Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Eg har ei 4 mnd gammel Pinscher tispe med mykje energi. Utfordringa mi er at ho av og til går til angrep på meg (og då meina ikkje eg valpebiting i sokken/buksebeinet). Dette skjer gjerne i situasjoner der eg skal stoppe ho fysisk frå å bite i tepper/sofaer o.l eller når vi er ute og ho springer løst og er overivrig. Grunnen til eg seier «angriper» er fordi ho bjeffer og knurrer mot meg samtidig som ho biter meg ganske hardt der ho får tak. Er full i blåmerker og blitt bitt til blods fleire ganger. 
 

eg merker forskjell på dei dagene ho har vore inne ein del kontra ute og herjet med andre hunder. Min teori er at det kjem av understimuli. 
 

spørsmålet mitt er om eg bør vere bekymra? Andre blir skremt av måten ho går til angrep på meg på

Skrevet

Det høres ut som en valp med mye vilje og energi. Det er i mine øyne en bra ting, så lenge de får nok aktivisering og en retning for energien. Pinscher er en rase med MYE energi.

Får hun noe mental aktivisering i løpet av dagen? Jeg tenker at særlig de dagene hun ikke leker med andre hunder ville jeg lagt inn ekstra økter med triksetrening og søk etter godbiter eller leker, så hun får brukt hodet. Og eventuelt øke turmengden.

  • Like 3
Skrevet

Som Simira sier så må understimulering håndteres med å øke mengden aktivitet.

Selve adferden vil jeg ikke si er unormal. En understimulert valp som hopper og knurrer mot deg driver på med en form for lek, ikke ulikt leken hunder holder på med sammen. Voksenhunden her i gården hadde små sår rundt hele halsen da valpen var 4 mnd, for valpen hadde rett og slett ikke kontroll på bitinga, samtidig som det skal veldig lite til for at sylskarpe valpetenner lager hull i hud.

Hunder skiller på mennesker og andre hunder, men valper er under opplæring, og en understimulert valp er så overfylt av energi at den ikke har kontroll. Det er samtidig viktig at du unngår at adferden blir en vane, og det må gjøres med å øke stimuli, samt å unngå lek med hender dersom dere noen ganger gjør det.

Folk som ikke har hund, eller bare har hatt rolige, mindre krevende individer blir gjerne sjokkerte når de ser en understimulert valp. Det må du prøve å ikke bry deg om. ?

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! Eg prøver hardt å få til nok mental aktivisering når det er regndager (ho hater å vere ute i regn). Alikavel klarer eg ikkje heilt å få stimulert ho nok. Eg driver med trening, men ho mister fort konsentrasjonen når vi er inne ??‍♀️ 
 

 

Skrevet
2 hours ago, Marteadj said:

Takk for svar! Eg prøver hardt å få til nok mental aktivisering når det er regndager (ho hater å vere ute i regn). Alikavel klarer eg ikkje heilt å få stimulert ho nok. Eg driver med trening, men ho mister fort konsentrasjonen når vi er inne ??‍♀️ 
 

 

Har du prøvd slikkematte, snusematte, godbitball og den slags? Min frøken på 6 mnd er så og si avhengig av å leke dralek eller litt ballkast i stua når det er dager med lite uteaktivitet, så med mindre hun er typen til å bli stresset av den slags lek, så kan det kanskje hjelpe.

  • Like 1
Skrevet

dette gjør min også (se annen tråd), men dette skjer når valpen er overstimulert. Så mer tur er IKKE løsningen. Hode- og nesearbeid er dog alltid bra, og det vanskelige med en valp er jo at det iblant skal fryktelig lite til før de blir overstimulerte, er det vind ute og blader som blåser, for eksempel, går min i taket.

 

det jeg gjør med min, som jeg også fikk støtte på av en hundetrener, er rett og slett å stanse henne og holde henne fast til hun roer seg, helt nøytralt, ikke legge henne i bakken eller noe, og si "nei, slutt", men også ganske nøytralt, ikke kjefting egentlig. Bare "dette får du ikke gjøre og det skjer ingenting mer før du slapper av." Med én gang hun slapper av og gir seg, så slipper jeg og går videre. Ofte fortsetter hun da, så må jeg gjenta, til hun blir lei, og vi kan gå videre.

  • 1 year later...
Skrevet
På 7/7/2022 at 12:01 AM, Marteadj skrev:

Hei! Eg har ei 4 mnd gammel Pinscher tispe med mykje energi. Utfordringa mi er at ho av og til går til angrep på meg (og då meina ikkje eg valpebiting i sokken/buksebeinet). Dette skjer gjerne i situasjoner der eg skal stoppe ho fysisk frå å bite i tepper/sofaer o.l eller når vi er ute og ho springer løst og er overivrig. Grunnen til eg seier «angriper» er fordi ho bjeffer og knurrer mot meg samtidig som ho biter meg ganske hardt der ho får tak. Er full i blåmerker og blitt bitt til blods fleire ganger. 
 

eg merker forskjell på dei dagene ho har vore inne ein del kontra ute og herjet med andre hunder. Min teori er at det kjem av understimuli. 
 

spørsmålet mitt er om eg bør vere bekymra? Andre blir skremt av måten ho går til angrep på meg på

Hei! Hvordan har dette gått? Jeg er i samme situasjon nå og føler meg helt hjelpesløs når valpen min angriper meg og knurrer og biter. Føler jeg har prøvd alt. Når ble det bedre? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...