Gå til innhold
Hundesonen.no

"Store, sunne, og sterke poter" ?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har sett litt rundt på valpeannonser (spesielt AH). Eierne beskriver ofte matlyst, trekk-/arbeidslyst samt potene.

Spesielt med potene syns jeg alle ser helt like ut, og når de da kun er valper så skjønner jeg ikke helt hvordan eieren kan se hvem som får store og sterke poter. Iblant føles det ut som at "alle" har det ut ifra hvor ofte dette nevnes?. Jeg har pr. d.d. aldri lest at noen valper har dårlige poter. Er dette kun en "salgstaktikk"?

Dette er ikke kritikk, men nysgjerrighet! Om noen her har kunnskap rundt dette så vil jeg gjerne lære, da jeg også vil vite mer om hva jeg kan se etter ved valg av valp både gemytt- og helse-/fysikkmessig (samt utelukke useriøse oppdrettere)

 

Endret av SugarCoated
Ordendring
Skrevet

Jeg har null erfaring med AH, men vet at mange fuglehunder har dårlige poter som hindrer dem i løp/jakt . Kanskje det er det som er baktanken når dette nevnes? Selv om jeg ikke tror at det er noe man ser på små valper.

Skrevet

De annonsene jeg har lest nevner foreldredyrenes poter, som kanskje er mer forståelig. Men ja, skjønner jo hvorfor. En AH men dårlige poter har ingenting som spannhund å gjøre.

De som brukes aktivt i en el annen form for løp, må ha gode poter (for ellers så kan dem ikke løpe verken raskt eller langt ), de må ha god pels (for som oftest så er det kaldt/dårlig vær, så bikkjer med dårlig pels vil fryse. Mange av dem bor jo ute i tillegg) og de må ha god matlyst (er de småspiste er det vanskelig å holde dem i god vekt/sterke nok).

Aner ikke hvordan en kan se på valpepoter å si at de er sterke og gode. Kanskje akkurat der og da, for en valp å være; men er jo veldig vanskelig å si noe om hvordan de blir som voksen. Tenker at om du snuser litt rundt i hundekjører miljøet på FB eller Norges Hundekjørerforbund så finner du sikkert noen gode råd.

 

 

  • Like 1
Skrevet

Som regel nevner oppdretter potekvalitet hos foreldrene og linjene, selv har jeg aldri hørt om noen som selger valper basert på potekvaliteten ved 8 uker. Mulig de ser noe vi andre ikke gjør i hundekjørerermiljøet, det kan jo være verdt å undersøke.

Etter min erfaring, er det som regel kun under hardt bruk at man får testet potekvalitet, særlig under trekk og på skarpt underlag (mye berg i fjellet f.eks, men det er mer en problemstilling for jakthunder som legger bak seg mange kilometer på kort tid, ikke en turkompis som går rolig sammen med deg) ser man hvilke hunder som har mer slitesterke poter enn andre. Min anbefaling er å velge en valp etter foreldredyr og linjer som blir brukt mye og sånn sett har vist at de ikke sliter med potene, dersom man ser for seg å bruke hunden til litt hardere bruk.

Skrevet
På 9/10/2022 at 10:00 PM, Terrierpia skrev:

Jeg har null erfaring med AH, men vet at mange fuglehunder har dårlige poter som hindrer dem i løp/jakt . Kanskje det er det som er baktanken når dette nevnes? Selv om jeg ikke tror at det er noe man ser på små valper.

20 timer siden, Tallyho skrev:

Aner ikke hvordan en kan se på valpepoter å si at de er sterke og gode. Kanskje akkurat der og da, for en valp å være; men er jo veldig vanskelig å si noe om hvordan de blir som voksen.

12 timer siden, Tyttebæra skrev:

Som regel nevner oppdretter potekvalitet hos foreldrene og linjene, selv har jeg aldri hørt om noen som selger valper basert på potekvaliteten ved 8 uker. Mulig de ser noe vi andre ikke gjør i hundekjørermiljøet, det kan jo være verdt å undersøke.

Etter min erfaring, er det som regel kun under hardt bruk at man får testet potekvalitet, særlig under trekk og på skarpt underlag (mye berg i fjellet f.eks, men det er mer en problemstilling for jakthunder som legger bak seg mange kilometer på kort tid, ikke en turkompis som går rolig sammen med deg) ser man hvilke hunder som har mer slitesterke poter enn andre. Min anbefaling er å velge en valp etter foreldredyr og linjer som blir brukt mye og sånn sett har vist at de ikke sliter med potene, dersom man ser for seg å bruke hunden til litt hardere bruk.

 

Ser at mange av tankene jeg har gjenspeiles i svarene deres også. Føler det er litt umulig å vurdere en valp sin potehelse når den er såpass ung og ikke fått prøvd seg på noe særlig, men kanskje de som driver aktivt med hundekjøring ser noe vi andre ikke ser. Å se på foreldredyrene gir absolutt mer mening enn å vurdere en liten valp?

Takk for svar til dere. Moro å ha småting å gruble på!?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...