Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er vel mer en refleksjon enn noe egentlig spørsmål, men det slår meg at det er ikke så lett å "følge boka" som valpeeier. Hvordan kombinerer man et rimelig proppet sosialiseringsprogram over noen korte uker hvor man skal gjennom alt mellom himmel og jord samtidig som man egentlig bare skal trene ro og knapt gå tur? :)

Hva er viktigst og hva prioriterer man? Her må man sikkert se an egen hund, men jeg skjønner at en nybakt valpeeier kan bli forvirret. Skal jeg oppsøke korps så han blir vant til det, eller skal jeg ligge hjemme i hagen så han ikke blir overstimulert? ??

Skrevet

Fersk valpeeier her også, så er overhodet ingen ekspert, men skal prøve å svare likevel. :) Jeg leste noen valpebøker før vi hentet valpen og ble rent stresset over alt man måtte øve på i løpet av veldig kort tid. Det føltes nesten som en umulig oppgave. Etter at valpen kom i hus, derimot, føler jeg egentlig at mye av sosialiseringen har gått av seg selv.

Her vi bor er det for eksempel mye dyr. Vi bor «på landet», så på vår vanlige gåtur ser vi som regel både katter, kyr, fugler, andre hunder og av og til rådyr. Vi bor også like ved en vei hvor det kjører biler, motorsykler, traktorer og syklister. Så vi går rett og slett bare ned og står der litt. Titter litt på kyrene og trafikken og gir litt godbiter. Han må uansett ut på do, så da slår vi to fluet i ett smekk. 

Vi har barn som ofte har venner på besøk, vi har familie som er innom med jevne mellomrom. Håndverkere har vi hatt og hjemlevering fra matbutikken og Posten. Vi har også hatt den med når vi har vært på besøk hos andre. Så den biten har gått veldig greit. 

Når vi skal handle tar vi valpen med og så står en utenfor med den så den får sett alle mulige mennesker, handlevogner, barnevogner, you name it. Vi har kjørt buss til byen og gått på uteservering. I sommer var vi noen dager på stranda. Den har vært på fotballbanen og lekeplassen. Vi har vært på valpetreff og vi har vært i dyrebutikken på senteret og kjøpt tyggebein. Egentlig har vi prøvd å ta med valpen på alt det vi pleier å gjøre, og som vi ønsker at den skal kunne være med på resten av livet. 

Så er det jo som du sier spørsmål om hvor grensa går mellom sosialisering og overstimulering. Nå har vi en valp som tåler sosialisering og miljøtrening svært godt, så svarer ut i fra det. Men erfaringen min er hvertfall at man ikke trenger å gjøre så mye av det hver dag. En tur i butikken tar kanskje en halvtime. Da tenker jeg at vi har gjort nok den dagen. Så da slapper vi av hjemme eller i hagen resten av dagen, eller går korte turer i et miljø valpen er vant med.   Vi har vært nøye på at valpen får nok søvn innimellom «slagene» og at vi legger disse tingene til de periodene der den er våken. Og så er vi samtidig heldige som har fått en valp som roer seg og sovner overalt. Så det hjelper selvfølgelig. :) 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Dette er vanskelig. Og det viktige er ikke at valpen opplever ALT, men at den opplever nok ulike ting til at den venner seg til at verden er stor og rar. Den trenger ikke å tilvennes alt, men den bør oppleve noen ting en gang eller tre. Korps eller byggeplasstøy - samme greia. Fotballtrening eller Karl Johan en lørdag formiddag - samme kategori.

Og så er det mengde. Man trenger ikke å gjøre ting i timesvis. En halvtime er nok for de fleste unge valper. Og pausedager hvor det ikke skjer noe nytt.

Det vanskeligste for en fersk valpeeier er nok kanskje det å vurdere hva som er riktig mengde, og se på hunden når det er nok eller for mye. Det er ofte en treningssak, hvis man er bevisst på det. Men jamen ikke lett.

Skrevet

Jeg har aldri bevisst trent på ro. Men ro blir det til tider uansett.

Når jeg sover om natten, så har valpene mine også måtte være rolige

Når jeg har vært borte fra dem, f.eks på jobb, så har de også vært rolige

Har jeg tatt valpene med på f.eks stevner, så har de måtte være der rolige med meg. De må være rolige i bilen og i bussen osv.

Men stort sett så setter jeg at de timene jeg har til hundene mine, til å gjøre ting, gå turer, trene, være med andre folk og hunder osv. Ikke til å sitte i ro noen timer på busstoppet (som jeg har blitt tipset om å gjøre)

Jeg er ikke tilhenger av å passivisere hunder som jeg mener noen gjør. Folk er så stolte når de går på tur med hunden og den legger seg ned for å sove ? "se så rolig hunden min er". Og ei som jeg traff skrøt (?!) at hun hadde BC sin i bur i ca 22 timer i døgnet for å lære seg å bli roligere. Hun hadde helt sikkert kjøpt seg en helt feil hund/rase hvis målet var å ha en hund som lå helt i ro.

Jeg blir mer skremt enn imponert av slike hunder/eiere.

Men at noen hunder/valper trenger hjelp til å være rolige av og til,skjønner jeg. Har hatt ei villbasse i huset jeg også. Full rulle hele tiden. Men jeg legger skylden på gener; rasen er kjent for å være aktiv og med på ALT som skjer ❤️

 

  • Like 2
Skrevet

De fleste valper har ikke behov for ro-trening. Høy energi, valpestreker og fotfølging av eier er godt innenfor normalen. Unger er unger, enten de går på to eller fire ben. Men noen valper sliter med mye stress i løpet av dagen, og disse har behov for hjelp. Vanlige valper kan også stresse seg opp og trenge hjelp til å roe seg ned der og da, men det er som overtrøtte unger: de trenger ikke spesialtrening.

Også må vi huske på at "ro" ikke betyr "sove." Det betyr ikke engang å ligge stille. Den ro-treningen som er på moten i dag er tvangspassivisering. Sosialisering og ro går hånd i hånd, for ved å sosialisere trener du hunden til å være trygg og rolig i forskjellige settinger.

Jeg synes Box Fresh ga en veldig god beskrivelse av hverdagen med valp, og en naturlig sosialiseringsprosess. Du trenger ikke trene på hver minste ting, du trenger bare å la den oppleve litt forskjellig sånn at den lærer seg at verden ikke er et farlig sted, og at nye ting kan møtes med en "dette takler jeg" holdning. Dersom du bor i byen trenger du ikke kjøre ut på landet for at valpen skal få se en ku, liksom.

De tingene du derimot bør trene ekstra på er litt uvanlige ting som du kommer til å kreve av din voksne hund. Dersom dere kommer til å ta buss ofte, f.eks. Eller bilkjøring. Skal den være med på jobb, eller se ungene spille fotball hver uke, så er tidlig trening veien å gå.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...