Gå til innhold
Hundesonen.no

Krevende hund


Kami
 Share

Recommended Posts

Hei, hunden min er 1 år gammel og han ble kjemisk kastrert i januar, han har vært ganske rolig, og sutret og bjeffet lite, men nå har han blitt veldig krevende å bjeffer en del… :( føles ut som ingenting fungerer, er det noen som har råd eller tips til hva jeg kan gjøre eller hva som er galt??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du beskrive litt nærmere hvilke situasjoner du opplever utfordrende? Som oftest har hunden vist tegn en tid i forkant før det eskalerer til bjeffing og "umulig" atferd. Men det er ikke alltid så lett å plukke opp for et utrent øye. Hvilke situasjoner opplever du som vanskelig og hva har du selv forsøkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Kami said:

Merker han legger ørene bak før han begynner å bjeffe, prøver å distrahere for å unngå at han bjeffer men gir seg ikke. Er ofte hvis vi slapper av å han lukter mat på kjøkkenet at han begynner å bjeffe?

Den konkrete situasjonen du nevner er sannsynligvis masing. En del hunder opplever at de får oppmerksomhet for ulovlig adferd, og synes negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Dersom hundn bjeffer på mat og den får mat eller at dere går på kjøkkenet, så er målet nådd. Dersom dere slapper av på sofaen og han bjeffer, så snakker dere sikkert til han. Kanskje dere er irriterte og kjefter, men han har likevel fått det han ønsket: oppmerksomhet.

Hvor mye tur får han? Og hvor mye mental stimulering? Du beskriver han som en krevende hund, og da går jeg ut i fra at det er mer enn bare masing når dere slapper av eller det er mat i bildet? Hva var grunnen til at han ble kastrert? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Den konkrete situasjonen du nevner er sannsynligvis masing. En del hunder opplever at de får oppmerksomhet for ulovlig adferd, og synes negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Dersom hundn bjeffer på mat og den får mat eller at dere går på kjøkkenet, så er målet nådd. Dersom dere slapper av på sofaen og han bjeffer, så snakker dere sikkert til han. Kanskje dere er irriterte og kjefter, men han har likevel fått det han ønsket: oppmerksomhet.

Hvor mye tur får han? Og hvor mye mental stimulering? Du beskriver han som en krevende hund, og da går jeg ut i fra at det er mer enn bare masing når dere slapper av eller det er mat i bildet? Hva var grunnen til at han ble kastrert? 

Han er egentlig veldig rolig ellers, får greit med tur også men ikke så mye psykisk stimuli.  Han begynte å bli litt dominant med jokking og Aggresiv så derfor måtte  vi prøve ut kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kami skrev:

Han er egentlig veldig rolig ellers, får greit med tur også men ikke så mye psykisk stimuli.  Han begynte å bli litt dominant med jokking og Aggresiv så derfor måtte  vi prøve ut kastrering.

Jokking har ikke noe med dominans å gjøre, heller ikke aggressivitet. Det høres mer ut som hunden er undestimulert og stresset,og at han egentlig ber om noe å bruke nesen og hodet til? Du skriver selv at han ikke får så mye psykiske stimuli, kanskje dere skulle prøve noe sånt?

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er "greit med tur"? Og hvilken rase er det?

I den alderen har hunder uendelig med energi og trenger utløp for det både fysisk og mentalt. For meg høres denne hunden understimulert ut. Som det sies over her, jokking (og bjeffing og biting) er oftere symptomer på stress og understimulering enn aggresjon eller dominans.

Les deg opp på aktivisering av hund (du finner en del på forumet her) eller meld dere på et kurs i hundesport av noe slag. Det kan også hjelpe å gi hunden ekstra turer i en periode. I den alderen tenker jeg gjerne et par timer tur i løpet av dagen (med snusing, kanskje litt triksetrening underveis osv.) i tillegg til korte turer morgen og kveld. Avhengig av rase og aktivitetsnivå såklart, mer om det er en aktiv arbeidshund/rase.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking har, som andre sier, ingenting med dominans å gjøre. Det er stress eller hormoner. Stress må man løse med å finne årsaken. Mangel på stimuli eller at hunden blir veldig gira er vanlige årsaker. Kastrering vil ikke hjelpe. En tenåringshund er ikke "ferdig" enda, og selv om de ser voksne ut, så er de fremdeles i utvikling og trenger tålmodighet, veileding og trening. Mange opplever at valpen som endelig ble veloppdragen "glemmer" det den kan, tester om gårsdagens regler gjelder i dag også, også man må ta noen skritt tilbake i treninga.

Når det gjelder aktivisering så har rase (eller type blanding) mye å si. Unghunder krever mer mosjon og mer mental stimuli/underholdning enn voksne, akkurat som mennesker. Fart og spenning må til, og gir du dem ikke det de trenger, så finner de på egne måter å underholde seg eller få utløp for stresset sitt.

