Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen forfølger meg konstant


CECWE
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 5 mnd gammel Cavapoo valp som stort sett er grei. Veldig sosial og trygg blant mennesker og dyr. Men her hjemme (jeg bor alene med han) forfølger han meg konstant. Det begynner å bli ganske stressende for oss begge. Han er nå alene ca 4 timer om dagen. Jeg følger med på kamera og han bjeffer i ca 2 minutter før han legger seg til å sove. Jeg tror grunnen til at han går i beina mine er at han lurer på om jeg skal gå fra han... Når vi skal ut på tur er han tydelig usikker på om han skal være med eller ikke, og stresser fælt. Er det noen som har opplevd det samme, og som kan komme med noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobb med at han skal legge seg på plassen sin hjemme, i stedet for å gå i bena på deg hele tiden. Du har en blanding av hunder som er veldig flokkorienterte, og det er naturlig at de følger med og er opptatte hvor eier er. Gi ham tyggeting å holde på med på liggeplassen, og lær inn en kommando/adferd for at han skal gå og legge seg der og bli liggende en stund.

Vær tydelig når du skal gå fra ham, og når dere skal på tur. Lag rutiner, så hunden skjønner at nå går du, men kommer tilbake. Ikke lag noe oppstyr når du kommer tilbake, gjerne overse ham, men gjør såklart det du trenger med lufting og sånt.

Det samme når du skal gå tur, tydelige rutiner, kanskje sett eller legg ham på et fast sted i gangen der han får på seg sele og bånd før du kler på deg osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det du beskriver så har dere 2 problemer som må løses. Hunden blir stresset på grunn av usikkerhet, og du blir stresset fordi hunden følger etter.

Første problemet kan løses med å kommunisere tydelig med hunden. Når den skal være alene så sier du det, og vær tydelig med å si hadet eller natta når du skal forlate huset på egenhånd. Og når hunden skal være med så gi en tur-kommando. Det har ingenting å si om dere skal på plenen, på tur eller i bilen: kommandoen bør være den samme hver gang.

Andre problemet er ditt eget stress. Det er mye vanskeligere, for det handler om akseptere at det er et behov hunden din har, og kanskje alltid kommer til å ha (de fleste blir likevel mer selvstendige med alderen). "Bli på plassen" kommando egner seg til å bruke når man får besøk, det ringer på døra, eller man må gjøre spesielle ting hvor hunden ikke kan gå rundt beina på deg. Ikke vanlige husarbeids-situasjoner som oppstår hele tiden.

Hvor tror du stresset ditt kommer fra? Er det fordi du føler at du avbryter hundens hvile, eller fordi du bokstavelig talt snubler over den, eller kanskje fordi du føler at den kjeder seg/maser på deg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at hunder liker forutsigbarhet. Jeg pleier å si fra til minien kanskje en halvtime før jeg går: nå skal jeg på butikken, du må bli hjemme å passe på huset (sier det samme hver gang, uansett hvor jeg egentlig skal) Når jeg sier fra såpass tidlig er det fordi jeg opplever at hunder ofte skjønner at man er på vei ut i det øyeblikket man tenker på det.

Nå har han blitt vant med det, så når han hører det, så går han bare å legger seg,  da vet han at det ikke skjer noe på en stund. Han trenger ikke å tenke , eller lure på om han skal være med, dermed kan han slappe av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Nemi1 said:

Min erfaring er at hunder liker forutsigbarhet. Jeg pleier å si fra til minien kanskje en halvtime før jeg går: nå skal jeg på butikken, du må bli hjemme å passe på huset (sier det samme hver gang, uansett hvor jeg egentlig skal) Når jeg sier fra såpass tidlig er det fordi jeg opplever at hunder ofte skjønner at man er på vei ut i det øyeblikket man tenker på det.

Nå har han blitt vant med det, så når han hører det, så går han bare å legger seg,  da vet han at det ikke skjer noe på en stund. Han trenger ikke å tenke , eller lure på om han skal være med, dermed kan han slappe av

En halvtime før? Har han faktisk tidssans til å tolke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...