Jump to content
Hundesonen.no

Hvitt puss - kontakte veterinær?


Recommended Posts

Bestevennen har på sine eldre dager begynt å slite litt med inkontinens, og lekker urin til stadighet. 
Vi har derfor gått til innkjøp av sånne magebind til hannhund, med strikk rundt på begge sider (Simple Solution Washable Male Wrap heter den).
I tillegg til disse har vi to hjemmelagde, som rett og slett er oppklippede gensere som jeg legger vanlige nattbind inni. 

Han har disse på på natta og i den tiden vi er på jobb, men går ellers uten. Nå oppdaget jeg her om dagen at han hadde fått et lite "skrubbsår" etter strikken på disse vi har kjøpt (i det hårløse området i skrittet, bak lillemann), så de ble umiddelbart droppet og erstattet med de hjemmelagde vi har liggende som ikke har kanter som strammer. Har smurt et par ganger med Bacimycin på dette området, og fulgt opp ved å kjenne etter at såret gror. Er ikke så lett å fysisk se på det til enhver tid, på grunn av pelsmengden blant annet. 
Huden har hardnet noe (det mente dyrebutikken var helt normalt når jeg klagde på at strikken åpenbart må være ubehagelig for ham, siden han må "bygge" hud i de områdene strikken sitter - det gir for så vidt mening når de sier det) og det har virket som at ting er i ferd med å ordne seg - frem til i morges.

På vei ut på morgenturen legger jeg merke til en hvit flekk på gulvet, som jeg tørker opp med papir. Dette ser ut til å være hvitt puss, og første tanke er jo at dette er nødt til å komme fra dette såre området. Puss vil vel gjerne si infeksjon, men er det så ille at veterinær bør kontaktes asap eller bør jeg rett og slett bare få skylt etter beste evne og forsøke å holde området tørt og rent fremover og se om det går seg til? Og burde jeg i så tilfelle bruke saltvann (dette er nok best til skylling, men en av de andre to til rens og vedlikehold, kanskje?), Klorhexidin, Bacimycin eller noe helt annet? 
Foreløpig er det kun den ene lille dråpen jeg har sett, men jeg skal benytte meg av muligheten til å se nærmere på dette så snart jeg kommer hjem fra jobb og han har lagt seg ned. 

Formen er foreløpig fin, og han virker ikke til å være øm eller å ha smerter i området når jeg tar på ham. 

Alle tips tas imot med stor takk. 

Link to comment
Share on other sites

Har dere vært hos dyrlege med dette i det hele tatt? Selv om inkontinens ikke er uvanlig med alderen så kan det være mange grunner - og mange løsbare. Vår yngste (12) begynte å lekke for et par år siden, men går på Rinexin for det og problemet er borte. Det kom tilbake nylig - det viste seg at han antageligvis drakk en del mer enn normalt, muligens pga. smerter eller noe annet. Vi behandlet ihvertfall med smertestillende en periode, og så gikk det over.

Hvis det er sår med puss så kan det være hensiktsmessig med antibiotika, jeg ville tatt turen til dyrlegen og fått vurdert både sår og inkontinens.

Link to comment
Share on other sites

16 timer siden, simira skrev:

Har dere vært hos dyrlege med dette i det hele tatt? Selv om inkontinens ikke er uvanlig med alderen så kan det være mange grunner - og mange løsbare. Vår yngste (12) begynte å lekke for et par år siden, men går på Rinexin for det og problemet er borte. Det kom tilbake nylig - det viste seg at han antageligvis drakk en del mer enn normalt, muligens pga. smerter eller noe annet. Vi behandlet ihvertfall med smertestillende en periode, og så gikk det over.

Hvis det er sår med puss så kan det være hensiktsmessig med antibiotika, jeg ville tatt turen til dyrlegen og fått vurdert både sår og inkontinens.

Vi har selvfølgelig konferert med veterinær, dette senest i juni - men ut ifra dine erfaringer med inkontinens tror jeg vi skal forsøke en annen vet. Vi byttet veterinær for en stund siden, siden jeg helst ikke vil stresse ham mer enn nødvendig nå når han er blitt så gammel (14,5).Vi har derfor brukt en veterinær som kan komme hjem til oss det siste året, istedenfor å måtte dra ham med i bil og bort til dyrlegen han synes er så veldig skummel.

Vedkommende som så på ham i juni hadde jeg inntrykk av at mente at det nesten er verdens største selvfølgelighet at en hund på den alderen lekker litt, og at det ikke var stort å gjøre med den saken. Tipset fra veterinæren var å klippe litt rundt i området der så det ikke nødvendigvis blir så mye urin i pelsen hans. I tillegg får han en kort dusj og vask av undersiden ved behov. 

Han går allerede tidvis på smertestillende (Onsior) på grunn av stivhet i kroppen, disse har ikke hatt noen innvirkning på lekkasjen han går med. Gir smertestillende ved behov. I enkelte perioder er det hyppigere enn andre, men normalt går han på smertestillende i 1-5 dager før det kan være opphold i ukesvis før behovet melder seg igjen.

Men Rinexin, altså? Det bruker jeg jo selv for bihulene mine iblant ?

 

Når det gjelder pusset skjønner jeg egentlig fint lite nå. Fikk sett ordentlig etter i går ettermiddag, og den skorpa som ligger der strikken har vært er helt fin - det samme er huden rundt. Ikke rød, og ingen puss å finne. Tørt og fint over hele. Skorpa har løsna litt i forkant nå og er i ferd med å falle av, og det er tørt og fint under der også - og normal farge på huden. 

Tror derfor jeg heller skal sjekke om det kan være forhudskatarr, som @roxie88 foreslår. Det har han aldri hatt før, men det er sikkert ikke helt usannsynlig at det kan være det. Om det ikke er det får jeg rådføre meg med veterinær angående dette også. Finner ingen andre steder hvor det kan komme fra, så da begynner jeg jo brått å tvile på om det faktisk kom fra ham i utgangspunktet eller om det er noe som er blitt sølt.. 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...