Gå til innhold
Hundesonen.no

Biter ved potestell


Ikario
 Share

Recommended Posts

Har en 8 mnd gammel valp, liten rase (veier ca 4 kg og blir ikke større). Jeg har ikke hatt hunden siden den var valp og flytta fra valpekassa, men har overtatt den i senere tid. Jeg sliter ekstremt med annet stell av potene enn kloklipp..
 

Vi har øvd masse, og hunden tar ting så fort. Jeg får lov å ta på poten, klørne (klyper med neglene mine på klør når vi koser i sofaen, og da er alt helt fint), men hunden begynner å bite ekstremt når jeg skal klippe vekk pels mellom klør. Hunden har store ‘gjørmeballer’ mellom klørne som MÅ bort, og ikke har løsna i dusj enda (dusjer beina nokså ofte i håp om at det skal slippe til slutt). Hunden er av typen med lang pels. Har fått klippe klør uten at det har vært noe problem nå i det siste fordi hunden har blitt så vant til at jeg tar på potene, men pelsen mellom kan jeg bare glemme uansett hva jeg gjør ? er det noen som har noen tips til hva jeg kan prøve? Hunden biter hardere om jeg holder hunden fast. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig at gjørma lugger og gjør det vondt å måtte sprike. Ville forsøkt å sette hunden i "fotbad" med såpe for å se om det hjelper til med å få løsnet det. Blir det bare mykt nok til at du kan ta det bort med hendene i vannet vil det hjelpe på.

Sånn mer generelt: Får du tatt på hunden mellom potene? Altså uten saks. Hvis ikke, må du starte med det. Når den kan dette, kan du begynne med å sprike ut tærne og legge saksa mot huden, men uten å klippe til den tolererer dette. Bruk gjerne godbiter.

Og hvis det er helt krise med å få klippet:
1. finn noen som kan dytte i den favorittgodbitene (leverpostei, pølser, kjøttkaker, whatever den elsker) konstant mens du klipper så raskt du kan.
2. Bruk munnkurv og få noen til å holde. Dette vil sette deg laangt tilbake med å få klippet uten tvang, så anbefales kun i nødsituasjoner.

Endret av Tyttebæra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Det er mulig at gjørma lugger og gjør det vondt å måtte sprike. Ville forsøkt å sette hunden i "fotbad" med såpe for å se om det hjelper til med å få løsnet det. Blir det bare mykt nok til at du kan ta det bort med hendene i vannet vil det hjelpe på.

Sånn mer generelt: Får du tatt på hunden mellom potene? Altså uten saks. Hvis ikke, må du starte med det. Når den kan dette, kan du begynne med å sprike ut tærne og legge saksa mot huden, men uten å klippe til den tolererer dette. Bruk gjerne godbiter.

Og hvis det er helt krise med å få klippet:
1. finn noen som kan dytte i den favorittgodbitene (leverpostei, pølser, kjøttkaker, whatever den elsker) konstant mens du klipper så raskt du kan.
2. Bruk munnkurv og få noen til å holde. Dette vil sette deg laangt tilbake med å få klippet uten tvang, så anbefales kun i nødsituasjoner.

Jeg får tatt mellom potene, får sprika og får klippe med saks alle andre steder enn mellom klørne, uten at hunden biter. Vannbad og såpebad er forsøkt, men det sitter dønn. Prøvd balsam, balsamspray og kam, gnikke det løs med fingrene og alt det er helt okei for hunden, men med en gang saksa kommer biter hunden bare hardere og hardere. Hunden viser ingen tegn til biting før saksa går mellom klørne. 
 

tips 1 er forsøkt, men til og med favorittgodbiten som hunden gjør ALT for er helt uinteressant når saksa er mellom klørne ? 

tips 2 er egentlig utelukket da jeg ikke ønsker å måtte gå til slik tvang. Hunden var usikker nok når den kom til meg, ønsker ikke å gå så mange skritt tilbake i utviklingen når hunden nå er på god vei til å få mer selvtillit ??

 

hunden bet før ved børsting også, det har jeg klart å vende hunden av, men den saksa mellom klørne får jeg altså ikke vent hunden til, har prøvd i lange tider nå, flere ganger om dagen, korte intervaller uten å klippe bare for å få hunden til å forstå at den ikke er farlig men det nytter ikke.. kan nesten virke som at hunden har blitt stukket/klippet i huden der før siden hunden reagerer slik ?

Endret av Ikario
Utelot siste setningen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hjelper sikkert ikke så veldig, men her har jeg outsourca potestellet til en hundefrisør. Hunden min elsker frisøren sin og oppfører seg eksemplarisk der, og hele greia er unnagjort på få minutter. Skulle jeg gjort det selv hadde jeg brukt flere timer med metoder jeg ikke er komfortabel med. Noen ganger er det helt greit å overlate sånne ting til profesjonelle, tenker jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Dette hjelper sikkert ikke så veldig, men her har jeg outsourca potestellet til en hundefrisør. Hunden min elsker frisøren sin og oppfører seg eksemplarisk der, og hele greia er unnagjort på få minutter. Skulle jeg gjort det selv hadde jeg brukt flere timer med metoder jeg ikke er komfortabel med. Noen ganger er det helt greit å overlate sånne ting til profesjonelle, tenker jeg.

