Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier King Charles Spaniel - Danmark (hjelp og innspill)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg poster her for å få litt råd og hjelp. Jeg har hatt Cavalier de siste 25 årene med litt blandet erfaring angående helse. Jeg har hatt både veldig friske og fine hunder (helt til over alder av 14), og hund som fikk påvist hjertesvikt i en alder av 6.

Etter det jeg har kunnet lese meg frem på nett så er Cavalier oppdrett i Norge et meget beskyttet miljø, hvor alle er ute etter å dekke over for seriøse feil på avlshunder. Man kan jo spørre seg hvorfor jeg som hundekjøper ikke har gjort bedre research tidligere. Men som mange andre så lever man jo i den god tro, og stoler på at en stor oppdretter forteller sannheten og ønsker det beste for sine egne avkull og rase-utvikling.

Det virker som mye av ‘mafia-virksomheten’ blandt useriøse oppdrettere i Norge har kommet frem i lyset etter mer media omtale de siste årene, og gjort folk oppmerksomme på hvilke utfordringer denne rasen har. Dette har gjort at jeg har blitt mye mer skeptisk til å fortsette å støtte slik praksis, hvor folk avler på syke dyr.

Jeg er i en prosess nå hvor jeg ser etter ny hund og er i tvil på hva jeg bør gjøre. Cavalieren er definitivt den perfekte rasen for meg (utenom alle potensielle sykdommer selvsagt). Jeg har fått med meg at screening prosessen for Cavalier-helse i Danmark skal være mye bedre enn i Norge, er dette korrekt? Er det slik at en seriøs oppdretter i Danmark som har gjort alle helseundersøkelser (inkl MR) har et mye bedre utgangspunkt for de nyfødte?

Som sagt så er jeg usikker. Jeg elsker rasen, og har brukt uttalige måneder på å finne alternativer, men alt leder meg tilbake til Cavalieren. Men for at jeg skal i det hele tatt vurdere å ta valget på Cavalieren igjen så må jeg gjøre meg sikker på at alle forhåndsregler er fulgt for å sikre et best mulig utgangspunkt.

Vet noen forresten i hvilken grad de vanlige sykdommene er utbredt i Danmark kontra Norge? Og har man et godt utgangspunkt for en frisk Cavalier ved bruk av en meget seriøs oppdretter i Danmark? Jeg vet det er aldri noen garanti for frisk hund, men slik er det med alle raser.

 

Takker for alle innspill og hjelp.

Skrevet

Genmaterialet er vel i stor grad det samme, men danskene tester mye mer. Husker ikke nøyaktig % farta, men de har hatt en betydelig nedgang i hjertelidelser i løpet av de siste par generasjonene. Kjøper du hos en norsk oppdretter som tester i like stor grad som danskene vil jeg si utgangspunktet for en frisk hund blir mye av det samme, men ettersom f.eks. MR i større grad er standard i Danmark er det nok enklere å finne en oppdretter der som tester "godt nok".

Skrevet

Jeg tenker det er viktig å være klar over at det ikke finnes noen pålitelige, anerkjente tester for å diagnotisere CM, derfor kan man aldri vite om en oppdretter avler på CM-syke dyr eller ei.

Ellers på generell basis: Kjøper du en rasehund fra to foreldre der begges linjer er testet i stor utstrekning og de aller fleste er fri, har du bedre sjanser for å unngå sykdom enn om du kjøper samme rase fra foreldre der slekta er lite testet. Som sagt finnes det ingen pålitelig test for CM blant annet, det eneste avlsdyr kan teste fri på er SM og hjerte. På grunn av at det er flere gener som medvirker til om en hund får sykdommene eller ikke, kan hunder bære sykdommene uten å være syk selv, som igjen betyr at en frisk hund kan videreføre sykdomsgener og få syke valper. I en rase deler alle hundene svært mye arvemateriale og siden raserelaterte sykdommer først kalles det når de er svært utbredt i hele rasen, vil disse sykdomsgene eksistere i alle hundene. Det betyr at alle hundene kan få avkom med sykdom, uavhengig av hvor fritestet slekten er. Det er heller ikke mulig å kun avle på fri-testede linjer i lang tid pga. innavl når så få tester, dermed vil man måtte krysse inn mindre testede linjer før eller senere.

Man har aldri garanti for å få en frisk hund uansett hvilken man kjøper, helt riktig, men saken er at oddsen for å få en syk hund er urimelig mye høyere når man kjøper cavalier, selv fra SM- og hjertescreena linjer, sammenlignet med hva man burde forvente når man kjøper hund.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...