Jump to content
Hundesonen.no

Flytting og lang kjøretur


Recommended Posts

Hei, jeg har tenkt å flytte fra Oslo til Trondheim, som er et ganske langt stykke, særlig når man er en golden retriver.

Problemet er at hunden min ikke liker å sitte i bil, for når jeg hentet ham som valp var han veldig urolig og virket svært redd, og han har fått samme reaksjon senere ganger jeg har prøvd. Kan det ha noe med at jeg ikke har noe bur? Det er ikke stor nok plass i bagasjerommet til den lille bilen min for et bur (aldri vært noe behov), og søsteren min nevnte flyttehjelp hvor vi kan la hunden ligge i husburet inne i bilen som flyttebyrået bruker. Er ikke helt sikker, for jeg vil ikke ha noen kontroll på hunden hvis har er i en annen bil. Kanskje jeg kan sitte på hos flyttebilen?... hva skal jeg gjøre?”

Link to post
Share on other sites
1 hour ago, nilss said:

Hei, jeg har tenkt å flytte fra Oslo til Trondheim, som er et ganske langt stykke, særlig når man er en golden retriver.

Problemet er at hunden min ikke liker å sitte i bil, for når jeg hentet ham som valp var han veldig urolig og virket svært redd, og han har fått samme reaksjon senere ganger jeg har prøvd. Kan det ha noe med at jeg ikke har noe bur? Det er ikke stor nok plass i bagasjerommet til den lille bilen min for et bur (aldri vært noe behov), og søsteren min nevnte flyttehjelp hvor vi kan la hunden ligge i husburet inne i bilen som flyttebyrået bruker. Er ikke helt sikker, for jeg vil ikke ha noen kontroll på hunden hvis har er i en annen bil. Kanskje jeg kan sitte på hos flyttebilen?... hva skal jeg gjøre?”

Hunder må som regel trenes/tilvennes til å trives i bil. Jeg har valp nå, og har passet på å kjøre minst 2 turer i uka i de 2 mnd jeg har hatt henne. Hun piper fremdeles, men det er mye bedre nå. Sånn har det vært med alle hundene mine. Noen gikk det bare et par uker, mens andre brukte mye lengre tid. En av dem ble dårlig i bil, og det løste jeg med å gi henne en relativt liten kurv med solide, høye kanter så hun følte seg mer stabil.

Når det gjelder bilsikkerhet, så er vanlige "husbur" dødsfeller for hunden. De er ikke er sterke nok til å tåle en kolisjon, og typiske sammenleggbare bur klapper sammen og kan spidde hunden. En solid bagasjegrind mellom baksete og bagasjerom i egen bil er nok det beste i din situasjon. Uansett vil du nok måtte trene dersom du ønsker en fredelig tur.

Men Oslo-Trondheim er ikke såååå langt, i allefall ikke hvis du tar tog! I din situasjon ville jeg tatt henne med på en lokal togtur for å se hvordan det går. Ta med sklisikkert teppe hun kan ligge på. Dersom det går bra så kan du få en venn til å passe henne i et par døgn, for så å ta toget tilbake til Oslo for å hente henne. 

Link to post
Share on other sites

Hvor gammel er hunden? Vår hund likte heller ikke å kjøre bil da han var valp. Det vil si 10timers biltur hjem fra oppdretter gikk strålende, da sov han på fanget mitt. 

Vel hjemme fikk han sitte i buret bak, det likte han IKKE! så da varierete vi litt og lot han sitte på fanget (han var fortsatt liten :) sånn 10 uker eller noe) Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

Så etter denne turen frem og tilbake gikk bilsyken plutselig over. Jeg hadde lest et råd om å ha en persillekvasti nærheten av buret mot bilsyke, og det gjorde vi et par ganger, men jeg tror ikke det var det som var avgjørende. I allefall tåler hunden godt å kjøre bil nå, påsketuren gikk som en drøm og han legger seg ned i buret. Nå tror vi til og med han har sovnet mens vi kjører. Han hopper ikke inn i bilen selv, men er mye mindre skeptisk enn han var!

