Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier King Charles Spaniel - Danmark (hjelp og innspill)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg poster her for å få litt råd og hjelp. Jeg har hatt Cavalier de siste 25 årene med litt blandet erfaring angående helse. Jeg har hatt både veldig friske og fine hunder (helt til over alder av 14), og hund som fikk påvist hjertesvikt i en alder av 6.

Etter det jeg har kunnet lese meg frem på nett så er Cavalier oppdrett i Norge et meget beskyttet miljø, hvor alle er ute etter å dekke over for seriøse feil på avlshunder. Man kan jo spørre seg hvorfor jeg som hundekjøper ikke har gjort bedre research tidligere. Men som mange andre så lever man jo i den god tro, og stoler på at en stor oppdretter forteller sannheten og ønsker det beste for sine egne avkull og rase-utvikling.

Det virker som mye av ‘mafia-virksomheten’ blandt useriøse oppdrettere i Norge har kommet frem i lyset etter mer media omtale de siste årene, og gjort folk oppmerksomme på hvilke utfordringer denne rasen har. Dette har gjort at jeg har blitt mye mer skeptisk til å fortsette å støtte slik praksis, hvor folk avler på syke dyr.

Jeg er i en prosess nå hvor jeg ser etter ny hund og er i tvil på hva jeg bør gjøre. Cavalieren er definitivt den perfekte rasen for meg (utenom alle potensielle sykdommer selvsagt). Jeg har fått med meg at screening prosessen for Cavalier-helse i Danmark skal være mye bedre enn i Norge, er dette korrekt? Er det slik at en seriøs oppdretter i Danmark som har gjort alle helseundersøkelser (inkl MR) har et mye bedre utgangspunkt for de nyfødte?

Som sagt så er jeg usikker. Jeg elsker rasen, og har brukt uttalige måneder på å finne alternativer, men alt leder meg tilbake til Cavalieren. Men for at jeg skal i det hele tatt vurdere å ta valget på Cavalieren igjen så må jeg gjøre meg sikker på at alle forhåndsregler er fulgt for å sikre et best mulig utgangspunkt.

Vet noen forresten i hvilken grad de vanlige sykdommene er utbredt i Danmark kontra Norge? Og har man et godt utgangspunkt for en frisk Cavalier ved bruk av en meget seriøs oppdretter i Danmark? Jeg vet det er aldri noen garanti for frisk hund, men slik er det med alle raser.

 

Takker for alle innspill og hjelp.

Skrevet

Genmaterialet er vel i stor grad det samme, men danskene tester mye mer. Husker ikke nøyaktig % farta, men de har hatt en betydelig nedgang i hjertelidelser i løpet av de siste par generasjonene. Kjøper du hos en norsk oppdretter som tester i like stor grad som danskene vil jeg si utgangspunktet for en frisk hund blir mye av det samme, men ettersom f.eks. MR i større grad er standard i Danmark er det nok enklere å finne en oppdretter der som tester "godt nok".

Skrevet

Jeg tenker det er viktig å være klar over at det ikke finnes noen pålitelige, anerkjente tester for å diagnotisere CM, derfor kan man aldri vite om en oppdretter avler på CM-syke dyr eller ei.

Ellers på generell basis: Kjøper du en rasehund fra to foreldre der begges linjer er testet i stor utstrekning og de aller fleste er fri, har du bedre sjanser for å unngå sykdom enn om du kjøper samme rase fra foreldre der slekta er lite testet. Som sagt finnes det ingen pålitelig test for CM blant annet, det eneste avlsdyr kan teste fri på er SM og hjerte. På grunn av at det er flere gener som medvirker til om en hund får sykdommene eller ikke, kan hunder bære sykdommene uten å være syk selv, som igjen betyr at en frisk hund kan videreføre sykdomsgener og få syke valper. I en rase deler alle hundene svært mye arvemateriale og siden raserelaterte sykdommer først kalles det når de er svært utbredt i hele rasen, vil disse sykdomsgene eksistere i alle hundene. Det betyr at alle hundene kan få avkom med sykdom, uavhengig av hvor fritestet slekten er. Det er heller ikke mulig å kun avle på fri-testede linjer i lang tid pga. innavl når så få tester, dermed vil man måtte krysse inn mindre testede linjer før eller senere.

Man har aldri garanti for å få en frisk hund uansett hvilken man kjøper, helt riktig, men saken er at oddsen for å få en syk hund er urimelig mye høyere når man kjøper cavalier, selv fra SM- og hjertescreena linjer, sammenlignet med hva man burde forvente når man kjøper hund.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...