har også en som liker/likte å løpe, men mistrives med de som leker ved å løpe inn i hverandre og bryte hverandre i bakken. Jeg ville droppet de lekesituasjonen hun ikke trives i, det bare øker risikoen for en ubehagelig opplevelse.

Har ikke myndeklubben litt treff og sånt i Oslo?

Ellers vil jeg anbefale deg å sjekke ut hundeklubber og treningsgrupper. Du trenger ikke å drive aktivt med noen hundesport, men bare det å være rundt andre hunder som er under kontroll og ikke trenge å leke med dem er god trening. Nå nærmer det seg slutten på utetreningene, men Oslo og Omegn Dressurklubb har foreksempel treninger på Brekke flere kvelder i uka.

Jeg tenker at dersom du får litt treff med likesinnede hunder for lek, og dropper hundeparkene, så kommer du langt. Hun høres trygg og fin ut ellers, som whippet gjerne er.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar, @simira! Setter pris på at du tar deg tiden. 

Problemet er at hun oppfører seg slik rundt likesinnede også, og det er i hovedsak andre whippeter jeg har hatt henne løs sammen med. Helt uavhengig av rase og lekestil har jeg til gode å se henne komfortabel i frislipp-situasjon etter hun ble unghund egentlig. 

Min erfaring så langt er at whippeter er ganske røffe i lekingen, ettersom de jager hverandre i så høy hastighet blir det noen reale taklinger og sammenstøt. Og litt av problemet til frøkna mi ser ut til å være at hun er usedvanlig rask, men blir redd av å bli jaget, noe som nettopp er måten myndene leker på. Så da holder hun seg heller i ro krøket sammen blant menneskebena, der tempoet er litt mindre og der hun kan få inn litt hopp og sprett, noen boksearmer, og litt rumpesnusing innimellom uten å vekke for mye oppmerksomhet i gjengen. 

Har vært på myndetreffet i Oslo et par ganger etter at hun ble gammel nok, som for øvrig er et flott treff, men har egentlig sluttet å ta henne med dit fordi jeg ble usikker på om det det var fælt for henne og om det kunne forværre situasjonen. Hun klarer seg litt bedre når det ikke blir fullt så mange hunder på en gang, men viser uansett mye av det samme kroppsspårket om det er 1, 3 eller 10.

 Blir usikker på om jeg beskytter henne for mye, kanskje kommer det seg med alder og erfaring om jeg lar henne stå litt i slike situasjoner? Samtidig er det helt krise hvis det blir verre og hun ender med å bli ordentlig redd. Men det føles ikke som et godt alternativ å aldri slippe henne løs med lekekompiser heller, da vil hun jo aldri erfare at det er okei. Skal jeg evt forsette med de hunvenenne hun har eller bør jeg finne nye hundevenner som er roligere? Vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal håndtere det? 

Blir nok litt ekstra var på det ettersom ingen av de andre ung-whippetene jeg har møtt er slik, og får heller ikke inntrykk av at de andre i kullet hennes er slik. 

Når det gjelder hundetrening, har vi vært en god del på kurs og treninger, og det går helt fint! I alle andre situasjoner enn frislipp er hun så trygg som bare det, men så langt ser det ikke ut til å ha særlig overføringsverdi? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg bare 1 whippet veldig godt, men han er lik frøkna di i situasjoner/med hunder han er usikker på. Han har også hatt et veldig uheldig møte med en doodle som jagde ham omtrent halvt i hel. (Eier av doodlen hadde ikke kontroll, for å si det mildt) Men han er derimot veldig fin å trygg sammen med collien min, han har dog kjent henne siden hun var valp. De kan bli ganske voldsomme sammen også, uten at det på noen måte er ufint. Det er også et par andre hunder han kjenner godt og er trygg på. Poenget mitt er, gjerne din hund også vil tø opp etter hvert om du finner en eller noen få hunder hun finner ut at er trygge. Som er fine i språket og respekterer signalene hennes.
Gjerne også bare gå noen turer med hundene i bånd de første gangene, og alltid gå lenge nok til at de er rolige og fine når de slippes når man begynner å slippe dem sammen. (Sånn at møtet i seg selv ikke blir stressfylt for dem, selv om det er gledes stress)

