Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

har en unghund på 6 mnd som ikke klarer å roe seg inne.. vi prøver å avgrense område han har å boltre seg på, men han enten vandrer rundt i stua eller stressbiter på oss hvis jeg kan kalle d det.. har prøvd å binde gan i bånd men da biter han bare i båndet og stresser seg opp der, stryke og prate rolig men da «biter» han bare, avgrense området enda mer men er vanskelig nå som han begynner å bli så stor at han kan hoppe over valpegrinda… han er IKKE overtrøtt når vi starter med å være inne, han for både mental og fysisk trening og virker fornøyd og er flink utenom når vi er inne! Kan ikke ligge et sekund rolig annet enn når jeg har godbit og ber gan legge seg, gir han da godbiter etterhvert som han klarer å ligge rolig men det blir fort kjedelig… ender alltid opp med at vi må legge han i buret når d har gått lang nok tid, og vi merker at det bikker over til å bli mye mer intenst og han sovner der med en gang.. 

Han har vært slik siden vi fikk han og ser ingen progresjon på noe vi gjør

takk for alle tips!

Skrevet

Da tenker jeg at han får enten for mye eller for lite aktivitet.

Du sier dere har prøvd godbiter, men hva med noe å tygge på som varer litt mer, tyggebein o.l.?

Hvor mye aktivitet får han daglig? Har dere rolige dager med mindre aktivitet? Jeg ville prøvd noen dager med litt lavere aktivitetsnivå og se om det funker. Hvis ikke, prøv å øke litt.

Hva sier oppdretter?

Skrevet

Enig med Simira at det kan være både for mye og for lite aktivitet.

Det kan også være at han forventer at noe skjer hver gang han ikke er i bur/valpegrind.  Hvis dere har hatt kosetid/lekt/trent med han han hele tiden han har vært løs i huset, og satt han i valpegården hver gang dere har vært opptatt eller følte at han skulle sove, så kan det hende at han rett og slett forventer at noe skal skje hver gang han er løs.

Jeg ville gjort som Simira sier og testet ut med aktivitetsmengde. Jeg ville også sluttet å sette han i bur/grind med mindre det er helt nødvendig, og passet på at han hadde liggeplasser andre steder i huset. Spesielt i områder dere bruker mye.  Stressbiter han på dere så ville jeg prøvd å jobbe med ignoreringsmetoden (snu ryggen til+kryss armene+se i taket).

Du sier at han ikke kan ligge rolig, men å finne roen inne er ikke det samme som å ligge rolig/sove, spesielt ikke for unge hunder! Har han noe å holde på med på egenhånd? En kurv med leker han kan hente ting fra når han er løs i stua? Ting han kan leke med/tygge på uten å involvere dere?


 

Skrevet (endret)

Jeg ville forsøkt Dunbar-metoden. Stapp en kong med snacks, eller kjøp deilige margbein, bind det fast med en snor inne i buret, slik at den rekker ut av buret, men ikke går an å ta med til et annet sted. Frist hunden ved å la den snuse på godsaken, men istedet for å bare gi, legg den i buret og lukk døren, for å bygge opp hundens lyst til å gå inn dit når du åpner døra igjen. Gjenta dette om og om igjen. ..altså ved mange anledninger, ikke flere repetisjoner med døra hver gang.

Etterhvert vil hunden gladelig gå inn for å gnage bein eller spise fra kong i ro og mak.

(Edit: ..med burdøra åpen, selvsagt. Derfor binde tyggesaken fast inni buret.)

Dere kan også trene progressivt mot lange sitter og dekker, etterhvert med fører ute av syne. Bare ikke strekk tiden for langt for fort, for da feiler hunden og det tar mye lenger tid å komme til mål. Sitt bare få sekunder i starten. Strekk gradvis til flere og flere sekunder. Fortsett med å bare begynne å ta et skritt bakover, uten å fullføre, og belønn umiddelbart for at hunden ikke følger de første gangene. Beveg deg gradvis lenger unna. Første gangen du forsvinner ut av syne, la det også bare være et lite blunk. Hunden skal lykkes hver gang. Om du føler du går for sakte frem og legger lista for lavt, så har du riktig progresjon. Ikke tren for lenge av gangen, for da går en rastløs unghund lei. Pass på at belønningene også er lønnsomme nok. Én godbit per riktig repetisjon holder ikke i lengden. Ros og gi flere godbiter etter hverandre. Lek og gi masse ros. Belønn med å gå ut en tur sammen når en vellykket økt er over. Bygg opp hundens motivasjon gjennom å la den føle mestring i hvert eneste trinn og gi tydelig uttrykk for hvor høyt du verdsetter at han er så utrolig flink. Set up for success, not failure.

