Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering vs rotrening


Bamseblanding
 Share

Recommended Posts

Dette er vel mer en refleksjon enn noe egentlig spørsmål, men det slår meg at det er ikke så lett å "følge boka" som valpeeier. Hvordan kombinerer man et rimelig proppet sosialiseringsprogram over noen korte uker hvor man skal gjennom alt mellom himmel og jord samtidig som man egentlig bare skal trene ro og knapt gå tur? :)

Hva er viktigst og hva prioriterer man? Her må man sikkert se an egen hund, men jeg skjønner at en nybakt valpeeier kan bli forvirret. Skal jeg oppsøke korps så han blir vant til det, eller skal jeg ligge hjemme i hagen så han ikke blir overstimulert? ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fersk valpeeier her også, så er overhodet ingen ekspert, men skal prøve å svare likevel. :) Jeg leste noen valpebøker før vi hentet valpen og ble rent stresset over alt man måtte øve på i løpet av veldig kort tid. Det føltes nesten som en umulig oppgave. Etter at valpen kom i hus, derimot, føler jeg egentlig at mye av sosialiseringen har gått av seg selv.

Her vi bor er det for eksempel mye dyr. Vi bor «på landet», så på vår vanlige gåtur ser vi som regel både katter, kyr, fugler, andre hunder og av og til rådyr. Vi bor også like ved en vei hvor det kjører biler, motorsykler, traktorer og syklister. Så vi går rett og slett bare ned og står der litt. Titter litt på kyrene og trafikken og gir litt godbiter. Han må uansett ut på do, så da slår vi to fluet i ett smekk. 

Vi har barn som ofte har venner på besøk, vi har familie som er innom med jevne mellomrom. Håndverkere har vi hatt og hjemlevering fra matbutikken og Posten. Vi har også hatt den med når vi har vært på besøk hos andre. Så den biten har gått veldig greit. 

Når vi skal handle tar vi valpen med og så står en utenfor med den så den får sett alle mulige mennesker, handlevogner, barnevogner, you name it. Vi har kjørt buss til byen og gått på uteservering. I sommer var vi noen dager på stranda. Den har vært på fotballbanen og lekeplassen. Vi har vært på valpetreff og vi har vært i dyrebutikken på senteret og kjøpt tyggebein. Egentlig har vi prøvd å ta med valpen på alt det vi pleier å gjøre, og som vi ønsker at den skal kunne være med på resten av livet. 

Så er det jo som du sier spørsmål om hvor grensa går mellom sosialisering og overstimulering. Nå har vi en valp som tåler sosialisering og miljøtrening svært godt, så svarer ut i fra det. Men erfaringen min er hvertfall at man ikke trenger å gjøre så mye av det hver dag. En tur i butikken tar kanskje en halvtime. Da tenker jeg at vi har gjort nok den dagen. Så da slapper vi av hjemme eller i hagen resten av dagen, eller går korte turer i et miljø valpen er vant med.   Vi har vært nøye på at valpen får nok søvn innimellom «slagene» og at vi legger disse tingene til de periodene der den er våken. Og så er vi samtidig heldige som har fått en valp som roer seg og sovner overalt. Så det hjelper selvfølgelig. :) 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vanskelig. Og det viktige er ikke at valpen opplever ALT, men at den opplever nok ulike ting til at den venner seg til at verden er stor og rar. Den trenger ikke å tilvennes alt, men den bør oppleve noen ting en gang eller tre. Korps eller byggeplasstøy - samme greia. Fotballtrening eller Karl Johan en lørdag formiddag - samme kategori.

Og så er det mengde. Man trenger ikke å gjøre ting i timesvis. En halvtime er nok for de fleste unge valper. Og pausedager hvor det ikke skjer noe nytt.

Det vanskeligste for en fersk valpeeier er nok kanskje det å vurdere hva som er riktig mengde, og se på hunden når det er nok eller for mye. Det er ofte en treningssak, hvis man er bevisst på det. Men jamen ikke lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri bevisst trent på ro. Men ro blir det til tider uansett.

Når jeg sover om natten, så har valpene mine også måtte være rolige

Når jeg har vært borte fra dem, f.eks på jobb, så har de også vært rolige

Har jeg tatt valpene med på f.eks stevner, så har de måtte være der rolige med meg. De må være rolige i bilen og i bussen osv.

Men stort sett så setter jeg at de timene jeg har til hundene mine, til å gjøre ting, gå turer, trene, være med andre folk og hunder osv. Ikke til å sitte i ro noen timer på busstoppet (som jeg har blitt tipset om å gjøre)

Jeg er ikke tilhenger av å passivisere hunder som jeg mener noen gjør. Folk er så stolte når de går på tur med hunden og den legger seg ned for å sove ? "se så rolig hunden min er". Og ei som jeg traff skrøt (?!) at hun hadde BC sin i bur i ca 22 timer i døgnet for å lære seg å bli roligere. Hun hadde helt sikkert kjøpt seg en helt feil hund/rase hvis målet var å ha en hund som lå helt i ro.

Jeg blir mer skremt enn imponert av slike hunder/eiere.

Men at noen hunder/valper trenger hjelp til å være rolige av og til,skjønner jeg. Har hatt ei villbasse i huset jeg også. Full rulle hele tiden. Men jeg legger skylden på gener; rasen er kjent for å være aktiv og med på ALT som skjer ❤️

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste valper har ikke behov for ro-trening. Høy energi, valpestreker og fotfølging av eier er godt innenfor normalen. Unger er unger, enten de går på to eller fire ben. Men noen valper sliter med mye stress i løpet av dagen, og disse har behov for hjelp. Vanlige valper kan også stresse seg opp og trenge hjelp til å roe seg ned der og da, men det er som overtrøtte unger: de trenger ikke spesialtrening.

Også må vi huske på at "ro" ikke betyr "sove." Det betyr ikke engang å ligge stille. Den ro-treningen som er på moten i dag er tvangspassivisering. Sosialisering og ro går hånd i hånd, for ved å sosialisere trener du hunden til å være trygg og rolig i forskjellige settinger.

Jeg synes Box Fresh ga en veldig god beskrivelse av hverdagen med valp, og en naturlig sosialiseringsprosess. Du trenger ikke trene på hver minste ting, du trenger bare å la den oppleve litt forskjellig sånn at den lærer seg at verden ikke er et farlig sted, og at nye ting kan møtes med en "dette takler jeg" holdning. Dersom du bor i byen trenger du ikke kjøre ut på landet for at valpen skal få se en ku, liksom.

De tingene du derimot bør trene ekstra på er litt uvanlige ting som du kommer til å kreve av din voksne hund. Dersom dere kommer til å ta buss ofte, f.eks. Eller bilkjøring. Skal den være med på jobb, eller se ungene spille fotball hver uke, så er tidlig trening veien å gå.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...