Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For meg er det svært viktig. Å bruke mer tid på pelsstell enn man egentlig ønsker vil bety irritasjon, som kan føre til at man ikke orker eller bruker for lite tid på trening, som igjen fører til problemer med tover og kladder som hunden absolutt vil merke.

Du må tenke over at langhårede hunder eller ikke-røytere får mer rusk og skitt i pelsen, pluss at noen lett får sammenfiltringer i områder som gnisser (armhuler, der sele ligger osv.) som gjør at du får et daglig pelsstell omtrent som både tar tid og arbeid. Dersom man ikke liker kamming og børsting, ikke velg en langhåret rase som trenger mye stell.

En annen ting mange ikke tenker over, er all treningen som ligger bak en hund som tolererer pelsstell. Mange hunder liker ikke å klippes, børstes, stå på bord eller å bli tatt på enkelte steder på kroppen, de må trenes og tilvennes til å tolerere dette. Å trene en hund til kloklipp kan være utfordrende nok, så du kan jo tenke deg når du i tillegg skal lære dem å akseptere å bli børstet på ekle steder, klippet i trynet og under labber, tilvennes barbermaskin osv. Selv om man holder dem kortklipte eller har en napperase, slik at det daglige pelsstellet er svært lite, ligger det likevel en god del tid og arbeid bak hver nedtrimming, som må gjøres jevnlig. Hele hundens liv.

  • Like 1
Skrevet

Veldig viktig. Jeg er ikke gla i pelsstell eller mye røyting, så kommer aldri til å velge langhåret hund 

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg er motsatt. Jeg liker pelsstell, jeg synes det er en fin stund sammen med hunden. Alle hundene jeg har hatt fikk ett tyggebein å gnage på under pelsstell når de var valper. Jeg antar det er derfor alle hundene jeg har hatt har hatt positive assosiasjoner til pelsstell. 

Nå har jeg en beardis, han har hatt utstillingspels, og er nå kortklippet. Derfor er det nå ikke noe pelsstell. Jeg liker svært godt at han røyter mye mindre. Når han hadde utstillingspels var han ekstra god å kose på ? 

Skrevet

Pelsen er med å avgjør for min del ? Jeg synes ikke korthårede hunder er gode å ta på (kose med), i tillegg til de små hårene som fester seg i alt av tekstiler. Da foretrekker jeg heller sand som preller av i pelsen, men som ihvertfall forsvinner i støvsugeren ?

Jeg synes børsting er super koselig og enkelt. Orker ikke napping/klippe raser :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...