Så dette er en solskinnshistorie om at det kan ordne seg! Vi har ikke styra og masa og tilvendt og sovet i bilen med ham eller noe. Vi har puttet ham i buret uten om og men, selv om han ble syk og kastet opp (korte turer, pille til de to langturenene). De korte turene hadde stort sett hyggelig endepunkt; tur i skogen og komme hjem igjen. Nå er han drøyt 1,5år og det er ikke noe problem å være med i bil lengre.

Link to post
Share on other sites
4 hours ago, Grønn said:

Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

 

Min erfaring er at "langturer" (ca. 1 time) på landevei er beste måten å tilvenne dem. Småturer har gjerne mange kryss og skarpe svinger, mens landeveiskjøring er rett frem i jevn fart over lengre perioder. Det hjelper mye på både stress og kvalme. 

Link to post
Share on other sites
19 timer siden, Pingeling skrev:

Hunder må som regel trenes/tilvennes til å trives i bil. Jeg har valp nå, og har passet på å kjøre minst 2 turer i uka i de 2 mnd jeg har hatt henne. Hun piper fremdeles, men det er mye bedre nå. Sånn har det vært med alle hundene mine. Noen gikk det bare et par uker, mens andre brukte mye lengre tid. En av dem ble dårlig i bil, og det løste jeg med å gi henne en relativt liten kurv med solide, høye kanter så hun følte seg mer stabil.

Når det gjelder bilsikkerhet, så er vanlige "husbur" dødsfeller for hunden. De er ikke er sterke nok til å tåle en kolisjon, og typiske sammenleggbare bur klapper sammen og kan spidde hunden. En solid bagasjegrind mellom baksete og bagasjerom i egen bil er nok det beste i din situasjon. Uansett vil du nok måtte trene dersom du ønsker en fredelig tur.

Men Oslo-Trondheim er ikke såååå langt, i allefall ikke hvis du tar tog! I din situasjon ville jeg tatt henne med på en lokal togtur for å se hvordan det går. Ta med sklisikkert teppe hun kan ligge på. Dersom det går bra så kan du få en venn til å passe henne i et par døgn, for så å ta toget tilbake til Oslo for å hente henne. 

Tilvenning og en kort lokal togtur var gode tips ja! Takk for innspillene. 

Link to post
Share on other sites
13 timer siden, Grønn skrev:

Hvor gammel er hunden? Vår hund likte heller ikke å kjøre bil da han var valp. Det vil si 10timers biltur hjem fra oppdretter gikk strålende, da sov han på fanget mitt. 

Vel hjemme fikk han sitte i buret bak, det likte han IKKE! så da varierete vi litt og lot han sitte på fanget (han var fortsatt liten :) sånn 10 uker eller noe) Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

Så etter denne turen frem og tilbake gikk bilsyken plutselig over. Jeg hadde lest et råd om å ha en persillekvasti nærheten av buret mot bilsyke, og det gjorde vi et par ganger, men jeg tror ikke det var det som var avgjørende. I allefall tåler hunden godt å kjøre bil nå, påsketuren gikk som en drøm og han legger seg ned i buret. Nå tror vi til og med han har sovnet mens vi kjører. Han hopper ikke inn i bilen selv, men er mye mindre skeptisk enn han var!

Så dette er en solskinnshistorie om at det kan ordne seg! Vi har ikke styra og masa og tilvendt og sovet i bilen med ham eller noe. Vi har puttet ham i buret uten om og men, selv om han ble syk og kastet opp (korte turer, pille til de to langturenene). De korte turene hadde stort sett hyggelig endepunkt; tur i skogen og komme hjem igjen. Nå er han drøyt 1,5år og det er ikke noe problem å være med i bil lengre.

Hunden er snart 1 år gammel, kanskje det har noe med hvor nervøs han blir? 

Flott historie! Jeg er glad det har ordnet seg for deg. Mulig jeg kan prøve å variere litt mer mellom bur, sitte i fang, og sitte i setet, og se hva han er mest bekvem med.

Link to post
Share on other sites
8 timer siden, Pingeling skrev:

Min erfaring er at "langturer" (ca. 1 time) på landevei er beste måten å tilvenne dem. Småturer har gjerne mange kryss og skarpe svinger, mens landeveiskjøring er rett frem i jevn fart over lengre perioder. Det hjelper mye på både stress og kvalme. 