Er kun mellom klørne jeg ikke får lov, alt annet er greit. Bor langt unna nærmeste frisør, så vil prøve å unngå lang kjøretur (hunden liker ikke å kjøre bil heller ?) for kun å klippe mellom klørne. Det blir siste utvei om jeg ikke kan knekke koden ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er snakk om gamle gjørmeklumper som har vært der lenge? Får du lov å kose på gjørmeklumpene når dere koser i sofaen, så du kan slipe dem ned ved hjelp av neglene dine? Dersom dette er snakk om gamle klumper som er mer eller mindre forsteinet, så er det tross alt snakk om å bli kvitt dem en gang, og etter det kan gjørme fjernes før den får bli hard.

Har du prøvd med forskjellige typer saks? En knif? File dem bradvis bort med neglefil? Noen ganger kan det være så enkelt som å bytte utstyr. Eller bytte stilling/plass. Kanskje utendørs?

Har du prøvd eddik? Jeg vet at eddik ikke skal brukes til å vaske noen typer stein, samt flisefuger, fordi den ødelegger de. Det er verdt å prøve, i allefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pingeling skrev:

Så det er snakk om gamle gjørmeklumper som har vært der lenge? Får du lov å kose på gjørmeklumpene når dere koser i sofaen, så du kan slipe dem ned ved hjelp av neglene dine? Dersom dette er snakk om gamle klumper som er mer eller mindre forsteinet, så er det tross alt snakk om å bli kvitt dem en gang, og etter det kan gjørme fjernes før den får bli hard.

Har du prøvd med forskjellige typer saks? En knif? File dem bradvis bort med neglefil? Noen ganger kan det være så enkelt som å bytte utstyr. Eller bytte stilling/plass. Kanskje utendørs?

Har du prøvd eddik? Jeg vet at eddik ikke skal brukes til å vaske noen typer stein, samt flisefuger, fordi den ødelegger de. Det er verdt å prøve, i allefall.

Det er snakk om gjørme som ser ut som det har vært der lenge ja. Har prøvd å file ned med negler uten hell. Prøvd vannbad, såpebad, balsam, forskjellige sakser og ting uten hell. Med en gang sakser blir satt på for å klippe så biter hunden, og hunden biter hardt også. Har prøvd med slik spretter som man spretter sømmer med også men den stakk hunden seg på når jeg prøvde (trakk til seg poten til tross for at jeg holdt godt tak, fikk skade selv ?) så den har hunden helt skrekken for nå (den ble prøvd igår, dette problemet har pågått over mye lenger tid). 


Vil hunden ta skade av å få i seg eddik? Hunden slikker nemlig i seg ALT ? både såpe, møkk og ja.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt den med til hundefrisør (selv om det er langt) eller hørt med veterinær om de kunne fjernet det, evt. under sedasjon. 
Om det har vært der lenge og den reagerer så sterkt er det antagelig vondt når du driver der, og da får du ikke lært den at det ikke er farlig. 
Bedre å få det gjort uten at du er er knyttet til det som gjør vondt, for så å bygge opp at det ikke er farlig, når det ikke gjør vondt.
De har også barbermaskiner, noen ganger er det lettere å fjerne sånt med det enn saks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Busann skrev:

Jeg ville tatt den med til hundefrisør (selv om det er langt) eller hørt med veterinær om de kunne fjernet det, evt. under sedasjon. 
Om det har vært der lenge og den reagerer så sterkt er det antagelig vondt når du driver der, og da får du ikke lært den at det ikke er farlig. 
Bedre å få det gjort uten at du er er knyttet til det som gjør vondt, for så å bygge opp at det ikke er farlig, når det ikke gjør vondt.
De har også barbermaskiner, noen ganger er det lettere å fjerne sånt med det enn saks.

Jeg skjønner jo at det er lettest, men jeg vil få hunden til å forstå at saksa ikke er farlig slik at jeg slipper å måtte bedøve hunden hos veterinær hver gang dette skjer. Jeg får jo lov å slite å dra i området, har filt med neglefil og prøvd med mine egne negler, er kun saksa som er problematisk for hunden.. men om ingen har tips for å lære hunden at saksa ikke er farlig mellom der så er det vell så langt jeg må gå for jeg er tom for ideer ? er ingen andre som får lov med saks heller ?

Endret av Ikario
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, Ikario said:

Jeg skjønner jo at det er lettest, men jeg vil få hunden til å forstå at saksa ikke er farlig slik at jeg slipper å måtte bedøve hunden hos veterinær hver gang dette skjer. 

Det kan du jobbe med etter at det er fjernet. Om du gjør det en gang betyr ikke det at du må gjøre det flere ganger. Men dette høres det ut som kommer til å ta tid å lære, og da er det viktigste synes jeg å få det bort så fort som mulig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenfilting av hår er svært vondt og kan føre til store sår, så er enig med andre i at dette må gjøres noe med raskt. Slik du beskriver din situasjon, anbefaler jeg å få sedert hunden hos veterinær for å barbere bort klumpene. Å trene på problemet hvis hunden har vondt vil bare gjøre vondt verre, du bør derfor få dem fjernet slik at du vet at dette ikke er kilden til at hunden biter.

Når du har fått vekk klumpene, kan du jobbe med problemet på f.eks denne måten https://www.youtube.com/watch?v=G3MFEbkcvYg, bare bytt ut "negl" med "huden mellom potene" på hvert trinn. Og bruk god tid på hvert trinn, gjerne mange dager eller kanskje en hel uke.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Ikario said:

Vil hunden ta skade av å få i seg eddik? Hunden slikker nemlig i seg ALT ? både såpe, møkk og ja.. ?

Eddik er ikke farlig om hunden slikker i seg, men hunder hater vanligvis lukten og smaken. Bruk helt vanlig 7% klar eddik som du kjøper på matbutikken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...