Gå til innhold
Hundesonen.no

"Store, sunne, og sterke poter" ?


SugarCoated
 Share

Recommended Posts

Jeg har sett litt rundt på valpeannonser (spesielt AH). Eierne beskriver ofte matlyst, trekk-/arbeidslyst samt potene.

Spesielt med potene syns jeg alle ser helt like ut, og når de da kun er valper så skjønner jeg ikke helt hvordan eieren kan se hvem som får store og sterke poter. Iblant føles det ut som at "alle" har det ut ifra hvor ofte dette nevnes?. Jeg har pr. d.d. aldri lest at noen valper har dårlige poter. Er dette kun en "salgstaktikk"?

Dette er ikke kritikk, men nysgjerrighet! Om noen her har kunnskap rundt dette så vil jeg gjerne lære, da jeg også vil vite mer om hva jeg kan se etter ved valg av valp både gemytt- og helse-/fysikkmessig (samt utelukke useriøse oppdrettere)

 

Endret av SugarCoated
Ordendring
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De annonsene jeg har lest nevner foreldredyrenes poter, som kanskje er mer forståelig. Men ja, skjønner jo hvorfor. En AH men dårlige poter har ingenting som spannhund å gjøre.

De som brukes aktivt i en el annen form for løp, må ha gode poter (for ellers så kan dem ikke løpe verken raskt eller langt ), de må ha god pels (for som oftest så er det kaldt/dårlig vær, så bikkjer med dårlig pels vil fryse. Mange av dem bor jo ute i tillegg) og de må ha god matlyst (er de småspiste er det vanskelig å holde dem i god vekt/sterke nok).

Aner ikke hvordan en kan se på valpepoter å si at de er sterke og gode. Kanskje akkurat der og da, for en valp å være; men er jo veldig vanskelig å si noe om hvordan de blir som voksen. Tenker at om du snuser litt rundt i hundekjører miljøet på FB eller Norges Hundekjørerforbund så finner du sikkert noen gode råd.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel nevner oppdretter potekvalitet hos foreldrene og linjene, selv har jeg aldri hørt om noen som selger valper basert på potekvaliteten ved 8 uker. Mulig de ser noe vi andre ikke gjør i hundekjørerermiljøet, det kan jo være verdt å undersøke.

Etter min erfaring, er det som regel kun under hardt bruk at man får testet potekvalitet, særlig under trekk og på skarpt underlag (mye berg i fjellet f.eks, men det er mer en problemstilling for jakthunder som legger bak seg mange kilometer på kort tid, ikke en turkompis som går rolig sammen med deg) ser man hvilke hunder som har mer slitesterke poter enn andre. Min anbefaling er å velge en valp etter foreldredyr og linjer som blir brukt mye og sånn sett har vist at de ikke sliter med potene, dersom man ser for seg å bruke hunden til litt hardere bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/10/2022 at 10:00 PM, Terrierpia skrev:

Jeg har null erfaring med AH, men vet at mange fuglehunder har dårlige poter som hindrer dem i løp/jakt . Kanskje det er det som er baktanken når dette nevnes? Selv om jeg ikke tror at det er noe man ser på små valper.

20 timer siden, Tallyho skrev:

Aner ikke hvordan en kan se på valpepoter å si at de er sterke og gode. Kanskje akkurat der og da, for en valp å være; men er jo veldig vanskelig å si noe om hvordan de blir som voksen.

12 timer siden, Tyttebæra skrev:

Som regel nevner oppdretter potekvalitet hos foreldrene og linjene, selv har jeg aldri hørt om noen som selger valper basert på potekvaliteten ved 8 uker. Mulig de ser noe vi andre ikke gjør i hundekjørermiljøet, det kan jo være verdt å undersøke.

Etter min erfaring, er det som regel kun under hardt bruk at man får testet potekvalitet, særlig under trekk og på skarpt underlag (mye berg i fjellet f.eks, men det er mer en problemstilling for jakthunder som legger bak seg mange kilometer på kort tid, ikke en turkompis som går rolig sammen med deg) ser man hvilke hunder som har mer slitesterke poter enn andre. Min anbefaling er å velge en valp etter foreldredyr og linjer som blir brukt mye og sånn sett har vist at de ikke sliter med potene, dersom man ser for seg å bruke hunden til litt hardere bruk.

 

Ser at mange av tankene jeg har gjenspeiles i svarene deres også. Føler det er litt umulig å vurdere en valp sin potehelse når den er såpass ung og ikke fått prøvd seg på noe særlig, men kanskje de som driver aktivt med hundekjøring ser noe vi andre ikke ser. Å se på foreldredyrene gir absolutt mer mening enn å vurdere en liten valp?

Takk for svar til dere. Moro å ha småting å gruble på!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...