Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, håper noen har noen tips. 
Har en retrievermix på 12 uker. Han er en valp som for det meste er trygg og rolig. Vi pleier å ha en lengre tur per dag, ca 30 min, jeg er veldig observant på tegn på at han blir sliten. Da tar vi pauser eller jeg bærer han et stykke. Trener ofte litt innkalling, ligg og sitt på denne turen, samt gå pent i bånd. Ellers får han korte turer i nabolaget/Hagen for å gjøre fra seg. Vi gjennomfører et par korte treningsøkter per dag, da er det snakk om 5 minutter per økt. Han sosialiseres daglig med mennesker vi kjenner og noen ganger hunder. Ellers så leker han med lekene sine, mest for å bite på noe. Har også aktiviseringsleker for å stimuleres mentalt. 
 

Han er fæl på bitingen av hender, kan nesten ikke kose han uten at han skal bite. Dette trener vi på og blir smått litt bedre. Største problemet et raptus på kveldene. Disse starter rett før kl 19 når jeg ordner klar maten hans. Da bjeffer/sutrer han, biter og hopper på meg og evt. andre som er på besøk og rir på sengen sin. Pleier ofte å ta han med ut mens tørrforet sveller, men raptusen fortsetter også etter han har spist. Jeg har forsøkt ignorering, at han blir tatt inn i et annet uinteressant rom til han roer seg, at jeg har gått i et annet rom til han roer seg og «tvangskos». Jeg må ofte ty til flere av disse alternativene for at han skal roe seg. På dagtid legger han seg rett ned etter tur og mat, dette problemet er bare på kvelden og spesielt når det er andre mennesker til stede, føler at han bare er på jakt etter oppmerksomhet.
 

Hva burde jeg gjøre for å få slutt på dette? Jeg syns det er vanskelig å bedømme om han er over/understimulert. Han pleier å gi tydelige signaler når han er sliten på f.eks. tur, så jeg føler ikke at vi gjør for mye heller. 
Har noen gode råd på valpebiting på mennesker generelt? Dette er min første valp, så jeg tar i mot alle tips og konstruktiv kritikk jeg kan få!

Skrevet

Kveldsterroren er ganske normal, alle valpene her i huset har hatt det, og rundt 4 mndr alder er det som å skru av en bryter. De gir seg med det. Batteriene skal tømmes før natten, men når valpen blir litt eldre, får den gjerne være med på mer spennende ting som lengre turer, valpekurs og andre morsomme- og mentalt slitsomme - ting. Så ta det med ro, den vokser det av seg. Mht til valpebiting, er det mange tråder om det her på forumet. Lykke til med valpen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville økt turmengden, og kanskje gitt ham en litt lengre tur rett før han starter på kveldsraptusen. Jeg synes ikke du beskriver for mye aktivitet for en 4 mnd gammel valp. Men ellers så er det ganske normalt med kveldsraptus.

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

min er også sånn, hun er 3 mnd. ekstra mye om vi har besøk etc såklart, vanskeligere å roe seg.

 

jeg tenker også at det er helt normalt og helt greit, så sover de godt etterpå, det gjør ihvertfall min.

et godt råd er å gi noe ekstra godt å tygge på, en oksesene eller noe, så kan valpen ligge og tygge på det, noe man ikke har liggende framme ellers, men tar fram når valpen er litt crazy.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...