Jeg ville økt turmengen og kjøpt inn noen godbitleker og se om det hjelper. Dersom du vet at hunden maser mens dere lager mat, så kan du passe på å gi den noe å holde på med mens dere jobber. Dersom den spiser tørrfor så kan du faktisk gi den hele måltidet inni noen av de store godbitlekene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking handler om stress. Fysisk kastrering vil neppe hjelpe mot det, heller tvert imot. Kjemisk kastrering KAN hjelpe en periode fordi hormonene i chipen virker dempende. 

skaff deg time hos en som kan mye om hundeadferd og få tips til hvordan du kan trene hunden din fremover. Stress kan ha mange årsaker, så viktig at treningen tilpasses hunden din. Og alder 18 mnd ca og rundt der, er den alderen da det meste er verst ift hromoner og adferd. Tren videre, ikke gi opp, få hjelp. Og du kan etterhvert få en hund du vil ha glede av i mange år fremover. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Ekko skrev:

Jokking handler om stress. Fysisk kastrering vil neppe hjelpe mot det, heller tvert imot. Kjemisk kastrering KAN hjelpe en periode fordi hormonene i chipen virker dempende. 

skaff deg time hos en som kan mye om hundeadferd og få tips til hvordan du kan trene hunden din fremover. Stress kan ha mange årsaker, så viktig at treningen tilpasses hunden din. Og alder 18 mnd ca og rundt der, er den alderen da det meste er verst ift hromoner og adferd. Tren videre, ikke gi opp, få hjelp. Og du kan etterhvert få en hund du vil ha glede av i mange år fremover. 

Jeg er stort sett veldig enig med det du skriver om å ta kontakt med en som kan mye om hundeadferd. 
Men selv om jokking ofte handler om stress, så er det ikke til å komme fra at mange hannhunder stresser langt mer i disse tider hvor det er mange tisper med løpetid. Derfor så kan absolutt hormoner være en grunn til stress (kommer nettopp fra en tur hvor den eneste inntakte hannhund skulle jokke på ei tispe som ikke engang hadde løpetid. Masse stress. De kastrerte hannhundene kunne ikke brydd seg mindre).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unge hannhunder vil i større eller mindre grad preges av hormonelt stress. Og det stresset på toppen av det eventuelle "vanlige stresset" i mangel på bedre beskrivelse, kan fort føre til en mer hektisk unghundperiode. Så å kjemisk kastrere en ung hannhund som har diverse utfordringer og som har et stressnivå som gjør det vanskelig å nå inn, trenger ikke være en dum ide. Min erfaring er at unge hanner som gjerne stresser en del, ofte blir lettere å nå inn til når de får en kjemisk kastrering. Og så betyr jo ikke det at man trenger å kastrere hunden kirurgisk etterpå. I mange tilfeller kan hunden forbli intakt etter at chipen har gått ut, fordi den i større grad er moden og i stand til å håndtere hannhundedriftene sine. 

På 5/13/2022 at 6:42 AM, Kami skrev:

Merker han legger ørene bak før han begynner å bjeffe, prøver å distrahere for å unngå at han bjeffer men gir seg ikke. Er ofte hvis vi slapper av å han lukter mat på kjøkkenet at han begynner å bjeffe?

Det jeg leser her, er at du har en hund som maser på dere når dere slapper av. Han vil ha mat, oppmerksomhet eller at noe skal skje. Det tyder enten på at hunden ikke har god nok avknapp og at han synes det er vanskelig å finne roen selv og derfor finner på måter å aktivisere seg på (dette fordrer at han i bunn og grunn får nok stimulering). Eller at han er understimulert og jevnt får for lite aktivitet og derfor maser for at det skal skje noe. Du må huske at når du har kjemisk kastrert hunden, så fjerner du også hans store (og ofte intense) interesse for tisseflekker, hunder (kanskje det er tispe med løpetid?) og generelt lukter på tur. Og det betyr også at han får mindre mental stimulering (fordi omgivelsene byr på mindre stimuli for han). 

Unge hunder trenger ofte også å få frest i fra seg. Altså fått løpt seg litt slitne på den ene eller andre måten. Å bare gå tur i bånd i rolig tempo skaper ofte oppbygget "frese-energi" som må ut. Har hvert fall jeg opplevd i stor grad med mine hunder :) 

Jeg har selv en ung hannhund på 1 år, og han trenger mer jevnlig stimulering heller en mye om gangen. Hvis vi har gått langtur tidlig på dagen, så må vi finne på noe mer på ettermiddagen, hvis ikke terger han opp oss eller de voksne hundene hjemme. Det er ikke alltid så mye som skal til. En treningsøkt, en liten luftetur eller fresing i hagen. 

De dagene han har vært alene hjemme en arbeidsdag på dagtid, er han nesten ikke til å ha i hus når vi kommer hjem, før han har fått utløp for all energien han har ladet opp i løpet av natta og så dagen. Sånn er det å ha unghund :) Det roer seg etter hvert.

Endret av Sprettballen
La til noe.
  • Like 1
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...