Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min klynker av smerte


Recommended Posts

Hunden min har det siste døgnet endret fullstendig atferd, hun skriker av smerte når hun legger seg på ryggen for å bli klappet, men også når vi ikke rører henne. Hun skjelver også unormalt mye. Hun har alltid vært kontaktsøkende og vil helst ligge tett ved siden av meg på sofaen, men nå vil hun bare ligge for seg selv på rommet sitt. Hun kommer heller ikke for å hilse på når jeg kommer hjem fra jobb, noe som er svært unormalt, da det som oftest er full jubel når jeg kommer hjem. Hun spiser som normalt, og er normal når vi er på tur. Har prøvd å kjenne på henne for å se om hun har vondt i magen/beina men da skriker hun ikke. går også fint å bli løftet. vet noen hva det kan være? det er snakk om en dansk svensk gårdshund på snart 6 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, ms1234 skrev:

Hunden min har det siste døgnet endret fullstendig atferd, hun skriker av smerte når hun legger seg på ryggen for å bli klappet, men også når vi ikke rører henne. Hun skjelver også unormalt mye. Hun har alltid vært kontaktsøkende og vil helst ligge tett ved siden av meg på sofaen, men nå vil hun bare ligge for seg selv på rommet sitt. Hun kommer heller ikke for å hilse på når jeg kommer hjem fra jobb, noe som er svært unormalt, da det som oftest er full jubel når jeg kommer hjem. Hun spiser som normalt, og er normal når vi er på tur. Har prøvd å kjenne på henne for å se om hun har vondt i magen/beina men da skriker hun ikke. går også fint å bli løftet. vet noen hva det kan være? det er snakk om en dansk svensk gårdshund på snart 6 år.

Her er det bare en ting og gjøre, avgårde til veterinær ASAP!  Både fordi det kan være noe alvorlig som må behandles snarest og fordi det er dårlig dyrevelferd og la hunden gå med store smerter ubehandlet.

  • Thanks 1
  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som skriker i smerte gjentatte ganger skal til dyrlegen snarest. Det kan være være hva som helst. At hunden ikke viser tegn til smerte hele tiden kan være fordi at smerten kommer og går, men det kan også være at den "tar seg sammen" når den går tur, hilser, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer de over., veterinær!  Men vil gjerne ha en oppdatering etter dere har vært der, om de fant ut av det.
Sånn ellers, så kjenner jeg det litt igjen med DSG (uregistrert) vi hadde, men hun var vesentlig gamlere (sikkert 12-13 år) når hun hadde vondt. Husker ikke akkurat hva det var, om det var forkalkninger i hofter/knær som førte til vond rygg, eller om det var forkalkninger i ryggen. Men det var ryggen som var vond. Like symptomer og "friskmeldinger" mellom slagene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, LinL skrev:

Signerer de over., veterinær!  Men vil gjerne ha en oppdatering etter dere har vært der, om de fant ut av det.
Sånn ellers, så kjenner jeg det litt igjen med DSG (uregistrert) vi hadde, men hun var vesentlig gamlere (sikkert 12-13 år) når hun hadde vondt. Husker ikke akkurat hva det var, om det var forkalkninger i hofter/knær som førte til vond rygg, eller om det var forkalkninger i ryggen. Men det var ryggen som var vond. Like symptomer og "friskmeldinger" mellom slagene. 

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, ms1234 skrev:

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Jeg ville nok fått hunden undersøkt noe mer ja, hvis det ikke har blitt noen endring til det bedre, siden du skrev første innlegg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Er hun fremdeles dårlig? Fikk du ikke medisin eller noe som helst? 

Hun er fremdeles dårlig ja, hun klemte på analkjertlene, så hun tror det er der problemet ligger. Men synes det er merkelig at hun ikke viser tegn til bedring

  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, ms1234 said:

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Hvis du sier noe om hvor i landet du holder til, er det kanskje noe soniser som vet om gode dyrleger. Det er stor forskjell på erfaring og hva de er gode på. En erfaren dyrlege, eller et veterinærkontor som også har fysio/kiropraktor eller liknende, kan kanskje kjenne/finne mer. 

Fikk du med noe "beskjed" hjem fra veterinær. Ting dere skulle prøve ut eller følge med? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, ms1234 said:

Hun er fremdeles dårlig ja, hun klemte på analkjertlene, så hun tror det er der problemet ligger. Men synes det er merkelig at hun ikke viser tegn til bedring

Høres rart ut. Min familie hadde en hund som ble utrolig dårlig pga. analkjertlene, men etter å ha fått dem tømt så ble han synlig bedre med en gang. Var det det vet gjorde? Tømte dem? 

Jeg synes det er dårlig arbeid å ikke si noe om problemet, ingen medisinering eller annen behandling, ingen info om hva som er galt og hva slags bedring du kan forvente, eller når du må ta kontakt dersom det ikke blir bedring. Det er dårlig gjort med tanke på en hund med smerter, og dårlig gjort med tanke på en eier som bekymrer seg.

Nå er det kveld, men dersom hun fremdeles er dårlig i morgen tidlig, så ville jeg absolutt fått en second opinion. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vår hund ble akutt slapp for en tid tilbake.  Ville ikke hilse, lå mye, skalv og virket daff noen dager, men han ville ut på tur.  Vi tenkte det ville gå over så vi så det an noen dager, men så ble han brått veldig mye værre.  Han ville plutselig verken spise eller drikkke og fikk høy feber.  Hastet til dyrlegen som tok røntgen av magen.  Og jammen hadde han ikke spist noe han ikke burde.  En stor plastikkting stod fast i magen.  Han ble operert og etter to tre dager var han sitt gamle jeg igjen.  Like glad i kos som alltid, kontaktsøkende og matglad.

Ta deg en tur til en dyrlege med mulighet for røntgen er mitt tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...