Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg - hestevennlig hund


Hannautenh
 Share

Recommended Posts

Hei!

Da livssituasjonen endelig tillater det, er jeg nå på utkikk etter egen hund, men er svært usikker på rase!

Jeg er vokst opp med Golden og elsker gemyttet, gleden, vennligheten og generelt at den er så ukomplisert. Likevel kunne jeg tenke meg en hund som er litt mer «på» og førerglad enn golden og lignende raser. Min golden er snill som dagen er lang, men veldig selvstendig og selektiv hørsel ;)

Ønsker ikke en like høy-intensiv som BC eller andre rene brukshunder, men en mellomting hadde vært ideelt. Jeg synes det er veldig morsomt å trene med scaefer, BC og andre intensive hunder, men er redd for at jeg ikke har kapasitet til å håndtere så energiske hunder i hverdagen. Har inntrykk av at gjeterhunder er noe mer «avhengig» av eieren sin, og det passer egentlig fint, er ikke ute etter en overdrevent selvstendig hund. Men føler at jeg som regel har begrenset med mulighet for å imøtekomme det daglige aktivitetsbehovet til disse rasene. 
 

Det kanskje aller viktigste momentet er at hunden må gå overens med hester! I en typisk hverdag vil hunden være med i stallen, kunne luske rundt i stallen men holde seg nær eier (altså helst ikke en veldig selvstendig hund som legger avgårde på egne ekspedisjoner og jakter høns) og gå løs på tur uten å løpe etter andre mennesker, hester, sauer osv. Tenker derfor at jakthund er mindre aktuelt.

Har tenkt mye på flat coated retriever, men blir usikker pga faren for kreft og andre sykdommer. Har også vurdert sveitsisk gjeterhund men dette er en rase jeg bare har lest om, har ikke personlig erfaring med den. Størrelse er ikke så farlig, men med tanke på at den må kunne holde tritt med hestene på tur bør den jo ha noe beinlengde hverfall. Bor i Nord-Norge så litt pels er gjerne greit men ikke et krav. 
 

Jeg er selvfølgelig veldig klar over at egenskapene jeg er ute etter varierer mellom individer og er veldig avhengig av trening! Likevel er det jo noen generelle egenskaper som er mer fremtredende hos enkelte raser, så er ute etter å høre om noen har tanker eller erfaringer som kan være relevant for meg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skriver hestevennlig hund, så tenker jeg med en gang på dalmatiner. Vi hadde dalmatiner som stallhund den gangen jeg drev på med hester. Og for en naturlig rolig måte å omgå hester var helt fantastisk å se på. De krever gjerne å få på seg litt klær hvis det blir kaldt, men det er vel ikke noen problem? Ellers så er det en sprek rase, som aldri hadde problemer med å holde tritt med hestene på tur. 
Verd å sjekke opp ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker gjeterhunder, men ikke vill ha de med stor G, så kanskje collie, korthåret, hadde vært noe for deg? Lange nok ben til å henge med på tur. Førerorientert, men ikke like intens som BC. Virker som en god allrounder.

Ang flat er helse absolutt et aber, de blir ikke så kjempe gamle dessverre. En god flat er virkelig en fin hund, også en "allrounder". Samtidig er det mye hund, spesielt hannhundene. Hvis de ikke blir oppdratt synes jeg de virker som mye mer krevende å ha enn en brukshund med stor B. Det kan bli MYE hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...