 

 

Da har du en ro-metode til kort, akutt bruk, når hunden ikke kan være i veien, og en ro-metode til litt lenger og mer selvstendig avslapping.

 

Jeg synes det er for mye å forvente at en ung hund skal finne roen uten å ha noe å gnage på. Å naturlig bare legge seg ned og slappe av, uten å ha noe å gjøre, det skjer ikke før i 2,5-3-årsalderen om du har en aktiv rase. 

Endret av Maskot
Skrevet

Å ligge i dekk på kommando er ikke nødvendigvis roende for en hund. Det kan hjelpe å lære dem å legge seg ned og slappe av, og abryte adferd, men noen hunder vil være på jobb da, og absolutt ikke slappe av. Derfor er jeg generelt mer fan av å la hunden velge stilling selv, men være på plassen sin/teppe/seng. De fleste vil etterhvert velge å legge seg der.

Skrevet
17 hours ago, simira said:

Å ligge i dekk på kommando er ikke nødvendigvis roende for en hund. Det kan hjelpe å lære dem å legge seg ned og slappe av, og abryte adferd, men noen hunder vil være på jobb da, og absolutt ikke slappe av. Derfor er jeg generelt mer fan av å la hunden velge stilling selv, men være på plassen sin/teppe/seng. De fleste vil etterhvert velge å legge seg der.

Ja, jeg glemte påpeke den biten hvor det ikke roer hunden. Jeg tenkte mer på at det kan være greit å lære for å hindre hunden i å løpe mellom beina på en når det ikke passer.

 

"Teppe" er hva jeg bruker når jeg mener "Gå litt ut av veien, legg deg ned i hva enn slags posisjoner du føler for og slapp av". Det teppet kan flyttes rundt etter behov og behag, og kan tas med over alt, så jeg foretrekker det over "gå på plassen din". Jeg er liker å gjøre ting vanskelig, så lærer det inn med klikker ? før jeg går over til gode tyggesaker som varer en stund. Å gi godbiter i starten er noe som ikke roer, men girer hunden, fordi det er trening. Det kan jo komme lek og alt mulig rart når det kommer godbiter. Å bare starte med tyggesaker er sikkert en bedre måte å gjøre det på når målet er ro.

 

Det jeg har slitt litt med er at hunden instinktivt vil ta med seg store og verdifulle tyggesaker til et mer privat sted. (Småting som tørrfisk, tørket oksepenis og avsagde margbein nyter den gjerne på stedet.) Plasseringen av teppet er da av mindre viktighet enn hundens bange anelser om at den kan bli fratatt det digre lårbeinet uten å få noe mer verdifullt i bytte. Den sitter jo allerede med jackpotten, og har en tendens til å ville reise seg og gjemme seg bort med det samme hvor jeg har plassert teppet når den får noe stort og godt. 

 

Jeg krever ikke at selv en voksen hund på min kommando skal ligge lenge alene uten å ha noe å tygge på. Noen har mer lopper i blodet enn andre, og kan oppleve det direkte ubehagelig å ligge rolig på et sted og slappe av. 

Skrevet
4 hours ago, Maskot said:

 Noen har mer lopper i blodet enn andre, og kan oppleve det direkte ubehagelig å ligge rolig på et sted og slappe av. 

Enda et område hvor hunder ligner på oss mennesker. Jeg klør bare med tanken! ? 

Skrevet
3 hours ago, Pingeling said:

Enda et område hvor hunder ligner på oss mennesker. Jeg klør bare med tanken! ? 

Det kan læres også hos mennesker, faktisk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...