Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering vs rotrening


Bamseblanding
 Share

Recommended Posts

Dette er vel mer en refleksjon enn noe egentlig spørsmål, men det slår meg at det er ikke så lett å "følge boka" som valpeeier. Hvordan kombinerer man et rimelig proppet sosialiseringsprogram over noen korte uker hvor man skal gjennom alt mellom himmel og jord samtidig som man egentlig bare skal trene ro og knapt gå tur? :)

Hva er viktigst og hva prioriterer man? Her må man sikkert se an egen hund, men jeg skjønner at en nybakt valpeeier kan bli forvirret. Skal jeg oppsøke korps så han blir vant til det, eller skal jeg ligge hjemme i hagen så han ikke blir overstimulert? ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fersk valpeeier her også, så er overhodet ingen ekspert, men skal prøve å svare likevel. :) Jeg leste noen valpebøker før vi hentet valpen og ble rent stresset over alt man måtte øve på i løpet av veldig kort tid. Det føltes nesten som en umulig oppgave. Etter at valpen kom i hus, derimot, føler jeg egentlig at mye av sosialiseringen har gått av seg selv.

Her vi bor er det for eksempel mye dyr. Vi bor «på landet», så på vår vanlige gåtur ser vi som regel både katter, kyr, fugler, andre hunder og av og til rådyr. Vi bor også like ved en vei hvor det kjører biler, motorsykler, traktorer og syklister. Så vi går rett og slett bare ned og står der litt. Titter litt på kyrene og trafikken og gir litt godbiter. Han må uansett ut på do, så da slår vi to fluet i ett smekk. 

Vi har barn som ofte har venner på besøk, vi har familie som er innom med jevne mellomrom. Håndverkere har vi hatt og hjemlevering fra matbutikken og Posten. Vi har også hatt den med når vi har vært på besøk hos andre. Så den biten har gått veldig greit. 

Når vi skal handle tar vi valpen med og så står en utenfor med den så den får sett alle mulige mennesker, handlevogner, barnevogner, you name it. Vi har kjørt buss til byen og gått på uteservering. I sommer var vi noen dager på stranda. Den har vært på fotballbanen og lekeplassen. Vi har vært på valpetreff og vi har vært i dyrebutikken på senteret og kjøpt tyggebein. Egentlig har vi prøvd å ta med valpen på alt det vi pleier å gjøre, og som vi ønsker at den skal kunne være med på resten av livet. 

Så er det jo som du sier spørsmål om hvor grensa går mellom sosialisering og overstimulering. Nå har vi en valp som tåler sosialisering og miljøtrening svært godt, så svarer ut i fra det. Men erfaringen min er hvertfall at man ikke trenger å gjøre så mye av det hver dag. En tur i butikken tar kanskje en halvtime. Da tenker jeg at vi har gjort nok den dagen. Så da slapper vi av hjemme eller i hagen resten av dagen, eller går korte turer i et miljø valpen er vant med.   Vi har vært nøye på at valpen får nok søvn innimellom «slagene» og at vi legger disse tingene til de periodene der den er våken. Og så er vi samtidig heldige som har fått en valp som roer seg og sovner overalt. Så det hjelper selvfølgelig. :) 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vanskelig. Og det viktige er ikke at valpen opplever ALT, men at den opplever nok ulike ting til at den venner seg til at verden er stor og rar. Den trenger ikke å tilvennes alt, men den bør oppleve noen ting en gang eller tre. Korps eller byggeplasstøy - samme greia. Fotballtrening eller Karl Johan en lørdag formiddag - samme kategori.

Og så er det mengde. Man trenger ikke å gjøre ting i timesvis. En halvtime er nok for de fleste unge valper. Og pausedager hvor det ikke skjer noe nytt.

Det vanskeligste for en fersk valpeeier er nok kanskje det å vurdere hva som er riktig mengde, og se på hunden når det er nok eller for mye. Det er ofte en treningssak, hvis man er bevisst på det. Men jamen ikke lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri bevisst trent på ro. Men ro blir det til tider uansett.

Når jeg sover om natten, så har valpene mine også måtte være rolige

Når jeg har vært borte fra dem, f.eks på jobb, så har de også vært rolige

Har jeg tatt valpene med på f.eks stevner, så har de måtte være der rolige med meg. De må være rolige i bilen og i bussen osv.

Men stort sett så setter jeg at de timene jeg har til hundene mine, til å gjøre ting, gå turer, trene, være med andre folk og hunder osv. Ikke til å sitte i ro noen timer på busstoppet (som jeg har blitt tipset om å gjøre)

Jeg er ikke tilhenger av å passivisere hunder som jeg mener noen gjør. Folk er så stolte når de går på tur med hunden og den legger seg ned for å sove ? "se så rolig hunden min er". Og ei som jeg traff skrøt (?!) at hun hadde BC sin i bur i ca 22 timer i døgnet for å lære seg å bli roligere. Hun hadde helt sikkert kjøpt seg en helt feil hund/rase hvis målet var å ha en hund som lå helt i ro.

Jeg blir mer skremt enn imponert av slike hunder/eiere.

Men at noen hunder/valper trenger hjelp til å være rolige av og til,skjønner jeg. Har hatt ei villbasse i huset jeg også. Full rulle hele tiden. Men jeg legger skylden på gener; rasen er kjent for å være aktiv og med på ALT som skjer ❤️

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste valper har ikke behov for ro-trening. Høy energi, valpestreker og fotfølging av eier er godt innenfor normalen. Unger er unger, enten de går på to eller fire ben. Men noen valper sliter med mye stress i løpet av dagen, og disse har behov for hjelp. Vanlige valper kan også stresse seg opp og trenge hjelp til å roe seg ned der og da, men det er som overtrøtte unger: de trenger ikke spesialtrening.

Også må vi huske på at "ro" ikke betyr "sove." Det betyr ikke engang å ligge stille. Den ro-treningen som er på moten i dag er tvangspassivisering. Sosialisering og ro går hånd i hånd, for ved å sosialisere trener du hunden til å være trygg og rolig i forskjellige settinger.

Jeg synes Box Fresh ga en veldig god beskrivelse av hverdagen med valp, og en naturlig sosialiseringsprosess. Du trenger ikke trene på hver minste ting, du trenger bare å la den oppleve litt forskjellig sånn at den lærer seg at verden ikke er et farlig sted, og at nye ting kan møtes med en "dette takler jeg" holdning. Dersom du bor i byen trenger du ikke kjøre ut på landet for at valpen skal få se en ku, liksom.

De tingene du derimot bør trene ekstra på er litt uvanlige ting som du kommer til å kreve av din voksne hund. Dersom dere kommer til å ta buss ofte, f.eks. Eller bilkjøring. Skal den være med på jobb, eller se ungene spille fotball hver uke, så er tidlig trening veien å gå.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...