Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, hunden min er 1 år gammel og han ble kjemisk kastrert i januar, han har vært ganske rolig, og sutret og bjeffet lite, men nå har han blitt veldig krevende å bjeffer en del… :( føles ut som ingenting fungerer, er det noen som har råd eller tips til hva jeg kan gjøre eller hva som er galt??

Skrevet

Kan du beskrive litt nærmere hvilke situasjoner du opplever utfordrende? Som oftest har hunden vist tegn en tid i forkant før det eskalerer til bjeffing og "umulig" atferd. Men det er ikke alltid så lett å plukke opp for et utrent øye. Hvilke situasjoner opplever du som vanskelig og hva har du selv forsøkt?

Skrevet

Merker han legger ørene bak før han begynner å bjeffe, prøver å distrahere for å unngå at han bjeffer men gir seg ikke. Er ofte hvis vi slapper av å han lukter mat på kjøkkenet at han begynner å bjeffe?

Skrevet
7 hours ago, Kami said:

Merker han legger ørene bak før han begynner å bjeffe, prøver å distrahere for å unngå at han bjeffer men gir seg ikke. Er ofte hvis vi slapper av å han lukter mat på kjøkkenet at han begynner å bjeffe?

Den konkrete situasjonen du nevner er sannsynligvis masing. En del hunder opplever at de får oppmerksomhet for ulovlig adferd, og synes negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Dersom hundn bjeffer på mat og den får mat eller at dere går på kjøkkenet, så er målet nådd. Dersom dere slapper av på sofaen og han bjeffer, så snakker dere sikkert til han. Kanskje dere er irriterte og kjefter, men han har likevel fått det han ønsket: oppmerksomhet.

Hvor mye tur får han? Og hvor mye mental stimulering? Du beskriver han som en krevende hund, og da går jeg ut i fra at det er mer enn bare masing når dere slapper av eller det er mat i bildet? Hva var grunnen til at han ble kastrert? 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Den konkrete situasjonen du nevner er sannsynligvis masing. En del hunder opplever at de får oppmerksomhet for ulovlig adferd, og synes negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Dersom hundn bjeffer på mat og den får mat eller at dere går på kjøkkenet, så er målet nådd. Dersom dere slapper av på sofaen og han bjeffer, så snakker dere sikkert til han. Kanskje dere er irriterte og kjefter, men han har likevel fått det han ønsket: oppmerksomhet.

Hvor mye tur får han? Og hvor mye mental stimulering? Du beskriver han som en krevende hund, og da går jeg ut i fra at det er mer enn bare masing når dere slapper av eller det er mat i bildet? Hva var grunnen til at han ble kastrert? 

Han er egentlig veldig rolig ellers, får greit med tur også men ikke så mye psykisk stimuli.  Han begynte å bli litt dominant med jokking og Aggresiv så derfor måtte  vi prøve ut kastrering.

Skrevet
6 timer siden, Kami skrev:

Han er egentlig veldig rolig ellers, får greit med tur også men ikke så mye psykisk stimuli.  Han begynte å bli litt dominant med jokking og Aggresiv så derfor måtte  vi prøve ut kastrering.

Jokking har ikke noe med dominans å gjøre, heller ikke aggressivitet. Det høres mer ut som hunden er undestimulert og stresset,og at han egentlig ber om noe å bruke nesen og hodet til? Du skriver selv at han ikke får så mye psykiske stimuli, kanskje dere skulle prøve noe sånt?

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Hva er "greit med tur"? Og hvilken rase er det?

I den alderen har hunder uendelig med energi og trenger utløp for det både fysisk og mentalt. For meg høres denne hunden understimulert ut. Som det sies over her, jokking (og bjeffing og biting) er oftere symptomer på stress og understimulering enn aggresjon eller dominans.

Les deg opp på aktivisering av hund (du finner en del på forumet her) eller meld dere på et kurs i hundesport av noe slag. Det kan også hjelpe å gi hunden ekstra turer i en periode. I den alderen tenker jeg gjerne et par timer tur i løpet av dagen (med snusing, kanskje litt triksetrening underveis osv.) i tillegg til korte turer morgen og kveld. Avhengig av rase og aktivitetsnivå såklart, mer om det er en aktiv arbeidshund/rase.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Jokking har, som andre sier, ingenting med dominans å gjøre. Det er stress eller hormoner. Stress må man løse med å finne årsaken. Mangel på stimuli eller at hunden blir veldig gira er vanlige årsaker. Kastrering vil ikke hjelpe. En tenåringshund er ikke "ferdig" enda, og selv om de ser voksne ut, så er de fremdeles i utvikling og trenger tålmodighet, veileding og trening. Mange opplever at valpen som endelig ble veloppdragen "glemmer" det den kan, tester om gårsdagens regler gjelder i dag også, også man må ta noen skritt tilbake i treninga.

Når det gjelder aktivisering så har rase (eller type blanding) mye å si. Unghunder krever mer mosjon og mer mental stimuli/underholdning enn voksne, akkurat som mennesker. Fart og spenning må til, og gir du dem ikke det de trenger, så finner de på egne måter å underholde seg eller få utløp for stresset sitt.

