Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! 
Har lenge sett meg ut pinscher og nå har det dukket opp en mulighet. En dame skal omplassere sin 4 år gamle pinscher (hann), da hun ikke har tid til den pga. endret livssituasjon. Hun snakker varmt om den, men den har russisk stamtavle og kan ikke registreres i NKK nå pga. restriksjoner. Hun er medlem i Pinscher-gruppa på Facebook, og fikk inntrykk av at det ikke var krise at den ikke er registrert. Er dette en stor ulempe? 
 

Den er heller ikke øyelyst eller sjekket for HD. Har dette stor betydning? De ville vel ha merket noe om hunden hadde problemer med hoftene. 
 

Håper på svar som leder meg i riktig retning! Hilsen ei som gleder seg til å kjøpe sin første hund :) 

Endret av Pinscherfan
  • Pinscherfan changed the title to Pinscher omplassering - råd
Skrevet

En såppas gammel hund skulle vell blitt importert til NKK før restriksjonene ble innført? Er det forsøkt innsendt? Om det er en ulempe at den ikke blir omregistrert, det er det kun du som kan svare på etter hvilke planer du har. Vil du feks. stille, helsetester, delta i sport, så må du ha registrert hund, de siste kan derimot gjøres med NOX-registrering. Hunden vil iallefall regnes som blandingshund.

Selv ville jeg påsett at hunden var helsetestet før både salg eller kjøp, men det er jo opp til en selv. Man vet aldri, og vite er mye bedre enn å kjøre blindt. Noen hunder får aldri problemer med dårlige hofter eller øyediagnoser, andre går det plutselig rett vest med. Det sagt, så er pincher i hofteøyemed en lett rase. Men er rasen belastet med sykdom som vanligvis screeningtestes for? Er det avgjørende for deg om det må være fritt? 

Til syvende og sist så er det jo din kontakt med hunden som er det viktigste, er det verdens beste hund som passer deg som hånd i hanske, så kan man se forbi mye! :)

 

Skrevet

Jeg ville bedt om røntging og øyelysing før overtagelse. Særlig øyesykdom er arvelig hos pinscher. Som maysofie sier er det ikke noe problem at hunden ikke er registrert, utover at den vil regnes som en blandingshund og du kan dermed ikke stille ut eller bruke hunden i raseavl. Men du kan registrere den i NKK for å delta i hundesport, og ellers har det ikke noe å si.

Jeg ville også tatt kontakt med pinscherklubben og snakket med noen der, og snakk gjerne med noen som kjenner hunden fra før også for å få en objektiv vurdering av hunden i seg selv.

En herlig rase jeg er veldig glad i, lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...