Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge valp


Melinda
 Share

Recommended Posts

Det er to oppdrettere som skal ha valper.

Oppdretter 1: Valpene er født. Jeg kan få en valp. Foreldrene er lite utstilt.

Oppdretter 2: Valpene er ikke født ennå. Dem fødes om tre uker. Jeg ønsker helst valp fra dette kullet men jeg aner ikke hvor mange valper det blir. Jeg aner heller ikke hvor mange som står foran med i kø. Jeg har spurt oppdretteren om dette men hun svarer ikke på dette. Hun sier bare at jeg må vente å se. Jeg liker foreldredyrene best hos oppdretter 2 da de er utstillingchampion begge to og jeg skal stille ut etterhvert. 

Det er sjeldne raser med få kull. Hva hadde dere gjort? Vente? Eller ikke? Jeg aner ikke om det blir valp på meg fra oppdretter 2 og siden hun ikke sier hvor mange valper det blir eller hvor mange som står foran meg i kø. Jeg er bare usikker. Hva bør jeg gå for?


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstilling er ikke det eneste som betyr noe. Hvordan er helsetilstanden på de ulike linjene?

Hvis ikke den andre oppdretteren kan si noe som helst om hvor mange interessenter hun har eller din sjanse for å få valp så ville jeg nok gått for det første kullet, så lenge det er sunne, friske foreldre med godt gemytt. Ikke alle har interesse av å stille ut hundene fram til championat.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se bort i fra utstilling et øyeblikk. Utfører begge oppdretterne samme helsetester? HD, øyelysing, og andre tester som er relevant for rasen? Hvor gamle er foreldredyrene? Har de hatt valper før? Hvor mange kull? 

Dette er ting som alltid burde prioriteres over utstilling, men spesielt etter korona.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ser foreldrene fra kull 1 ut da? Har de åpenbare feil og mangler i forhold til rasestandard sammenlignet med det andre kullet? Er de langt unna det som premieres i ringen?

At foreldrene er champions har ikke særlig stor betydning. Champions produserer alt fra mindre pene valper med diskvalifiserende feil til gode valper, akkurat som rasetypiske hunder som er sparsomt utstillt. Det vil ofte være variasjon innad kullet, og noen kull blir generelt dårlige mens andre blir generelt gode. Hvor vidt foreldrene er champion eller ikke har nada å si. Etter hvert som valpen vokser til kan mye forandre seg også, risikoen for at hunden utvikler seg mindre heldig eller får diskvalifiserende feil er alltid tilstede når man kjøper valp.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...