Jump to content
Hundesonen.no

Cavalier King Charles Spaniel - Danmark (hjelp og innspill)


Askeladd
 Share

Recommended Posts

Jeg poster her for å få litt råd og hjelp. Jeg har hatt Cavalier de siste 25 årene med litt blandet erfaring angående helse. Jeg har hatt både veldig friske og fine hunder (helt til over alder av 14), og hund som fikk påvist hjertesvikt i en alder av 6.

Etter det jeg har kunnet lese meg frem på nett så er Cavalier oppdrett i Norge et meget beskyttet miljø, hvor alle er ute etter å dekke over for seriøse feil på avlshunder. Man kan jo spørre seg hvorfor jeg som hundekjøper ikke har gjort bedre research tidligere. Men som mange andre så lever man jo i den god tro, og stoler på at en stor oppdretter forteller sannheten og ønsker det beste for sine egne avkull og rase-utvikling.

Det virker som mye av ‘mafia-virksomheten’ blandt useriøse oppdrettere i Norge har kommet frem i lyset etter mer media omtale de siste årene, og gjort folk oppmerksomme på hvilke utfordringer denne rasen har. Dette har gjort at jeg har blitt mye mer skeptisk til å fortsette å støtte slik praksis, hvor folk avler på syke dyr.

Jeg er i en prosess nå hvor jeg ser etter ny hund og er i tvil på hva jeg bør gjøre. Cavalieren er definitivt den perfekte rasen for meg (utenom alle potensielle sykdommer selvsagt). Jeg har fått med meg at screening prosessen for Cavalier-helse i Danmark skal være mye bedre enn i Norge, er dette korrekt? Er det slik at en seriøs oppdretter i Danmark som har gjort alle helseundersøkelser (inkl MR) har et mye bedre utgangspunkt for de nyfødte?

Som sagt så er jeg usikker. Jeg elsker rasen, og har brukt uttalige måneder på å finne alternativer, men alt leder meg tilbake til Cavalieren. Men for at jeg skal i det hele tatt vurdere å ta valget på Cavalieren igjen så må jeg gjøre meg sikker på at alle forhåndsregler er fulgt for å sikre et best mulig utgangspunkt.

Vet noen forresten i hvilken grad de vanlige sykdommene er utbredt i Danmark kontra Norge? Og har man et godt utgangspunkt for en frisk Cavalier ved bruk av en meget seriøs oppdretter i Danmark? Jeg vet det er aldri noen garanti for frisk hund, men slik er det med alle raser.

 

Takker for alle innspill og hjelp.

Link to comment
Share on other sites

Genmaterialet er vel i stor grad det samme, men danskene tester mye mer. Husker ikke nøyaktig % farta, men de har hatt en betydelig nedgang i hjertelidelser i løpet av de siste par generasjonene. Kjøper du hos en norsk oppdretter som tester i like stor grad som danskene vil jeg si utgangspunktet for en frisk hund blir mye av det samme, men ettersom f.eks. MR i større grad er standard i Danmark er det nok enklere å finne en oppdretter der som tester "godt nok".

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenker det er viktig å være klar over at det ikke finnes noen pålitelige, anerkjente tester for å diagnotisere CM, derfor kan man aldri vite om en oppdretter avler på CM-syke dyr eller ei.

Ellers på generell basis: Kjøper du en rasehund fra to foreldre der begges linjer er testet i stor utstrekning og de aller fleste er fri, har du bedre sjanser for å unngå sykdom enn om du kjøper samme rase fra foreldre der slekta er lite testet. Som sagt finnes det ingen pålitelig test for CM blant annet, det eneste avlsdyr kan teste fri på er SM og hjerte. På grunn av at det er flere gener som medvirker til om en hund får sykdommene eller ikke, kan hunder bære sykdommene uten å være syk selv, som igjen betyr at en frisk hund kan videreføre sykdomsgener og få syke valper. I en rase deler alle hundene svært mye arvemateriale og siden raserelaterte sykdommer først kalles det når de er svært utbredt i hele rasen, vil disse sykdomsgene eksistere i alle hundene. Det betyr at alle hundene kan få avkom med sykdom, uavhengig av hvor fritestet slekten er. Det er heller ikke mulig å kun avle på fri-testede linjer i lang tid pga. innavl når så få tester, dermed vil man måtte krysse inn mindre testede linjer før eller senere.

Man har aldri garanti for å få en frisk hund uansett hvilken man kjøper, helt riktig, men saken er at oddsen for å få en syk hund er urimelig mye høyere når man kjøper cavalier, selv fra SM- og hjertescreena linjer, sammenlignet med hva man burde forvente når man kjøper hund.

 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...