Gå til innhold
Hundesonen.no

"Store, sunne, og sterke poter" ?


SugarCoated
 Share

Recommended Posts

Jeg har sett litt rundt på valpeannonser (spesielt AH). Eierne beskriver ofte matlyst, trekk-/arbeidslyst samt potene.

Spesielt med potene syns jeg alle ser helt like ut, og når de da kun er valper så skjønner jeg ikke helt hvordan eieren kan se hvem som får store og sterke poter. Iblant føles det ut som at "alle" har det ut ifra hvor ofte dette nevnes?. Jeg har pr. d.d. aldri lest at noen valper har dårlige poter. Er dette kun en "salgstaktikk"?

Dette er ikke kritikk, men nysgjerrighet! Om noen her har kunnskap rundt dette så vil jeg gjerne lære, da jeg også vil vite mer om hva jeg kan se etter ved valg av valp både gemytt- og helse-/fysikkmessig (samt utelukke useriøse oppdrettere)

 

Endret av SugarCoated
Ordendring
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De annonsene jeg har lest nevner foreldredyrenes poter, som kanskje er mer forståelig. Men ja, skjønner jo hvorfor. En AH men dårlige poter har ingenting som spannhund å gjøre.

De som brukes aktivt i en el annen form for løp, må ha gode poter (for ellers så kan dem ikke løpe verken raskt eller langt ), de må ha god pels (for som oftest så er det kaldt/dårlig vær, så bikkjer med dårlig pels vil fryse. Mange av dem bor jo ute i tillegg) og de må ha god matlyst (er de småspiste er det vanskelig å holde dem i god vekt/sterke nok).

Aner ikke hvordan en kan se på valpepoter å si at de er sterke og gode. Kanskje akkurat der og da, for en valp å være; men er jo veldig vanskelig å si noe om hvordan de blir som voksen. Tenker at om du snuser litt rundt i hundekjører miljøet på FB eller Norges Hundekjørerforbund så finner du sikkert noen gode råd.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel nevner oppdretter potekvalitet hos foreldrene og linjene, selv har jeg aldri hørt om noen som selger valper basert på potekvaliteten ved 8 uker. Mulig de ser noe vi andre ikke gjør i hundekjørerermiljøet, det kan jo være verdt å undersøke.

Etter min erfaring, er det som regel kun under hardt bruk at man får testet potekvalitet, særlig under trekk og på skarpt underlag (mye berg i fjellet f.eks, men det er mer en problemstilling for jakthunder som legger bak seg mange kilometer på kort tid, ikke en turkompis som går rolig sammen med deg) ser man hvilke hunder som har mer slitesterke poter enn andre. Min anbefaling er å velge en valp etter foreldredyr og linjer som blir brukt mye og sånn sett har vist at de ikke sliter med potene, dersom man ser for seg å bruke hunden til litt hardere bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/10/2022 at 10:00 PM, Terrierpia skrev:

Jeg har null erfaring med AH, men vet at mange fuglehunder har dårlige poter som hindrer dem i løp/jakt . Kanskje det er det som er baktanken når dette nevnes? Selv om jeg ikke tror at det er noe man ser på små valper.

20 timer siden, Tallyho skrev:

Aner ikke hvordan en kan se på valpepoter å si at de er sterke og gode. Kanskje akkurat der og da, for en valp å være; men er jo veldig vanskelig å si noe om hvordan de blir som voksen.

12 timer siden, Tyttebæra skrev:

Som regel nevner oppdretter potekvalitet hos foreldrene og linjene, selv har jeg aldri hørt om noen som selger valper basert på potekvaliteten ved 8 uker. Mulig de ser noe vi andre ikke gjør i hundekjørermiljøet, det kan jo være verdt å undersøke.

Etter min erfaring, er det som regel kun under hardt bruk at man får testet potekvalitet, særlig under trekk og på skarpt underlag (mye berg i fjellet f.eks, men det er mer en problemstilling for jakthunder som legger bak seg mange kilometer på kort tid, ikke en turkompis som går rolig sammen med deg) ser man hvilke hunder som har mer slitesterke poter enn andre. Min anbefaling er å velge en valp etter foreldredyr og linjer som blir brukt mye og sånn sett har vist at de ikke sliter med potene, dersom man ser for seg å bruke hunden til litt hardere bruk.

 

Ser at mange av tankene jeg har gjenspeiles i svarene deres også. Føler det er litt umulig å vurdere en valp sin potehelse når den er såpass ung og ikke fått prøvd seg på noe særlig, men kanskje de som driver aktivt med hundekjøring ser noe vi andre ikke ser. Å se på foreldredyrene gir absolutt mer mening enn å vurdere en liten valp?

Takk for svar til dere. Moro å ha småting å gruble på!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...