Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilkjøring


Wolfey
 Share

Recommended Posts

Hei,

Har ei tispe av polarhund rase på 5,5mnd som helt fra jeg fikk henne i varierende grad har slitt en del  med bilkjøring. Hunden sikler noe voldsomt ved kjøring og har også kastet opp en del selv om akkurat oppkast har avtatt en god del.  Hun lager ingen lyd. Det som er det rare er at det tilsynelatende ikke er noe fast mønster på dette. Var eksempelvis med på en skikkelig langtur oppover Vestlandet og da var det så og si ingen sikling. I det siste har vi fått et lite tilbakefall, nå starter hunden å vise tegn til stress bare vi går ned i garasjen. Trygg ellers og er vandt med buret. Mistenker derfor at det kun er selve bilkjøringen. Har i en periode forsøkt meg med Adaptil hundespray, noe som jeg opplevde hadde nokså god effekt. Virkningen har den siste uken tilsynelatende forsvunnet og nå er hunden mer engstelig enn jeg har sett før ifht bilkjøring 

Ville dere ha anbefalt å fortsette med eksponeringen eller burde jeg/vi ta en liten pause fra bilkjøring ? Føler ikke hunden ser noe glede meg å komme ut av huset lenger og det er jo veldig synd. 

På forhånd takk for tips og hjelp

Hilsen litt småfortvilt eier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først tenker jeg at du skal rådføre deg med veterinær og undersøke om det kan være noe underliggende som påvirker. Så ville jeg diskutert med veterinær om du kan bruke reisesyketabletter, og hvor ofte/mye du kan bruke. 

Jeg tror den blir bilsyk, noen hunder kan reagere veldig. Vi hadde en hund som ble bilsyk på sin aller første biltur, den ble ikke kvitt det før etter lang tid, når vi begrenset kjøringen, og begynte med reisesyketabletter. Jeg tror ikke han ble ordentlig bilsyk hver gang, men den var så bekymret og urolig for å bli det, at bilturene ble fæle for han. Vi sluttet med tablettene etter MANGE bilturer hvor han ikke vegret seg for å gå inn i bilen. Etter dette fikk han bare tabletter på langturer - for å forebygge. 

Hvis veterinæren hadde sagt at det er ok, hadde jeg begynt med reisesyketabletter, HVER biltur, og begrenset bilturene slik at det ikke blir mange tabletter gjennom uka. Hvis hunden får maaaange erfaringer med å kjøre bil uten å bli kvalm, så vil den kanskje etter hvert slappe mer av, og bli mindre stressa over bilkjøring. Den trenger overbevisende erfaring på at det går bra å kjøre bil. 

Ellers kan dere begynne å gå turer gjennom garasjen, så dere får bort bekymringen for bilkjøring hver gang dere går ned dit, og kanskje sitte litt sammen i bilen, uten at den kjører, med noe godt å tygge eller slikke på, for å hjelpe på med positive assosiasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke uvanlig at valper blir kvalme i bil, har vel noe med utviklingen av krystallene i indre øret å gjøre tror jeg? Jeg ga en liten dæsj med raspet ingefær blanda i noe godt før vi kjørte noe sted når det slo inn hos Limit, var i hovedsak røyklukt i søsteren min sin bil som gjorde at det ble "for mye" for henne og hun dermed spydde. I andre kjøretøy gikk det. Litt sikkel, men ikke spy. 

Hadde også gjort som nevnt over, laget positive assosiasjoner til bilen. Gi maten der f.eks? Sette hunden i buret osv, gå frem og starte bilen, skru den av igjen og deretter bak å slippe ut bilen og lage litt baluba typ. "yay, så gøy!" Eventuelt bare kjøre ut av parkeringshuset og parkere utenfor, og så gå en tur direkte fra bilen. Og gradvis øke lengden på hvor langt man kjører. Ev gjøre litt som man gjør med alenetrening bare i bilen og uten å starte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Takk for alle tips! Må bare få presisere at hunden ikke kaster opp, dette var kun i starten første to mnd etter levering. Det som derimot er tilfelle nå, er at hun sikler noe voldsomt. Etter en tur på 15min er alt vått. Både underlag(kladd) og hund. Helt ekstreme mengder sikkel. Bur må vaskes. Ellers ikke særlig til bedring enda.

 

Kan dette sitte veldig dypt i hunden..? Kjenner jeg er bekymret for at dette blir en ting som følger hunden livet ut., 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Wolfey said:

Takk for alle tips! Må bare få presisere at hunden ikke kaster opp, dette var kun i starten første to mnd etter levering. Det som derimot er tilfelle nå, er at hun sikler noe voldsomt. Etter en tur på 15min er alt vått. Både underlag(kladd) og hund. Helt ekstreme mengder sikkel. Bur må vaskes. Ellers ikke særlig til bedring enda.

 

Kan dette sitte veldig dypt i hunden..? Kjenner jeg er bekymret for at dette blir en ting som følger hunden livet ut., 

Ja det kan sitte så godt i. Min første hund holdt på med oppkast og sikling til hun var ett år gammel. Da forsvant det plutselig. Ta en prat med dyrlegen og hør om du kan få kvalmestillende til hunden, i vert fall til bruk på lengre turer. Eg brukte postafen til min, men vet ikke om det er anbefalt til hund lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
På 9/21/2022 at 9:33 PM, LinL skrev:

Først tenker jeg at du skal rådføre deg med veterinær og undersøke om det kan være noe underliggende som påvirker. Så ville jeg diskutert med veterinær om du kan bruke reisesyketabletter, og hvor ofte/mye du kan bruke. 

