Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Da livssituasjonen endelig tillater det, er jeg nå på utkikk etter egen hund, men er svært usikker på rase!

Jeg er vokst opp med Golden og elsker gemyttet, gleden, vennligheten og generelt at den er så ukomplisert. Likevel kunne jeg tenke meg en hund som er litt mer «på» og førerglad enn golden og lignende raser. Min golden er snill som dagen er lang, men veldig selvstendig og selektiv hørsel ;)

Ønsker ikke en like høy-intensiv som BC eller andre rene brukshunder, men en mellomting hadde vært ideelt. Jeg synes det er veldig morsomt å trene med scaefer, BC og andre intensive hunder, men er redd for at jeg ikke har kapasitet til å håndtere så energiske hunder i hverdagen. Har inntrykk av at gjeterhunder er noe mer «avhengig» av eieren sin, og det passer egentlig fint, er ikke ute etter en overdrevent selvstendig hund. Men føler at jeg som regel har begrenset med mulighet for å imøtekomme det daglige aktivitetsbehovet til disse rasene. 
 

Det kanskje aller viktigste momentet er at hunden må gå overens med hester! I en typisk hverdag vil hunden være med i stallen, kunne luske rundt i stallen men holde seg nær eier (altså helst ikke en veldig selvstendig hund som legger avgårde på egne ekspedisjoner og jakter høns) og gå løs på tur uten å løpe etter andre mennesker, hester, sauer osv. Tenker derfor at jakthund er mindre aktuelt.

Har tenkt mye på flat coated retriever, men blir usikker pga faren for kreft og andre sykdommer. Har også vurdert sveitsisk gjeterhund men dette er en rase jeg bare har lest om, har ikke personlig erfaring med den. Størrelse er ikke så farlig, men med tanke på at den må kunne holde tritt med hestene på tur bør den jo ha noe beinlengde hverfall. Bor i Nord-Norge så litt pels er gjerne greit men ikke et krav. 
 

Jeg er selvfølgelig veldig klar over at egenskapene jeg er ute etter varierer mellom individer og er veldig avhengig av trening! Likevel er det jo noen generelle egenskaper som er mer fremtredende hos enkelte raser, så er ute etter å høre om noen har tanker eller erfaringer som kan være relevant for meg! :)

Skrevet

Når du skriver hestevennlig hund, så tenker jeg med en gang på dalmatiner. Vi hadde dalmatiner som stallhund den gangen jeg drev på med hester. Og for en naturlig rolig måte å omgå hester var helt fantastisk å se på. De krever gjerne å få på seg litt klær hvis det blir kaldt, men det er vel ikke noen problem? Ellers så er det en sprek rase, som aldri hadde problemer med å holde tritt med hestene på tur. 
Verd å sjekke opp ?

 

Skrevet

Hvis du liker gjeterhunder, men ikke vill ha de med stor G, så kanskje collie, korthåret, hadde vært noe for deg? Lange nok ben til å henge med på tur. Førerorientert, men ikke like intens som BC. Virker som en god allrounder.

Ang flat er helse absolutt et aber, de blir ikke så kjempe gamle dessverre. En god flat er virkelig en fin hund, også en "allrounder". Samtidig er det mye hund, spesielt hannhundene. Hvis de ikke blir oppdratt synes jeg de virker som mye mer krevende å ha enn en brukshund med stor B. Det kan bli MYE hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...