Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd til tre viktig spørsmål ???


Hellmin
 Share

Recommended Posts

Hei.

jeg har en valp å 5 mnd. Og har tre spørsmål 

1. hvordan kan man klare å avvenne og hoppe på benk, og bordet for å lukte, snuse. Hun gjør det gjerne når vi spiser, men også ellers. Hvordan gå frem for å få bort den type hopping? 

2. Hun spiser sin egen bæsj, kan man klare å avvenne henne med det, hvordan få henne til å forstå at det ikke er ok, og avvenne henne med det

3. Alt hun kommer over av ting og svelge, det svelger hun. Eks. Sokker, truser, hårstrikk, kjøkkenklut etc. er selvfølgelig veldig påpasselig med å ikke ha disse tingene tilgjengelig men dessverre har hun klart det likevel et par ganger. 
Er det mulig å lære henne til at hun ikke må svelgen alt. Og da mener jeg sluke helt. At ting kan bli hull i, lekes med eller ødelagt det kan led valp  skje men ikke bra hun svelger hele ting på den måten. 

rasen er en engelsk springer spaniel 

Jeg håper virkelig på gode svar som kan hjelpe oss :)

Catglom

Endret av Catglom
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Vis misnøye når hun gjør det. Si "nei" og gå mot henne, de fleste vil da trekke unna. Gjør den ikke det, ta tak i halsbåndet og dytt henne bestemt ned. En ESS tar normalt dette veldig raskt uten at man trenger å bli sinna eller bruke store ord.

2. Å spise hundedritt er ikke spesielt vanlig, særlig ikke sin egen dritt. Hva fôrer dere med? Hva får hun av godbiter og mat utenom?

3. Noen hunder har dessverre slik adferd, det eneste dere kan gjøre er så sørge for at hunden ikke har tilgang til slikt. Selv små biter av tråd og tøy kan være livsfarlig, så lenge hunden tygger på dette eller sluker det må dere holde ting unna henne. Lukk dørene etter dere og hold rommene hun får være i fritt for alt hun kan spise på. Mange gir seg med sånt når de blir eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Tyttebæra skrev:

1. Vis misnøye når hun gjør det. Si "nei" og gå mot henne, de fleste vil da trekke unna. Gjør den ikke det, ta tak i halsbåndet og dytt henne bestemt ned. En ESS tar normalt dette veldig raskt uten at man trenger å bli sinna eller bruke store ord.

2. Å spise hundedritt er ikke spesielt vanlig, særlig ikke sin egen dritt. Hva fôrer dere med? Hva får hun av godbiter og mat utenom?

3. Noen hunder har dessverre slik adferd, det eneste dere kan gjøre er så sørge for at hunden ikke har tilgang til slikt. Selv små biter av tråd og tøy kan være livsfarlig, så lenge hunden tygger på dette eller sluker det må dere holde ting unna henne. Lukk dørene etter dere og hold rommene hun får være i fritt for alt hun kan spise på. Mange gir seg med sånt når de blir eldre.

Tusen takk for gode svar. 
Jeg bør nok sjekke foret ja, og kanskje høre med dyrlege. ? 

Godt å høre at du mener man kan si tydelig nei til hopping. Har prøvd lenge å bare kaste godbiter på gulvet, uten hell. 
 

Jeg krysser fingrene for at hun vokser av den spisingen av ting - og vi skal være påpasselig med at det ikke er tilgjengelig 

Takk igjen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: Dersom hun hopper opp mens du klargjør hennes mat, så kan du bruke ignoreringsmetoden. Stopp matlagingen, slipp det du har i hendene, kryss armene over brystet og se i taket til hun går ned. Dette er en metode som fungerer veldig bra, og har god overføringsverdi.

Når hun hopper opp mens dere spiser eller jobber på kjøkkenet, si "gå ned" med rolig, bestemt stemme samtidig som du skyver labbene av bordet. Etterhvert vil hun lære kommandoen sånn at du bare trenger å bruke ord.

Alltid hold kjøkkenbenk og bord fri for mat, smuler, godbiter, kopper og kar. Dersom dere har mulighet til å stenge en port/dør til kjøkkenet når dere er i stua så kan det være lurt. Jeg har en valp på 6 mnd, og jeg har så mange kompostgrinder at det ser ut som jeg bor i fengsel, men det er verdt det. 


2: Her er jeg uenig med Tyttebæra. Bæsjespising er dessverre ikke uvanlig, spesielt ikke hos valper. Av de 6 hundene jeg har hatt, så spiste 3 av dem sin egen bæsj som valp. Ingen av dem var syke. Løsningen var rett og slett å følge nøye med når de bæsjet, og umiddelbart ta dem bort fra bæsjen når de var ferdige, sånn at de ikke fikk tid til å spise. Etterhvert går det over. 