Jeg tror den blir bilsyk, noen hunder kan reagere veldig. Vi hadde en hund som ble bilsyk på sin aller første biltur, den ble ikke kvitt det før etter lang tid, når vi begrenset kjøringen, og begynte med reisesyketabletter. Jeg tror ikke han ble ordentlig bilsyk hver gang, men den var så bekymret og urolig for å bli det, at bilturene ble fæle for han. Vi sluttet med tablettene etter MANGE bilturer hvor han ikke vegret seg for å gå inn i bilen. Etter dette fikk han bare tabletter på langturer - for å forebygge. 

Hvis veterinæren hadde sagt at det er ok, hadde jeg begynt med reisesyketabletter, HVER biltur, og begrenset bilturene slik at det ikke blir mange tabletter gjennom uka. Hvis hunden får maaaange erfaringer med å kjøre bil uten å bli kvalm, så vil den kanskje etter hvert slappe mer av, og bli mindre stressa over bilkjøring. Den trenger overbevisende erfaring på at det går bra å kjøre bil. 

Ellers kan dere begynne å gå turer gjennom garasjen, så dere får bort bekymringen for bilkjøring hver gang dere går ned dit, og kanskje sitte litt sammen i bilen, uten at den kjører, med noe godt å tygge eller slikke på, for å hjelpe på med positive assosiasjoner.

Hvilke tabletter er det, må man ha resept? Ved 12 ukers vaksinen så ble jeg bare avfeid og fikk beskjed om at det kan jeg slite med i et halvtårs tid. Ingen tips, ingen råd, ingen hjelp. 
Det er ekstremt med sikling. Får han mat den dagen, så blir det oppkast. Får fortsatt oppkast tilfeldig på korte turer. Kan være sikling ene veien, mens 3 timer senere på vei hjem så kan han kaste opp. Noen ganger så har det skjedd at han ikke en gang har siklet på samme tur (10 min hver vei).  

På 11/25/2022 at 9:26 AM, Wolfey skrev:

Takk for alle tips! Må bare få presisere at hunden ikke kaster opp, dette var kun i starten første to mnd etter levering. Det som derimot er tilfelle nå, er at hun sikler noe voldsomt. Etter en tur på 15min er alt vått. Både underlag(kladd) og hund. Helt ekstreme mengder sikkel. Bur må vaskes. Ellers ikke særlig til bedring enda.

 

Kan dette sitte veldig dypt i hunden..? Kjenner jeg er bekymret for at dette blir en ting som følger hunden livet ut., 

Hvordan har det gått? Sliter med det samme! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Det går bedre, men hunden liker ikke særlig kjøring enda dessverre. Postafen gjør absolutt susen! Deler tabletten i 3biter. Gir ikke hver gang lengre, ei god stund siden det har vært sikling og enda lenger siden det ahr vært oppkast. Sette tilbake i etterpåklokskap, burde jeg ha kjøp inn disse tablettene tidligere enn jeg gjorde. Sånn for hunden sin del. Håper vi kan slutte helt med tabletter når hun bikker året, men  har mine tvil. Hvilken rase har du

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ante ikke at man kunne gi vanlig postafen til hund. Dette er første gangen jeg har opplevd hund med bilsyk-problemer. Har hatt 6 hunder i nærmeste familie i mitt liv og ingen av dem har noen gang hatt problemer med kvalme og oppkast i bil. Tror jeg må ringe veterinær og forhøre meg om dosering. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også bilsyk hund (blir straks 6 år?) Grunnen til at det nok aldri kommer til gå over her henger nok også sammen med at jeg ikke har lappen og vi kjører sjelden bil. Da hun var ung sirklet hun også veldig mye.Det avtok masse etter noen år. Prøvde bilsyke tabletter for hund da hun var ung men,syntes det var lite virkning så var de så dyre!Hun kaster opp da gjerne etter 10 min. Prøvde nylig postafen(1/2-1 tablett på 23 kg hund) har gitt 1/2. Veldig fin pris og de virket nå 2 av 4 ganger her. Det er nok litt stress/forventninger inni bildet også selv om hun oppfører seg helt rolig?For uten tablett kunne hun faktisk noen ganger kjøre i 40 min til en skog langt borte og kastet opp på vei dit. (Vet jo bil fører til den skogen og frislipp) Men,ikke på hjemveien?I tilfellet her så blir hun dårlig av narkose også forsto det sånn at det kan hende med de som blir bilsyk. Så nå får hun alltid en kvalmestillende før forlater veterinæren om må i narkose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Oppdatering. Går nå mye bedre, siklinga er så og si borte og har gått månedsvis siden oppkast. Merker dog på hunden at det ikke akkurat er veldig stas med bil fremdeles. Nærmer seg 1år her nå..Postafen gjorde virkelig susen, og ser nå i ettertid at jeg skulle ha begynt med dette MYE tidligere..Bruker per nå ikke Postafen, forsøker uten og har gått greit så langt . Ved lengre turer får hunden mindre enn en 1/2 tablett. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...