Det gir mening. Blir selv kvalm av korte turer med skarpe svinger, kryss, og BAKKER. Skal forsøke å ta med ham på noen korte langturer, i tillegg til noen av de andre tipsene her i tråden. 

Link to post
Share on other sites
7 timer siden, nilss skrev:

Hunden er snart 1 år gammel, kanskje det har noe med hvor nervøs han blir? 

Flott historie! Jeg er glad det har ordnet seg for deg. Mulig jeg kan prøve å variere litt mer mellom bur, sitte i fang, og sitte i setet, og se hva han er mest bekvem med.

Vi har ikke variert på hvor han satt etter at han kasta opp for første gang. Etter det har det vært bilburet bak. Å vaske hundespy mellom setene ville vi helst unngå...

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Denne saken er så tragisk som den får blitt. Men jeg ser ikke så mange nyanser her, ærlig talt. Eier har vist oppsiktsvekkende dårlig dømmekraft hvis jeg tar det som er skrevet i media for god fisk. Når bikkja har vært innblandet i fire ulike episoder som til dels har endt med sår som måtte sys, og moren har selv sagt at svigermor har forklart at hunden ikke likte barn… Da skal hunden ikke skilles med en slik grind fra små barn som ikke har noen dømmekraft selv ennå. Jeg håper eier blir dømt her, tydeligere tegn på uaktsomhet blir det nesten ikke for meg.  
    • For en skrekkelig sak, en skrekkelig hendelse for alle involverte. Tenk å se kjæledyret ditt drepe barnebarnet sitt. Blod og skriking. Andre traumatiserte barn til stede. Jeg syns så synd på dem alle 😥   Alle er enig, i hvert fall nå; at denne hunden skulle vært avlivet for lenge siden. Stor, sterk, svart, har bitt flere ganger…. For ikke lenge siden var det underskriftkampanje og innsamling av masse penger for at en lite, søt, hvit hund (het han Teddy?) skulle få leve til tross for at den også beit mange (dvs eier greide ikke skjerme hunden fra disse situasjonene). Joda, vet at det er mange kilo i forskjell på disse hundene. Men det er klart at folk ikke alltid evner å vite hvor farlig en hund kan være, når den biter som en reaksjon på en hendelse. 
    • Jeg har aldri hatt problemer med rottiser, jeg har derimot personlig hatt ganske store problemer med andre "familievennlige" raser og blandinger. Noen episoder har vært ren feilvurdering fra eier eller uhell der hunden har kommet seg løs, men de aller fleste har faktisk vært forårsaket av eiere uten noen slags respekt for andre mennesker eller for hva hunden deres var i stand til. Så ja, det er et kulturproblem, det er jeg enig i, men etter min mening er det et kulturproblem som består seg i at man ikke har respekt for at bikkjer kan forårsake alvorlige skader. Jeg bryr meg ikke om hvor vidt det er veldig voldsom lek, hormoner, "skumle" instinkter eller dårlig nervekonstruksjon som er årsaken bak. Hunder som åpenbart har potensiale for å skade, settes i situasjoner der de kan få mulighet til å gjøre nettopp det fordi eier hardnakket påstår at "de ikke er farlige". De skal forstås ihjel og unnskyldes, heller enn at man tar signalene på alvor og tar forholdsregler etter det. Det er ikke et raseproblem etter min mening, hadde folk tatt slik adferd mer seriøst, hadde man ikke trengt å bekymre seg for verken løse, olme settere eller andre, "skumlere" raser.
    • Graderte sertifikater og regulering av kjøp kan vi bare glemme. Hvis vi er veldig heldige får vi kanskje en gang krav om et slags sertifikat for hundehold generelt som et minimum. Men ja, alle hunder skal liksom være for alle. Har du lyst på en høynivå brukshund fordi de ser bedre ut så kan du skaffe deg det. Jeg tviler sterkt på at "alle" oppdrettere av rasen er nøye med hvem de selger til, særlig de som bare har et kull på rottweileren de fikk av en venn som ikke greide å ha den lenger, osv. Det er alt for lite fokus på ulike rasers behov, og alt for mye fokus på at alle raser er "fine familiehunder". Det kan forsåvidt også høydriftsrasene være - så lenge de får behovene sine oppfylt og man tar hensyn til egenskapene de har. Men de aller, aller fleste undervurderer det behovet, også erfarne hundeeiere. Til syvende og sist er det bare tragisk for alle parter når uhellet er ute og det går helt galt.