3: Dere bare bli flinkere å rydde! ? Det er som med småunger, og akkurat som med oss mennesker så slutter de fleste hunder å spise på alt mulig rart når de blir voksne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis du vil ha flere varierende råd...

I stedet for å korrigere adferden med å hoppe opp på benker og bord vil jeg forebygge den. Følg med, og kom hunden i forkjøpet med å avbryte adferden. Be hunden legge seg, og belønn det, eller lignende. Bare pass på å ikke belønne at hunden egentlig tenkte å hoppe opp, da risikerer du å få en hund som hopper opp for å få belønning. :P Hvis hunden først har hoppet opp ville jeg bare dyttet den bestemt ned og ignorert.

Bæsjespising er ikke uvanlig, men kan komme av flere årsaker. Det KAN være mangel på næringsstoffer og utilstrekkelig mat, så jeg ville prøvd å bytte fór. Et kjerringråd er å putte ananas eller eggeskall i maten til hunden, da skal avføringen smake verre for hunden (enn bæsj...? :P). Det funket ikke hos oss. Det kan også være bare uvane, og da er det vanskeligere å gjøre noe med, men forebygging ved å rett og slett plukke opp med en gang er etter min erfaring den beste metoden. Siden hun er valp kan det gå over, også hvis dere er nøye med å avbryte det.

Det er vanskelig å gjøre noe med det siste problemet, men jeg ville prøvd å gi henne litt mer hjernetrim og tyggebein/leker. Forhåpentligvis går det over når hun vokser seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Pingeling skrev:

1: Dersom hun hopper opp mens du klargjør hennes mat, så kan du bruke ignoreringsmetoden. Stopp matlagingen, slipp det du har i hendene, kryss armene over brystet og se i taket til hun går ned. Dette er en metode som fungerer veldig bra, og har god overføringsverdi.

Når hun hopper opp mens dere spiser eller jobber på kjøkkenet, si "gå ned" med rolig, bestemt stemme samtidig som du skyver labbene av bordet. Etterhvert vil hun lære kommandoen sånn at du bare trenger å bruke ord.

Alltid hold kjøkkenbenk og bord fri for mat, smuler, godbiter, kopper og kar. Dersom dere har mulighet til å stenge en port/dør til kjøkkenet når dere er i stua så kan det være lurt. Jeg har en valp på 6 mnd, og jeg har så mange kompostgrinder at det ser ut som jeg bor i fengsel, men det er verdt det. 


2: Her er jeg uenig med Tyttebæra. Bæsjespising er dessverre ikke uvanlig, spesielt ikke hos valper. Av de 6 hundene jeg har hatt, så spiste 3 av dem sin egen bæsj som valp. Ingen av dem var syke. Løsningen var rett og slett å følge nøye med når de bæsjet, og umiddelbart ta dem bort fra bæsjen når de var ferdige, sånn at de ikke fikk tid til å spise. Etterhvert går det over. 


3: Dere bare bli flinkere å rydde! ? Det er som med småunger, og akkurat som med oss mennesker så slutter de fleste hunder å spise på alt mulig rart når de blir voksne. 

Veldig godt å høre dine svar :) og jeg krysser fingrene for at du har rett på sp. 2 og 3. og takk for godt råd om å be om å gå rolig ned når hun hopper på benken :)

cathrine 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Og hvis du vil ha flere varierende råd...

I stedet for å korrigere adferden med å hoppe opp på benker og bord vil jeg forebygge den. Følg med, og kom hunden i forkjøpet med å avbryte adferden. Be hunden legge seg, og belønn det, eller lignende. Bare pass på å ikke belønne at hunden egentlig tenkte å hoppe opp, da risikerer du å få en hund som hopper opp for å få belønning. :P Hvis hunden først har hoppet opp ville jeg bare dyttet den bestemt ned og ignorert.

Bæsjespising er ikke uvanlig, men kan komme av flere årsaker. Det KAN være mangel på næringsstoffer og utilstrekkelig mat, så jeg ville prøvd å bytte fór. Et kjerringråd er å putte ananas eller eggeskall i maten til hunden, da skal avføringen smake verre for hunden (enn bæsj...? :P). Det funket ikke hos oss. Det kan også være bare uvane, og da er det vanskeligere å gjøre noe med, men forebygging ved å rett og slett plukke opp med en gang er etter min erfaring den beste metoden. Siden hun er valp kan det gå over, også hvis dere er nøye med å avbryte det.

Det er vanskelig å gjøre noe med det siste problemet, men jeg ville prøvd å gi henne litt mer hjernetrim og tyggebein/leker. Forhåpentligvis går det over når hun vokser seg til.

Takk for gode svar. Jeg skal prøve å bytte for :) og kan teste ut ananas :) 

cathrine 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...