Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening valp


Andersen90
 Share

Recommended Posts

Hei, har fått meg valp (Finsk Lapphund) har snart hatt hann en uke. Har en hannhund av samme rase som er 8  år. Har lest mye om alene trening og dette er noe av det jeg ser på som mest utfordrende.

Har han i valpebinge i stuen som han får mat i og sover i på dagtid. På netten sover han i valpebinge på soverommet ved senga. Har begynt trening med å gå inn i et annet rom og lukke døren for deretter å komme ut igjen etter en liten stund, dette går noenlunde greit men han følger stort sett med meg og venter på at jeg kommer tilbake igjen, har også gått ut av huset litt når han sover (dette har gått greit, men tror han sover så tungt at han ikke merker at jeg har gått ut) 

Prøvde å gi han en kong med fyll og gå ut etter posten en tur. Dette gikk bra i noen få minutter til han merket at jeg var "borte" han begynte å ule, bjeffe og hoppe i valpebingen. Har kamera som jeg kan følge med på. Så går ut i fra at dette er for tøft for han på dette stadiet.  

Hvordan ville dere gått fram her?

Ser fram til å høre råd og tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er for tidlig å starte alenetreningen. Gi ham en uke eller to til og bli trygg på sitt nye hjem, eiere og annen hund.

Så lenge den andre hunden er trygg alene hjemme ville jeg latt de være sammen, men adskilt, når du skal trene på å være alene. Ellers er det de "vanlige" rådene som gjelder. Pass på at valpen er mett, aktivisert og trett når du går fra den, Ha gjerne på radio for å kamuflere stillheten. Pass på at han har noe å tygge på  og leke med tilgjengelig.

Start med korte økter og øk gradvis, men sørg for å variere tiden, ikke bare øke hver gang.

Om du treffer på utfordringer finner du mange gamle tråder med råd og innspill på forumet her for folk som har slitt med det samme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Har tatt ferie i to uker til å har et håp om at valpen skal kunne være med i bilen i bur når jeg begynner på arbeid igjen. Mot at jeg er ut å lufter han jevnlig ispedd med litt hjemmekontor. 

Vet ikke om den planen er for ambisiøs? Går ut i fra at det er mange som får seg valp som er i samme båt?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ideelt, og kan gjøre at det tar lengre tid med alenetreningen, men det kan gå. Gitt at hunden er greit trygg i utgangspunktet. Gi det minst en uke til før du starter litt smått med alenetrening og tilvenning både til bur og bil.

Det er mange som er i samme båt, og det er mange som omplasserer hunder fordi de ikke har hatt tid til å lære den være alene. Man er ofte avhengig av hjelp eller samarbeide, skiftarbeid, naboer eller familie som kan lufte eller passe osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha barnevakt til valpen er som regel et must dersom man har under 2 mnd til alenetrening. Den første uka skal valpen helst være sammen med eier hele tiden for å bli trygg i nytt hjem uten valper, mor og oppdretter. Uke 2 kan man begynne med å la den være på andre siden av bad-døra og den slags enkle og korte øvelser, men valpen driver fremdeles på å bli komfortabel. Da står man plutselig med 2 uker til intensiv alenetrening i en periode hvor valpen ofte er i en borrelåsfase og blir desperat hvis den blir forlatt.

Noen valper tåler rask alenetrening godt, mens andre ender opp med separasjonsangst. Det er snakk om personlighet og individuell utvikling/modenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært gjennom litt av det samme nettopp, jeg hadde to måneder med hjemmekontor pluss sommerferien på meg, og kom meg opp på drøye 5 timer alene på den tiden. Jeg har heldigvis veldig fleksibel arbeidsdag, så jeg kan jobbe hjemmefra de resterende timene.
Jeg kom ikke utenom litt hyling og skriking helt i starten (når jeg gikk ut av rommet, alene i binge i to minutt osv), noe som jo satte en støkk i meg, men det viste seg at det nok var mest protest og ikke egentlig angst. Min forrige hund hadde det absolutt i seg å utvikle separasjonsangst, og erfaringen da var at stress under alenetid har en tendens til å forsterke seg. Så om man kommer litt skjevt ut, ville jeg vært rask med å gå helt tilbake til et nivå man vet hunden føler seg trygg i og begynne derfra igjen. 

Ellers enig i at her er det store individforskjeller, de to jeg har hatt (der jeg har fulgt ca samme plan med begge) er i alle fall som dag og natt på dette punktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...