    • Jeg har i andre sammenhenger fundert litt på om fokuset på byttedrift og gripevilje gjennom krav om bestått funksjonsanalyse er helt heldig på en så populær "selskapshund". Jeg banner kanskje i kirka nå, men er typiske bitearbeidsraser egnet for hvermannsen som ikke bruker hundene aktivt i jobb, eller trener på elitenivå i sport, men bare har dem for å ha dem og bare trener litt rekreasjonelt uten å ha det som en altoppslukende livsstil? Oppdrettere og raseentusiaster sier de er strenge med avl og distribusjon, men _veldig_ mange bare har en rottweiler bare for å ha en, men burde kanskje hatt en bullmastiff eller noe sånt i stedet. De må ha fått den brukshunden med sterke drifter, som de behandler som bare en kompishund fra noen.  Ikke bare er rasen godkjent for C-arbeid, den avles målrettet for det. Det er ønsket at rasen _skal_ være *på* og tenne på å jage og bite, og bør følgelig ikke havne i hendene på "lekfolk" som ikke er like obs på, og ikke jobber mye og målrettet med å få disse instinktene under kontroll, gjennom å lære hunden grundig når og hvordan den skal leve ut de sidene av seg selv.  Jeg vet det er et stort og komplisert spørsmål, fordi det er så mange raser og veldig vanskelig å gruppere bastant at noen er sånn og slik, og egnet til this or that og bør behandles sånn eller slik, men legger allikevel inn et argument for å innføre en form for sertifisering for å få selge og kjøpe krevende raser vi vet ikke egner seg til hvermannsens hundehold. Let the: "Ja, men vi hadde en fin <insert krevende rase> som bare familiehund og den var kjempesnill og gjorde aldri noe galt selv om ingen jobbet med den," shitstorm rage. Rottweiler er (i likhet med mange andre raser) ikke en type "ha den bare for å ha den" type hund. Ingen bør få ha en rottweiler bare for å ha en. Samme gjelder schæfer og <lang liste>. Vanskelig å skissere et reglement eller lovverk rundt, men det er på tide å innføre en form for graderte sertifikater for kjøp og salg av hund. Det forebygger ikke alle hendelser, men jeg tror det hjelper øke bevisstgjøringen.    Beklager tonen, men jeg måtte ventilere litt. Sykt tragisk hendelse. Om skyld skal plasseres på noen, så vil jeg sette den mer på hundekulturen vår enn eierens feilvurderinger. Jeg kan faktisk forstå (fra korte beskrivelser, jeg var ikke der) at hun feilvurderte de forutgående episodene som mindre alvorlige enn de viste seg å være. Det føles feil å skulle delta i en lynsjemobb mot en naiv og kanskje ikke så kunnskapsrik eier av en rase det har oppstått en urban myte om at bare er misforstått og demonisert. De er egentlig, i likhet med pitbull verdens tryggeste og snilleste hunder. Det er golden og puddel folk skal være redde for, i følge de urbane mytene. Denne tragedien + episoden i Sverige nylig har satt en skikkelig støkk i meg. Livredd for at hundehatere og tilhengere av raseforbud eller størrelsesbegrensninger skal få vann på mølla og piske opp frykt og dårlig stemning. Trenger minne meg selv og andre om at mens "bare" ca 12 barn blir drept av hunder i USA hvert år, så blir over 2000 barn drept av sine egne foreldre. Vi trenger ikke flere restriksjoner på hundehold uten at det samtidig åpnes muligheter, som f.eks. Canine Good Citizen-privilegier, som vil gi insentiver til økt kunnskap i befolkningen og en bedre hundekultur.    Ja til graderte sertifikater for kjøp og salg av ulike typer hunder. Flere begrensninger der begrensningene trengs og flere friheter der frihetene er fortjent og ikke er til urimelig fare eller ulempe for noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...