Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 6 mnd - lite fremgang i hjemme alene trening


anettehen
 Share

Recommended Posts

Har en springer spaniel valp på 6 mnd som sliter med å være alene hjemme. Vi startet tidlig med å gjøre han trygg på å være i valpebingen mens vi var i samme rom og i andre rom, dette gikk helt fint.

 

Han er veldig glad i å være med flokken sin, og skulle vel helst vært med oss hele tiden. Foreløpig har han maks vært alene 2 timer. Han får alltid en god tur før han skal være alene, og får som regel en fryst kong med vom når vi går. Det som er vanskelig er at noen ganger takler han det helt fint. Spiser fra kongen og legger seg for å sove etterpå. Andre ganger spiser han fra kongen, og med en gang han er ferdig så starter han å pipe/bjeffe/ule. Han kan holde på med det ganske lenge, med litt pauser underveis der det nesten ser ut som han lytter om noen kommer for å «redde han».
 

Vi har overvåkningskamera, så følger med på han hele tiden. Vet det er mange innlegg på forumet om dette fra før, og føler jeg har lest alt som finnes om dette temaet. Prøver likevel å skrive dette innlegget i håp om at noen har noen supre tips å komme med…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er hvorfor det går fint noen ganger, mens andre ganger ikke. Har du sett om det er noe mønster? F.eks. at han reagerer på noen lyder utenfor? Eller at de gangene han ikke klarer seg så godt, så har du bomma på aktiviseringen i forkant? For mye eller for lite? Er det industrielt arbeid i nærheten av der du bor? Der kan det komme lyder som er skremmende eller som gjør han urolig. Er det forskjellige tider på døgnet han er alene hjemme, eller samme tid hver gang? Noen hunder som bare er vant med å være alene på dagen, kan reagere om de blir gått fra på kvelden f.eks.

Kanskje du kan prøve å ha på radio eller en rolig liste på spotify? For å evt. døyve ut lyder fra utenfor huset som han kan reagere på. 

Det er også et poeng å komme tilbake når hunden blir urolig enn å bare la den holde på. Når den bråker alene hjemme er det som regel et tegn på at den ikke håndterer det og skaper bare mer stress og dårlige assosiasjoner til å være alene. Det er også viktig å variere hvor lenge en er borte, slik at en ikke er borte lenger og lenger. 

Noen raser er tregere med å lære seg å være alene enn andre, og for noen er det en genetisk komponent som gjør de mer disponert for seperasjonsangst. Så det lureste du gjør, er å prøve å holde deg innenfor de rammene som hunden din tåler og gradvis pushe tiden. Jeg har god erfaring med å la valpene være alene der de sover om natten. I vårt tilfelle betyr det som regel på soverommet vårt. Der har de en forventning om å være rolig og slappe av. Så kan de vennes til å være andre steder når de blir eldre og treningen går fint. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sprettballen skrev:

Spørsmålet er hvorfor det går fint noen ganger, mens andre ganger ikke. Har du sett om det er noe mønster? F.eks. at han reagerer på noen lyder utenfor? Eller at de gangene han ikke klarer seg så godt, så har du bomma på aktiviseringen i forkant? For mye eller for lite? Er det industrielt arbeid i nærheten av der du bor? Der kan det komme lyder som er skremmende eller som gjør han urolig. Er det forskjellige tider på døgnet han er alene hjemme, eller samme tid hver gang? Noen hunder som bare er vant med å være alene på dagen, kan reagere om de blir gått fra på kvelden f.eks.

Kanskje du kan prøve å ha på radio eller en rolig liste på spotify? For å evt. døyve ut lyder fra utenfor huset som han kan reagere på. 

Det er også et poeng å komme tilbake når hunden blir urolig enn å bare la den holde på. Når den bråker alene hjemme er det som regel et tegn på at den ikke håndterer det og skaper bare mer stress og dårlige assosiasjoner til å være alene. Det er også viktig å variere hvor lenge en er borte, slik at en ikke er borte lenger og lenger. 

