Gå til innhold
Hundesonen.no

hvis du fikk stille tiden tilbake hvor ville du vært?


Tine

Recommended Posts

Tenkte jeg ville prøve meg på en ;) jeg ville ha stillt tiden der jeg fikk mine gode mnd med dachsen min Gizmo som bare ble 8 mnd ;) hadde ønsket at jeg bare gikk tur litt senere...men jeg kan jo ikke tenke sånn heller..... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok det ja ble enig jeg å samboeren at han skulle hete gizmo fint navn :) Typen min gitt tur oppe me skolen med dachsen laus han gikk alltid der med oss stakk alldri av men den dagen gjorde han..Så gikk typen min på gressbanen med gizmo, så har gizmo sikkert hørrt naboen sin tispe hund(dachs) hylt eller no for han sprang rettinga til tispa..Han kom seg alldri over veien for en bil traff gizmo rett i sida..Han knakk foten hadde åpent sår og fikk indre skader :P:D rett før han dødde kikka han på meg som han skulle sagt: nå dør jeg mamma hade bra :P SAVNER HAN SÅNN.... hvorfor skulle han dø så tidligt fra meg? skulle bare gått tur en halv time etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til noen timer før jeg fant Charlie, da ville jeg fått han til dyrlegen mens de fortsatt hadde åpent.. :)

mhm vi kjøre gizmo til dyre lege men de erklærte han dø...Det verste av alt var at noen nesten lo av det på skolen åssen folk er det d? sikkert dyre hatere forbanna idioter :D de har ikkje peiling på hva det er å miste et dyr nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville skrudd tiden tilbake til uka før farfar døde. Jeg overtalte meg selv om at han lå jo i koma,

så om jeg dro på rollespillseminar i Haugesund så ville ikke han vite om det. For jeg måtte jo prøve

å leve mitt liv, ikke sant? Uansett, jeg hadde ikke før trødd av bussen på holdeplassen i Haugesund

før pappa ringte å sa at farfar var våken, og personalet reknet med det var for siste gang, og stakkaren

spurte etter meg... Pappa måtte si til stakkaren at han ikke fikk tak i meg, for å såre han minst mulig.

Og jeg lå omtrent å hylgrein i Haugesund, 2 timer unna. Han hadde sovnet igjen etter en halvtime,

og personalet fikk rett. Han våknet aldri mer...

Eller kanskje den gangen mormor døde... Det var meningen jeg skulle besøke henne en helg, men

så inviterte vi henne til å tilbringe jula med oss i steden, det var jo bare en uke til, så jeg reiste

ikke på besøk. Natt til den lørdagen døde hun, og jeg klarer ikke tenke annet enn at hun kunne

vært reddet hvis hun ikke hadde vært alene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville stillt tilbake til starten av ungdomskolen!

Akkurat det kunne ihvertfall ikke jeg tenkt meg!

Jeg ville skrudd tiden tilbake til våren 2000, for sommeren det året gjorde jeg mitt livs største tabbe... :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...