Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei hei ☺️ Lenge lærer man ✌ Er en ganske erfaren hunde-eier og bor i Vestfold. Jeg har stortsett hatt omplasserte, store hunder, Rottweilere, Bulldog osv med stort behov for hjelp så avl var aldri et tema og de var kastrert/sterilisert ASAP.

Nå er vi på ett annet sted i livet, eget hus, ungene er vokst og dratt og vi innvisterte hjertene vårs i ei nydelig blå Chihuahua jentevalp som nå har blitt 1 år med rolig og vakkert lunne som vi vil gjerne avle på når hun er i mellom 2 og 3 år. Tanken er å beholde ei datter fra henne og forhåpentligvis får ho valper som arver hennes ufattelige rolige og herlige natur som gir andre denne gleden i hverdagen vi opplever med henne. Jeg har prøvd å få informasjon hos NKK og klubber men virker nesten som at dette er én hemmelig verden og vanskelig å få noen informasjon, veiledning eller startsted. Oppdretter er fra polen og de avler på egne linjer som de henter derifra. De er også reserverte men de insisterer på å at avle sunnere og  større Chihuahuaer så jenta våres er stor. 4.9kg men i følge dyrlegen, helt perfekt! Ho er ei korthåret chihuahua med eplehode. Vi har et håp om ar finne stor gutt i samme fargen men skjønner at blå fargen er sjelden samt at gutten er i lignende størrelse. Brun, hvit, svart, tricolor.. Det er kanskje ett fett når det kommer til syvende og sist, men at han er frisk og stor. Dette blir våres første avl og jeg er mildt sagt uerfaren så at begynne å søke info samt forberede oss tenkte jeg at var lurt.

Jeg setter innmari pris på all verdens informasjon of tips, råd, dues and don'ts om du kan avse noen historier og erfaringer. Jeg tar imot all hjelp med takknemlighet for at vi kan sette jenta våres trygghet og helse foran alt annet. At hun får en "Partner" vi kan sosialere med på forhånd som ho er trygg på og har helst noen parring erfaring fra før er viktig for oss. Jeg har skjønt at første gangs parring kan være vanskelig for snuppene om de er bare hived ut i det så det er ikke ett tema, alle skal ha det bra!

Med stor takknemlighet på forhånd og håpScreenshot_20211007-130013.thumb.jpg.074b0f2cd0695dbec82ecde9e898167a.jpgSnapchat-1268308440.thumb.jpg.28598cca21128fc92117320981d84bab.jpger dette hjelper oss at starte i hverfall. Med vennlig hilsen Saga, Rona og Anders ??

Snapchat-855855081.jpg

Endret av Rona82
Alder ble feil
Skrevet

NKK har en oppdretterskole som er fin informasjon for alle som tenker å få et kull. Du finner masse informasjon om avl og oppdrett her: https://www.nkk.no/avl-og-oppdrett/category971.html

Men for at det skal ha noe for seg å bidra til avlen på chihuahua med denne tispen så må hun være registrert i NKK, eller en FCI-kennelklubb, som May Sofie nevner over her.

Skrevet

Ett lite tips, ser du nevner at du ønsker å finne en blå hanne, på div andre raser som staff f.eks anbefales det ikke å avle blå mot blå pga hudsykdommer etc oftere forekommer hos dem, dårligere pelskvalitet bl.a. Sjekk med raseklubben din om dette er et problem for Chihuahua også! 
Om du ønsker blå avkom så hadde jeg nok da avlet mot en sort/tricolor hund, iom blått "bare" er sort med et gen som bleker fargen. Husker ikke i farten % andelen som i teorien vil arve fargen, men det kan du eventuelt søke opp om du er interessert. Genetikk er spennende! 
Ellers er det vel noen helsetester som må eller i det minste burde gjennomføres, patella er vel en av dem og øyelysning. Lenge siden jeg vurderte chihuahua så jeg er ikke oppdatert der. Sjekk ut NORSK CHIHUAHUAKLUBB (nchk.no) for info!

Ser du skriver hun er fra Polen, om hun er registrert i raseklubb der som er forbundet med FCI, så får du omregistrert henne til NKK. Og det anbefaler jeg om hun ikke allerede er det! Er det noe alle raser trenger så er det registrerte individer i avlen slik at genpoolen kan utnyttes til det fulleste! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...