Noen raser er tregere med å lære seg å være alene enn andre, og for noen er det en genetisk komponent som gjør de mer disponert for seperasjonsangst. Så det lureste du gjør, er å prøve å holde deg innenfor de rammene som hunden din tåler og gradvis pushe tiden. Jeg har god erfaring med å la valpene være alene der de sover om natten. I vårt tilfelle betyr det som regel på soverommet vårt. Der har de en forventning om å være rolig og slappe av. Så kan de vennes til å være andre steder når de blir eldre og treningen går fint. 

Takk for svar! Tror ikke han reagerer på lyder ute, i alle fall ikke som jeg har erfart.

 

Har alltid radio stående på, så det er han vant til. Prøver å variere når på døgnet han er alene, siden både jeg og samboer jobber tredelt turnus. Vi prøver å holde oss innenfor de rammene han tåler, og så heller øke derfra. Bare syntes det er veldig vanskelig når det er så varierende hvordan han takler det. Det eneste som kan være forskjellen er aktiviseringen i forkant. Føler han blir aktivisert «rimelig likt» før hver gang, men er jeg 100% ærlig med meg selv, så er det nok litt for lite aktivisering enkelte av de gangene det ikke går fullt så bra med alene hjemme treningen.

 

Skal bli flinkere der og øve mer. Tusen takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, anettehen skrev:

Føler han blir aktivisert «rimelig likt» før hver gang, men er jeg 100% ærlig med meg selv, så er det nok litt for lite aktivisering enkelte av de gangene det ikke går fullt så bra med alene hjemme treningen.

Skal bli flinkere der og øve mer. Tusen takk for tips!

Da høres det kanskje ut som du er inne på noe av årsaken :) Så tenker jeg det er viktig å ha i bakhodet at nå mens de er unge, så er det mye som skjer i kroppen. Hormonelle endringer slår gjerne ut i endringer i atferd, så det kan selvfølgelig også forklare noe. Når det gjelder aktivisering før hjemme alene, så synes jeg det er en god hjelp for de til å finne roen. Men når de blir eldre må de også tilvennes at de ikke alltid får lang tur før de skal være alene. Det har gått litt av seg selv med mine valper ettersom de har blitt eldre. Mine har fra de er små blitt tilvent at noen ganger jobber mor natt, og da skjer det lite aktivisering på dagtid. På den måten har de blitt gradvis forberedt på å tåle lengre perioder uten aktivitet i løpet av dagen noe som også gjør at de enklere klarer å slappe av alene hjemme over tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Sprettballen skrev:

Da høres det kanskje ut som du er inne på noe av årsaken :) Så tenker jeg det er viktig å ha i bakhodet at nå mens de er unge, så er det mye som skjer i kroppen. Hormonelle endringer slår gjerne ut i endringer i atferd, så det kan selvfølgelig også forklare noe. Når det gjelder aktivisering før hjemme alene, så synes jeg det er en god hjelp for de til å finne roen. Men når de blir eldre må de også tilvennes at de ikke alltid får lang tur før de skal være alene. Det har gått litt av seg selv med mine valper ettersom de har blitt eldre. Mine har fra de er små blitt tilvent at noen ganger jobber mor natt, og da skjer det lite aktivisering på dagtid. På den måten har de blitt gradvis forberedt på å tåle lengre perioder uten aktivitet i løpet av dagen noe som også gjør at de enklere klarer å slappe av alene hjemme over tid. 

Tusen takk for utfyllende svar på tråden! Vi skal bare fortsette og øve, med ekstra fokus på nok aktivisering i forkant:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg hadde samme erfaring med min engelske springer. Hun kunne greie åtte timer fint i lange perioder, men i andre perioder greide hun ikke tre før hun begynte å ule og pipe. Hun var også en sånn som ville være med overalt - en ordentlig dilter, jeg gikk aldri på do uten at hun satt utenfor døra og venta. 

Jeg har dessverre ikke noen fasit på hva som var årsaken, men for hennes del tror jeg det generelle trygghets- og stressnivået hadde sitt å si.

Min erfaring var at det ikke nødvendigvis alltid handlet om aktiviseringa i forkant, men mer hvorvidt hun følte seg trygg der hun var alene. I en av leilighetene vi bodde hadde vi store problemer, i den andre syns hun det var helt ok å være alene. På den ene hytta mi vekket jeg henne når jeg kom tilbake, på den andre sto hun klar til å bruse ut av døra når jeg åpnet den. 

