Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bestevennen har på sine eldre dager begynt å slite litt med inkontinens, og lekker urin til stadighet. 
Vi har derfor gått til innkjøp av sånne magebind til hannhund, med strikk rundt på begge sider (Simple Solution Washable Male Wrap heter den).
I tillegg til disse har vi to hjemmelagde, som rett og slett er oppklippede gensere som jeg legger vanlige nattbind inni. 

Han har disse på på natta og i den tiden vi er på jobb, men går ellers uten. Nå oppdaget jeg her om dagen at han hadde fått et lite "skrubbsår" etter strikken på disse vi har kjøpt (i det hårløse området i skrittet, bak lillemann), så de ble umiddelbart droppet og erstattet med de hjemmelagde vi har liggende som ikke har kanter som strammer. Har smurt et par ganger med Bacimycin på dette området, og fulgt opp ved å kjenne etter at såret gror. Er ikke så lett å fysisk se på det til enhver tid, på grunn av pelsmengden blant annet. 
Huden har hardnet noe (det mente dyrebutikken var helt normalt når jeg klagde på at strikken åpenbart må være ubehagelig for ham, siden han må "bygge" hud i de områdene strikken sitter - det gir for så vidt mening når de sier det) og det har virket som at ting er i ferd med å ordne seg - frem til i morges.

På vei ut på morgenturen legger jeg merke til en hvit flekk på gulvet, som jeg tørker opp med papir. Dette ser ut til å være hvitt puss, og første tanke er jo at dette er nødt til å komme fra dette såre området. Puss vil vel gjerne si infeksjon, men er det så ille at veterinær bør kontaktes asap eller bør jeg rett og slett bare få skylt etter beste evne og forsøke å holde området tørt og rent fremover og se om det går seg til? Og burde jeg i så tilfelle bruke saltvann (dette er nok best til skylling, men en av de andre to til rens og vedlikehold, kanskje?), Klorhexidin, Bacimycin eller noe helt annet? 
Foreløpig er det kun den ene lille dråpen jeg har sett, men jeg skal benytte meg av muligheten til å se nærmere på dette så snart jeg kommer hjem fra jobb og han har lagt seg ned. 

Formen er foreløpig fin, og han virker ikke til å være øm eller å ha smerter i området når jeg tar på ham. 

Alle tips tas imot med stor takk. 

Skrevet

Har dere vært hos dyrlege med dette i det hele tatt? Selv om inkontinens ikke er uvanlig med alderen så kan det være mange grunner - og mange løsbare. Vår yngste (12) begynte å lekke for et par år siden, men går på Rinexin for det og problemet er borte. Det kom tilbake nylig - det viste seg at han antageligvis drakk en del mer enn normalt, muligens pga. smerter eller noe annet. Vi behandlet ihvertfall med smertestillende en periode, og så gikk det over.

Hvis det er sår med puss så kan det være hensiktsmessig med antibiotika, jeg ville tatt turen til dyrlegen og fått vurdert både sår og inkontinens.

Skrevet
16 timer siden, simira skrev:

Har dere vært hos dyrlege med dette i det hele tatt? Selv om inkontinens ikke er uvanlig med alderen så kan det være mange grunner - og mange løsbare. Vår yngste (12) begynte å lekke for et par år siden, men går på Rinexin for det og problemet er borte. Det kom tilbake nylig - det viste seg at han antageligvis drakk en del mer enn normalt, muligens pga. smerter eller noe annet. Vi behandlet ihvertfall med smertestillende en periode, og så gikk det over.

Hvis det er sår med puss så kan det være hensiktsmessig med antibiotika, jeg ville tatt turen til dyrlegen og fått vurdert både sår og inkontinens.

Vi har selvfølgelig konferert med veterinær, dette senest i juni - men ut ifra dine erfaringer med inkontinens tror jeg vi skal forsøke en annen vet. Vi byttet veterinær for en stund siden, siden jeg helst ikke vil stresse ham mer enn nødvendig nå når han er blitt så gammel (14,5).Vi har derfor brukt en veterinær som kan komme hjem til oss det siste året, istedenfor å måtte dra ham med i bil og bort til dyrlegen han synes er så veldig skummel.

Vedkommende som så på ham i juni hadde jeg inntrykk av at mente at det nesten er verdens største selvfølgelighet at en hund på den alderen lekker litt, og at det ikke var stort å gjøre med den saken. Tipset fra veterinæren var å klippe litt rundt i området der så det ikke nødvendigvis blir så mye urin i pelsen hans. I tillegg får han en kort dusj og vask av undersiden ved behov. 

Han går allerede tidvis på smertestillende (Onsior) på grunn av stivhet i kroppen, disse har ikke hatt noen innvirkning på lekkasjen han går med. Gir smertestillende ved behov. I enkelte perioder er det hyppigere enn andre, men normalt går han på smertestillende i 1-5 dager før det kan være opphold i ukesvis før behovet melder seg igjen.

Men Rinexin, altså? Det bruker jeg jo selv for bihulene mine iblant ?

 

Når det gjelder pusset skjønner jeg egentlig fint lite nå. Fikk sett ordentlig etter i går ettermiddag, og den skorpa som ligger der strikken har vært er helt fin - det samme er huden rundt. Ikke rød, og ingen puss å finne. Tørt og fint over hele. Skorpa har løsna litt i forkant nå og er i ferd med å falle av, og det er tørt og fint under der også - og normal farge på huden. 

Tror derfor jeg heller skal sjekke om det kan være forhudskatarr, som @roxie88 foreslår. Det har han aldri hatt før, men det er sikkert ikke helt usannsynlig at det kan være det. Om det ikke er det får jeg rådføre meg med veterinær angående dette også. Finner ingen andre steder hvor det kan komme fra, så da begynner jeg jo brått å tvile på om det faktisk kom fra ham i utgangspunktet eller om det er noe som er blitt sølt.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...