Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden min til å ikke reagere på hunder som bjeffer gjennom gjerde?


Fadia
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en glad labbisgutt som er veldig flink å passere andre hunder og har aldri vist tegn til aggresjon i møte med andre hunder ellers. Men når hunder som er i inngjerdet hage bjeffer virker han redd og begynner å pipe og drar mot de. Han reagerer ikke sånn når andre hunder bjeffer på tur, kun når de er inngjerdet i egen hage. Idag bjeffet han tilbake, noe han ikke har gjort før. Den utagerende hunden bak gjerde bjeffet brått så både jeg og hunden min skvatt til og jeg reagerte med å skape avstand uten å gjøre noe stort. Det var litt trafikkert i det område, så var litt begrenset. Jeg vet ikke om det var riktig reaksjon fra min side. Jeg forsøkte å distrahere han, noe som funket til en viss grad, men så var det på igjen selv om vi gikk lengre og lengre bort fra den andre hunden. Hvordan ville dere gått frem for å trene på at andre hunder som bjeffer gjennom gjerde bryr vi oss ikke om? Problemet er ofte at man ikke kan forutsi før de plutselig er der og bjeffer for full hals. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hmm godt spørsmål. Det jeg tror jeg ville ha gjort, ville være å trene på å gå forbi inngjerdete hager uten hunder i. Men da må man så klar vite at det ikke bor noen med hund der, slik at dere ikke plutselig blir skremt. Etter det så ville jeg ha trent på å passere inngjerdet hager med hunder i, men på god avstand hvor hunden min ikke reagerer. Om det betyr på andre siden av gaten, eller mange meter før. Etterhvert som vi passerer uten at hunden min reagerer, så ville jeg ha minsket avstanden gradvis, fremdeles slik at han ikke reagerer. Til slutt vil jeg anta etter mye trening og passering at han ikke vil reagere. Men det kan så klart ta tid.

Man kan også i tillegg til å trene på passeringer prøve kinderegg metoden, hvor du står på god nok avstand hvor han ikke reagerer på hundene, å belønne han hver gang han ser bort på hunden bak gjerdet. Etter hvert vil han assosiere den andre hunden bak gjerdet med at han får godbit hos deg. Så i stedet for å bjeffe tilbake på den andre hunden, så snur han heller oppmerksomheten bort mot deg og venter på noe godt.

Det vanskelige er jo kanskje å få satt opp slike treningssituasjoner. Det beste hadde jo vært om man kjente noen med en hund som ikke reagerer på andre bak gjerde, og så trene på å gå forbi der. Man kan jo få tilbakefall i treningen om man går forbi en inngjerdet hage en dag, og så plutselig kommer en hund og skremmer dere igjen. Men jeg ville nok ha gjort det samme som deg hvis det hadde skjedd, å prøvd å skapt avstand uten å gjøre så veldig stor reaksjon ut av det, og prøve å distrahere med godbiter om jeg har med.

Man kunne kanskje også, om mulig, hvis dere går forbi og plutselig blir skremt hvor hunden reagerer med bjeffing, å få avstand, gå et stykke tilbake eller forbi, roe hunden litt, og så prøve å passere igjen på andre siden av gaten med nok avstand slik at hunden din ikke bjeffer eller blir redd når dere passerer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...