Dette ga deg ikke så mye tips er jeg redd, men jeg ville bare fortsatt å gjøre ting så riktig som mulig. De gangene vi hadde setbacks gikk vi på med grundig og riktig trening - og det funka. Tok litt tid bare. Og siden valpen bare er 6 mnd ville jeg ikke vært veldig bekymra foreløpig. Springere er jo ekstremt sosiale og avhengige av folka sine, så de er ikke de enkleste å gå fra. Men med noen problemer innimellom gikk det ganske bra gjennom et langt hundeliv, og jo eldre hun ble jo bedre takla hun det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/5/2022 at 10:34 PM, Spretter skrev:

Jeg hadde samme erfaring med min engelske springer. Hun kunne greie åtte timer fint i lange perioder, men i andre perioder greide hun ikke tre før hun begynte å ule og pipe. Hun var også en sånn som ville være med overalt - en ordentlig dilter, jeg gikk aldri på do uten at hun satt utenfor døra og venta. 

Jeg har dessverre ikke noen fasit på hva som var årsaken, men for hennes del tror jeg det generelle trygghets- og stressnivået hadde sitt å si.

Min erfaring var at det ikke nødvendigvis alltid handlet om aktiviseringa i forkant, men mer hvorvidt hun følte seg trygg der hun var alene. I en av leilighetene vi bodde hadde vi store problemer, i den andre syns hun det var helt ok å være alene. På den ene hytta mi vekket jeg henne når jeg kom tilbake, på den andre sto hun klar til å bruse ut av døra når jeg åpnet den. 

Dette ga deg ikke så mye tips er jeg redd, men jeg ville bare fortsatt å gjøre ting så riktig som mulig. De gangene vi hadde setbacks gikk vi på med grundig og riktig trening - og det funka. Tok litt tid bare. Og siden valpen bare er 6 mnd ville jeg ikke vært veldig bekymra foreløpig. Springere er jo ekstremt sosiale og avhengige av folka sine, så de er ikke de enkleste å gå fra. Men med noen problemer innimellom gikk det ganske bra gjennom et langt hundeliv, og jo eldre hun ble jo bedre takla hun det. 

 

Takk for svar. Jeg håper bare det løsner snart, er så demotiverende at det varierer så veldig fra dag til dag. Vil bare at han skal ha det bra mens vi er borte… :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, et tips som kaaaanskje kan hjelpe: Jeg ga min en kjapp godbit (vi endte på et halvt knekkebrød) hver gang jeg gikk istedenfor kong eller andre distraksjoner som tok tid. Når jeg ga henne kong eller noe annet som tok tid, virket det som hun ikke forholdt seg til at hun var alene før den var ferdig - og da kom plutselig sjokket. Det var liksom bedre at hun var bevisst det faktum at vi gikk når vi faktisk gikk, og at det i det minste fantes noe bra ved det (ref. godis).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Spretter skrev:

Forresten, et tips som kaaaanskje kan hjelpe: Jeg ga min en kjapp godbit (vi endte på et halvt knekkebrød) hver gang jeg gikk istedenfor kong eller andre distraksjoner som tok tid. Når jeg ga henne kong eller noe annet som tok tid, virket det som hun ikke forholdt seg til at hun var alene før den var ferdig - og da kom plutselig sjokket. Det var liksom bedre at hun var bevisst det faktum at vi gikk når vi faktisk gikk, og at det i det minste fantes noe bra ved det (ref. godis).

 

Takk for tips!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ikke akkurat tips, men vi slet lenge med å venne hunden vår med å være hjemme alene. Vi startet fra han var liten med kun sekunder og holdt treningene korte, og økte sakte etterhvert. Men det var tungt og slitsomt, og treningen ga varierende resultater. I tider var vi fortvilte og demotiverte, og følte vi ikke kom noen vei. Men det blir bedre. Med tid, trening og tålmodighet så kommer resultatene. Så stå på, dere gjør en god jobb. Det blir bra til slutt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...