Jeg ville økt turmengen og kjøpt inn noen godbitleker og se om det hjelper. Dersom du vet at hunden maser mens dere lager mat, så kan du passe på å gi den noe å holde på med mens dere jobber. Dersom den spiser tørrfor så kan du faktisk gi den hele måltidet inni noen av de store godbitlekene.

  • Like 2
Skrevet

Jokking handler om stress. Fysisk kastrering vil neppe hjelpe mot det, heller tvert imot. Kjemisk kastrering KAN hjelpe en periode fordi hormonene i chipen virker dempende. 

skaff deg time hos en som kan mye om hundeadferd og få tips til hvordan du kan trene hunden din fremover. Stress kan ha mange årsaker, så viktig at treningen tilpasses hunden din. Og alder 18 mnd ca og rundt der, er den alderen da det meste er verst ift hromoner og adferd. Tren videre, ikke gi opp, få hjelp. Og du kan etterhvert få en hund du vil ha glede av i mange år fremover. 

  • Like 2
Skrevet
15 timer siden, Ekko skrev:

Jokking handler om stress. Fysisk kastrering vil neppe hjelpe mot det, heller tvert imot. Kjemisk kastrering KAN hjelpe en periode fordi hormonene i chipen virker dempende. 

skaff deg time hos en som kan mye om hundeadferd og få tips til hvordan du kan trene hunden din fremover. Stress kan ha mange årsaker, så viktig at treningen tilpasses hunden din. Og alder 18 mnd ca og rundt der, er den alderen da det meste er verst ift hromoner og adferd. Tren videre, ikke gi opp, få hjelp. Og du kan etterhvert få en hund du vil ha glede av i mange år fremover. 

Jeg er stort sett veldig enig med det du skriver om å ta kontakt med en som kan mye om hundeadferd. 
Men selv om jokking ofte handler om stress, så er det ikke til å komme fra at mange hannhunder stresser langt mer i disse tider hvor det er mange tisper med løpetid. Derfor så kan absolutt hormoner være en grunn til stress (kommer nettopp fra en tur hvor den eneste inntakte hannhund skulle jokke på ei tispe som ikke engang hadde løpetid. Masse stress. De kastrerte hannhundene kunne ikke brydd seg mindre).

  • Like 1
Skrevet (endret)

Unge hannhunder vil i større eller mindre grad preges av hormonelt stress. Og det stresset på toppen av det eventuelle "vanlige stresset" i mangel på bedre beskrivelse, kan fort føre til en mer hektisk unghundperiode. Så å kjemisk kastrere en ung hannhund som har diverse utfordringer og som har et stressnivå som gjør det vanskelig å nå inn, trenger ikke være en dum ide. Min erfaring er at unge hanner som gjerne stresser en del, ofte blir lettere å nå inn til når de får en kjemisk kastrering. Og så betyr jo ikke det at man trenger å kastrere hunden kirurgisk etterpå. I mange tilfeller kan hunden forbli intakt etter at chipen har gått ut, fordi den i større grad er moden og i stand til å håndtere hannhundedriftene sine. 

På 5/13/2022 at 6:42 AM, Kami skrev:

Merker han legger ørene bak før han begynner å bjeffe, prøver å distrahere for å unngå at han bjeffer men gir seg ikke. Er ofte hvis vi slapper av å han lukter mat på kjøkkenet at han begynner å bjeffe?

Det jeg leser her, er at du har en hund som maser på dere når dere slapper av. Han vil ha mat, oppmerksomhet eller at noe skal skje. Det tyder enten på at hunden ikke har god nok avknapp og at han synes det er vanskelig å finne roen selv og derfor finner på måter å aktivisere seg på (dette fordrer at han i bunn og grunn får nok stimulering). Eller at han er understimulert og jevnt får for lite aktivitet og derfor maser for at det skal skje noe. Du må huske at når du har kjemisk kastrert hunden, så fjerner du også hans store (og ofte intense) interesse for tisseflekker, hunder (kanskje det er tispe med løpetid?) og generelt lukter på tur. Og det betyr også at han får mindre mental stimulering (fordi omgivelsene byr på mindre stimuli for han). 

Unge hunder trenger ofte også å få frest i fra seg. Altså fått løpt seg litt slitne på den ene eller andre måten. Å bare gå tur i bånd i rolig tempo skaper ofte oppbygget "frese-energi" som må ut. Har hvert fall jeg opplevd i stor grad med mine hunder :) 

Jeg har selv en ung hannhund på 1 år, og han trenger mer jevnlig stimulering heller en mye om gangen. Hvis vi har gått langtur tidlig på dagen, så må vi finne på noe mer på ettermiddagen, hvis ikke terger han opp oss eller de voksne hundene hjemme. Det er ikke alltid så mye som skal til. En treningsøkt, en liten luftetur eller fresing i hagen. 

De dagene han har vært alene hjemme en arbeidsdag på dagtid, er han nesten ikke til å ha i hus når vi kommer hjem, før han har fått utløp for all energien han har ladet opp i løpet av natta og så dagen. Sånn er det å ha unghund :) Det roer seg etter hvert.

Endret av Sprettballen
La til noe.
  • Like 1
  • Thanks 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...