Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening valp


Andersen90
 Share

Recommended Posts

Hei, har fått meg valp (Finsk Lapphund) har snart hatt hann en uke. Har en hannhund av samme rase som er 8  år. Har lest mye om alene trening og dette er noe av det jeg ser på som mest utfordrende.

Har han i valpebinge i stuen som han får mat i og sover i på dagtid. På netten sover han i valpebinge på soverommet ved senga. Har begynt trening med å gå inn i et annet rom og lukke døren for deretter å komme ut igjen etter en liten stund, dette går noenlunde greit men han følger stort sett med meg og venter på at jeg kommer tilbake igjen, har også gått ut av huset litt når han sover (dette har gått greit, men tror han sover så tungt at han ikke merker at jeg har gått ut) 

Prøvde å gi han en kong med fyll og gå ut etter posten en tur. Dette gikk bra i noen få minutter til han merket at jeg var "borte" han begynte å ule, bjeffe og hoppe i valpebingen. Har kamera som jeg kan følge med på. Så går ut i fra at dette er for tøft for han på dette stadiet.  

Hvordan ville dere gått fram her?

Ser fram til å høre råd og tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er for tidlig å starte alenetreningen. Gi ham en uke eller to til og bli trygg på sitt nye hjem, eiere og annen hund.

Så lenge den andre hunden er trygg alene hjemme ville jeg latt de være sammen, men adskilt, når du skal trene på å være alene. Ellers er det de "vanlige" rådene som gjelder. Pass på at valpen er mett, aktivisert og trett når du går fra den, Ha gjerne på radio for å kamuflere stillheten. Pass på at han har noe å tygge på  og leke med tilgjengelig.

Start med korte økter og øk gradvis, men sørg for å variere tiden, ikke bare øke hver gang.

Om du treffer på utfordringer finner du mange gamle tråder med råd og innspill på forumet her for folk som har slitt med det samme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Har tatt ferie i to uker til å har et håp om at valpen skal kunne være med i bilen i bur når jeg begynner på arbeid igjen. Mot at jeg er ut å lufter han jevnlig ispedd med litt hjemmekontor. 

Vet ikke om den planen er for ambisiøs? Går ut i fra at det er mange som får seg valp som er i samme båt?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ideelt, og kan gjøre at det tar lengre tid med alenetreningen, men det kan gå. Gitt at hunden er greit trygg i utgangspunktet. Gi det minst en uke til før du starter litt smått med alenetrening og tilvenning både til bur og bil.

Det er mange som er i samme båt, og det er mange som omplasserer hunder fordi de ikke har hatt tid til å lære den være alene. Man er ofte avhengig av hjelp eller samarbeide, skiftarbeid, naboer eller familie som kan lufte eller passe osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha barnevakt til valpen er som regel et must dersom man har under 2 mnd til alenetrening. Den første uka skal valpen helst være sammen med eier hele tiden for å bli trygg i nytt hjem uten valper, mor og oppdretter. Uke 2 kan man begynne med å la den være på andre siden av bad-døra og den slags enkle og korte øvelser, men valpen driver fremdeles på å bli komfortabel. Da står man plutselig med 2 uker til intensiv alenetrening i en periode hvor valpen ofte er i en borrelåsfase og blir desperat hvis den blir forlatt.

Noen valper tåler rask alenetrening godt, mens andre ender opp med separasjonsangst. Det er snakk om personlighet og individuell utvikling/modenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært gjennom litt av det samme nettopp, jeg hadde to måneder med hjemmekontor pluss sommerferien på meg, og kom meg opp på drøye 5 timer alene på den tiden. Jeg har heldigvis veldig fleksibel arbeidsdag, så jeg kan jobbe hjemmefra de resterende timene.
Jeg kom ikke utenom litt hyling og skriking helt i starten (når jeg gikk ut av rommet, alene i binge i to minutt osv), noe som jo satte en støkk i meg, men det viste seg at det nok var mest protest og ikke egentlig angst. Min forrige hund hadde det absolutt i seg å utvikle separasjonsangst, og erfaringen da var at stress under alenetid har en tendens til å forsterke seg. Så om man kommer litt skjevt ut, ville jeg vært rask med å gå helt tilbake til et nivå man vet hunden føler seg trygg i og begynne derfra igjen. 

Ellers enig i at her er det store individforskjeller, de to jeg har hatt (der jeg har fulgt ca samme plan med begge) er i alle fall som dag og natt på dette punktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...