 Min erfaring er også at det kan være fint at det er 3 hunder om det er en som er litt usikker, så lenge dynamikken er slik at de 2 som ikke er usikre da lar den tredje få bli med når den vil, men ikke tvinger seg på når den trekker seg unna. Da slipper den usikre at ALT fokuset er på den, slik det ofte blir om bare 2 hunder møtes. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd jeg bor på andre siden av landet, for min basenjifrøken på 9 mnd hadde nok gått godt sammen med din. Hun elsker løpelek, men liker ikke taklinger og løper ikke ned andre hunder.

Din hund har nok behov for hunder som leker ganske likt, men som også respekterer grensene hennes og tar de signalene hun sender. Det er ikke alle hunder som er så gode på akkurat det, spesielt ikke når de er gira eller høye på jaktlek.

Dersom de hundevennene dere har er folk du kjenner som er villige til å jobbe litt sammen med dere, så kan det være lurt å gjøre som Rocket foreslår: å gå en liten tur i bånd sammen først. Og forslaget om 3 hunder er også noe å tenke på, men ikke dersom de 2 andre er i familie. Da gidder de ofte ikke å bry seg så mye om hverandre, og kan ende opp med at begge vil sjekke ut din på samme tid. Det blir fort litt for heftig.

Ellers er det kanskje en lokal facebook side hvor du kan søke etter andre hunder som er litt forsiktige i lek? Eventuelt legge ut en annonse på Finn?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det høres ut som hunden din har mye behov for leketreff. Jeg ville droppet det når hun ikke er komfortabel, fordi terskelen er enda mindre for at det skjer en uheldig situasjon. Et par-tre trygge hundevenner som dere kan gå tur med, og kanskje ha de løse på tur, er nok mye bedre. Hundene fungerer også ofte mye bedre når hele flokken er i bevegelse.

Jeg skulle tilbudt meg å bli med på tur, men pga. helsa er det bare korte turer i nærområdet her dessverre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

@Rocket @Pingeling @simira

Oi, her har jeg sovet i timen gitt, men bedre sent enn aldri!

Det dere sier er veldig fornuftig og støtter opp om min egen magefølelse og intuisjon. Tror jeg har blitt usikker i møte med andre hundeeiere som menere at jeg er for overbeskyttende, men da skal jeg fortsette å lytte til henne og skjerme henne fra situasjoner hvor hun blir veldig underdanig. Som dere alle sier bør vi nok finne noen få som hun kan bli ordentlig trygg på og som vi kan gå tur og trene med fremfor bare frislipp. Per nå tror jeg ikke jeg kjenner noen som er en god match, men skal legge inn innsats fremover for å lete etter potensielle venner til henne. Tusen takk for hjelpen?
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, pil said:

Tror jeg har blitt usikker i møte med andre hundeeiere som menere at jeg er for overbeskyttende, men da skal jeg fortsette å lytte til henne og skjerme henne fra situasjoner hvor hun blir veldig underdanig. 

Folk har en tendens til å tro at hund er hund, og at alle skal behandles som en gjennomsnittlig golden retriever. Sånn er det bare ikke.

Det er ikke overbeskyttende å forhindre at noen med angst blir pushet inn i en situasjon de virkelig ikke håndterer, og som fører til sterkt ubehag. Det kan potensielt øve angsten. 

Og for å si det rett ut: vi lar hunder leke med andre hunder for at de skal ha det gøy! Dersom hunden ikke synes det er gøy, så er det bare å droppe det. Det er jo kun for hundenes skyld vi lar de leke, ikke sant?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...