Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboer vil ha hund men ikke jeg


Sola92
 Share

Recommended Posts

Min samboer hadde hund da vi ble i lag, men jeg orker ikke hund lenger. 
 

vi har fått barn sammen og skal snart få barn nummer to. Hunden vår får ikke turer og vi har heller ikke mye tid til henne lenger. Jeg kjenner at det er slitsomt med hunden og jeg ønsker og fokusere på barna våre og ikke hunden. Samboer ønsker og ha henne videre siden han har hatt henne siden hun var baby. Hun griner hele tiden og «klager» konstant. Jeg var veldig veldig glad i henne før og gikk mye turer med henne. Nå synes jeg det er ufattelig slitsomt ettersom hun trekker i båndet, bjeffer og alltid er høylytt. 
hun har alltid vært slik, men nå er det nok kjenner jeg. Og spesielt med baby på tur, gravid og alt. Samboer jobber i tillegg i Nordsjøen og jobber også når han er hjemme, så tid med hunden er liten. Derfor blir igjen hun mest mitt ansvar. Jeg går derfor rundt med konstant dårlig samvittighet, er sliten og lei. Jeg har forsøkt og spørre om vi skal ha henne på deling med andre som ønsker hun på deltid, som ønsker å bruke tid sammen med henne, men dette er uaktuelt. 
 

hva hadde dere gjort? Misforstå meg rett. Jeg er veldig glad i henne og vi brukte mye tid sammen før, men nå kjenner jeg at det ikke er henne jeg vil bruke energien jeg har på sammen med, men babyene mine som krever mye. Eldste barn er 2 år og vi skal ha en ny gutt i august. 
 

hjelp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis mannen er den som helst vil ha hund, så må han ta mer ansvar for den. Samtidig så vil jo den tiden og oppmerksomheten han bruker på hunden gå ut over tiden og oppmerksomheten han har med resten av familien. 

Hvis dere har råd så kan han kanskje sette hunden bort på kennel/hundepass en del av tiden han er offshore. Kan han ta den med på jobb når han jobber mens han er hjemme?

Hva slags hund er det?

Endret av Grønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I jobben han har hjemme er det ikke mulighet for og ha med hunden. Vi har inni mellom satt hunden på pass hos andre. Men det er dyrt i lengden og ikke noe vi har råd til alltid. 
 

Kjenner dette går utover hverdagen min, og skaper en indre uro og et stress for meg. Kanskje jeg er egoistisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du jo bare sette hardt mot hardt, si at du ikke ønsker eller har overskudd til å ta vare på hunden lenger, så inntil han finner seg et arbeid som går overens med hundehold får han være uten hund. Har tatt slike kamper selv og det blir jo gjerne krig, men det må gjøres. Ingen kan forvente at en annen part skal ta hovedansvaret for et dyr man selv vil ha, da får man heller ta ansvar for å skaffe seg en mer passende livssituasjon eller en avlastingsavtale med noen som ønsker å ha dyret i perioder.

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke da jeg startet på innlegget var at han ville ha en ny hund, og at det er noe begge må være med på. Etter at det ble klart at han har hatt hunden siden valpetiden (og før dere ble sammen?) så stiller det seg annereldes.

Hva gjorde han før? Hadde en annen jobb?

Det er klart at hvis det er han som vil ha hunden så må han ta ansvar for den. Hunden har det bedre hos noen som har tid til å gi den det den trenger av aktivitet og oppmerksomhet.

Jeg er litt i "motsatt" situasjon. Jeg ønsket meg hund, og så hund nummer to. Og så ble den kroniske sykdommen min verre, og hovedansvaret for lufting og aktivisering ligger nå på mannen min. Det er en stadig kabal for å få hverdagen til å gå opp med hundelufting når han har jobbreiser eller andre ting på ettermiddag. Nå gjør han det heldigvis gjerne, men hadde det vært barn inne i bildet og hundene ikke hadde fått oppfylt behovene sine så hadde vi måttet omplassere. Det skal ikke være opp til noen som ikke ønsker hunden i utgangspunktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når situasjonen er sånn at et dyr blir vanskjøttet, så kan dere ikke ha ansvar for henne. Dersom du ikke var inne i bildet, så måtte han hatt henne på kennel når han dro på jobb uansett. Han får enten gjøre det hver gang, eller omplassere. Han kan ikke bare dra fra henne uten å finne noen som kan ta seg av henne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har nylig overtatt eierskap av en hund jeg har passet endel før. Den kan standard kommandoer som «sitt, ligg, kom, osv». Hjemme lystrer han stort sett, men med en gang jeg tar på ham turselen/når vi er på tur er det som han lukker ørene. Han lystrer innimellom, men ikke på samme måte som hjemme. Jeg har prøvd med positiv feedback og snacks for å trene når vi er ute også. Har sjekket selen om den er vond, og latt ham gå med den inne for å sjekke om han oppfører seg annerledes hjemme med den på, men da lystrer han som vanlig og oppfører seg som normalt.    Det virker for meg som det utelukkende er turen/tanken på tur som gjør at han ikke lystrer. Han er ikke superbegeistret for selen, men elsker å gå tur og virker som han kunne gått tur hele dagen om han fikk lov.   Lang spørsmål, men jeg lurer på om noen har vært i samme situasjon eller har noen gode tips?
    • Vi er en familie på 4 som har vurdert å skaffe hund lenge, og nå føler vi oss klare for ansvaret. Vi har falt for de små spisshundrasene japansk spisshund og kleinspitz, og vil gjerne høre deres erfaringer om disse. Vi er på jakt etter en liten, omgjengelig familiehund som både kan være med på tur i allslags vær og kose seg inne. Vi tenker at et medium aktivitetsnivå og ikke altfor krevende pelsstell hadde vært fint.   Vi ferierer en del på båt om sommeren og hunden må derfor vennes til båtlivet. Jeg har lurt litt på om det kan være krevende med spisshund på båt, siden de kan bjeffe en del? Når man ligger i havn er det jo mange andre båter og folk rundt overalt, og jeg bekymrer meg for om det kan bli slitsomt hvis hunden skal varsle hver gang den ser en fremmed. Vil gjerne ha synspunkter på dette. 
    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...